Vil gjøre muligheten for digitale generalforsamlinger permanent

2020 ble unntakstilstandens år hvor smittevernet tvang arrangementer og møter over på digitale plattformer.

Blant annet ble det åpnet for at årsmøter og generalforsamlinger i borettslag og sameier kunne gjennomføres via nettet.

Ifølge Obos førte digitaliseringen til at den gjennomsnittlige oppslutningen om møtene økte fra 10–20 prosent og opp til 40 prosent i enkelte borettslag.

Regjeringen varslet i sommer at de vurderte å gjøre ordningen permanent.

– Enklere og effektivt

Fredag legger kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) forslaget fram for Stortinget.

Den midlertidige regelendringen utløp i november, men nå vil Astrup gjeninnføre den som en permanent ordning.

– Det er ikke bare under en pandemi det er behov for å kommunisere enklere og mer effektivt. Adgangen til å avholde digitale møter i borettslag og sameier skal derfor bli permanent, sier Astrup til NRK.

Dersom forslaget får flertall, blir det opp til borettslagene og sameiene om de vil droppe wienerbrød og diskusjon på samfunnshuset til fordel for skriftlig meningsutveksling og avstemming eller videokonferanse.

– 2020 var et testår. Mange har gjort seg erfaringer om hva de vil ta med seg videre. Gjennom året har mange også blitt vant til å gjennomføre møter digitalt, sier Astrup.

– Digitalt utenforskap

Pensjonistforbundet er skeptisk til at det nå blir lettere å droppe fysiske møter når beslutninger skal tas.

– Jeg bor selv i et borettslag med mange eldre og fjorårets generalforsamling ble veldig amputert fordi de eldste ikke fikk mulighet til å være med. Selv om man generelt så en større oppslutning i fjor, så var nok dette som følge av at de som lever digitalt syntes det var praktisk og greit. Men jeg frykter at de godt voksne var nok dessverre falt fra, sier generalsekretær Harald Olimb Norman til NRK.

Norman mener man må ta utgangspunkt i at en generalforsamling først og fremst foregår fysisk, og at et digitalt møte kun er et alternativ dersom det ikke er mulig å møtes fysisk.

– Det digitale utenforskapet blir sterkere og mer synlig. Man føler seg litt mobbet og diskriminert.

Norman spør seg også om et nettbasert møte er godt nok når man skal diskutere krevende saker i et borettslag.

– Selv opplevde jeg at to omfattende saker måtte utsettes i fjor fordi de var vanskelige å gjennomføre via Teams. En årsmelding og et regnskap kan sikkert enkelt godkjennes digitalt, men når man skal diskutere store låneopptak eller andre viktige saker, kan det bli krevende.

Også det sosiale aspektet som følger med å møte naboene bør tas med i betraktningen, mener Norman.

– Mange borettslag har ofte et hyggelig lag i forlengelse av generalforsamlingen hvor man kan møtes og snakke sammen. Det er jo en del av det å bo i et fellesskap.

Frykter styrene får mer makt

Førsteamanuensis i samfunnsvitenskap ved OsloMet Dag Flater Hwang frykter digitale møter vil flytte makten fra beboerne til styrene og forretningsførerne.

– De mulighetene de har til manipulasjon eller påvirkning øker ved at de kan styre mye gjennom elektroniske systemer som gir mye mindre mulighet for diskusjon. Det gjør det lettere for dem å ta seg til rette, noe vi dessverre har sett har vært en utvikling de siste årene, sier Hwang.

– Fra erfaringene i 2020 kjenner jeg til flere tilfeller, der styret «sensurerte vekk» eller omformulerte forslag innsendt av eierne, når det skulle tilpasses elektronisk.

Mens noen har gjennomført møtene i sanntid via nettvideotjenester, har andre spredt generalforsamlingen utover flere dager via skriftlig diskusjon på nettet.

– Det blir ikke en reell deltakelse når det foregår digitalt. En normal generalforsamling er at man møtes for å treffe beslutninger. Hvis alle sitter sammen og møtes elektronisk, så er problemene litt mindre, sier Hwang og legger til:

– Men her foreslår man å innføre et system hvor man kanskje over flere dager eller en uke skal gjennomføre generalforsamlingen. Skal du få ordentlig oversikt over diskusjonen og argumenter, så risikerer du å måtte følge med over en hel uke. Det blir minst like tidkrevende som å sitte på en fysisk generalforsamling i et par timer.

Tror på økt deltakelse

Astrup sier til NRK at styrene har ansvar for å sørge for at alle kan delta i beboerdemokratiet.

– Vi er opptatt av at ingen skal føle på utenforskap. Det går an å finne mellomløsninger. Fysiske møter kan også strømmes digitalt. Hensikten med dette er å legge opp til mer deltakelse – ikke mindre, sier Astrup.

– Men jeg tror de aller fleste eldre er ganske oppegående på digitale verktøy, enten det gjelder smarttelefoner eller bruk av nettbank.

Det pågår et større arbeid i departementet for å gjør lovverket og reglene teknologinøytrale, derfor vil ikke Astrup gå med på å definere digitale møter som en sekundærløsning.

– Hvert enkelt borettslag må selv finne ut av om de vil ha møte i sanntid, over flere dager eller hva slags teknologiske løsninger de vil bruke. Det skal ikke vi detaljstyre. Det er en rivende teknologisk utvikling, og vi må ha et lovverk som tar høyde for det, sier Astrup.

Han er ikke bekymret for at styrene oppfatter at de får mer makt til å forme og endre beslutninger i borettslagene.

– Dette gir dem ikke større rett til å styre agendaen eller påvirke utfallet av saker. Det finnes sikkert eksempler der styret tar til seg en større rolle enn de kanskje burde, men det skjer uavhengig av møteform. Digitale møter skal åpne for at flere kan delta. Det er i seg selv bra for beboerdemokratiet.