Fem spørsmål og svar etter Hauglies redegjørelse

Hopp til innhold

1. Hva var det viktigste som kom ut av dagens redegjørelse?

At det kom en uforbeholden unnskyldning fra Stortingets talerstol, og at de som er rammet skal få økonomisk og juridisk bistand.

At statsråden holder fast ved sin tidslinje: De viktigste punktene i den linjen er feiltolkningen som skjedde i 2012, og at hun som statsråd først ble varslet i desember 2018 om sakene som gjaldt kortvarige opphold i utlandet. Videre sier Hauglie at hun først i august/september 2019 ble varslet om at feilen også omfattet langvarige opphold, og dermed fikk det alvoret vi i dag kjenner.

Hauglie varslet også en ekstern gransking som skal «snu alle steiner» når det gjelder å forklare hvordan en slik skandale kunne skje, med frist innen våren 2020.

2. Er det noe som har endret seg etter redegjørelsen?

Det kom fram en del flere detaljer om den formelle saksgangen som skjedde forut for innføringen av den famøse EØS-forordningen i juni 2012. Det er interessant å merke seg at det er Nav som har ansvaret for lovtolkningen i slike sammenhenger, men at det ikke er noe innebygd kontrollsystem, for eksempel fra departementets side for å kvalitetssikre tolkningen. Det er det rettssystemet som skal ta seg av. Og som denne saken viste, skjedde det først da jurister med god kompetanse og erfaring med EU-rett bidro til riktig lovforståelse i Trygderetten. Her sa statsråden at det er behov for å innføre nye mekanismer for å unngå lignende feil i framtida.

Det kom også fram i Stortinget i formiddag, der Rødts Bjørnar Moxnes var særlig aktiv, at den feilaktige praksisen med dom og fengsling fortsatte i noen tilfeller også etter at statsråden hadde slått alarm. Haugli påpekte da at departementet hadde varslet påtalemyndigheten og hun pekte på Riksadvokaten for ytterligere svar på det spørsmålet.

LES OGSÅ: Dette er trygdeskandalen

3. Hvorfor har ingen måttet gå ennå?

Fordi det er for tidlig til å konkludere. Et annet poeng er også at svikten synes kollektiv, at både domstoler, påtalemyndighet, forsvarere, forvaltning, departement, regjeringen (både Solberg- og Stoltenberg-regjeringene), Stortinget og mediene har sviktet. Dermed blir ansvaret også lett pulverisert.

4. Hvor utrygt sitter Anniken Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng?

Ingen kan utelukke at saken får konsekvenser. Det sentrale for statsråden er om den videre granskingen vil avdekke forhold som tilsier at hun burde reagert tidligere. Her har det så langt blitt pekt på omfattende korrespondanse med EFTAS overvåkingsorgan ESA fra 2015 til 2017, og arbeidet med Stortingsmelding om Trygdeeksport fra 2017. Arbeiderpartiet argumenterer sterkt for at det i disse og flere andre saker burde ha blitt avdekket feil lovfortolkning, og at statsråden og departementet har vært for passive.

5. Hva er veien videre i oppvasken av denne saken?

Nå vil Stortinget sende redegjørelsen til komitebehandling med høringer, og spørsmål om saken fra Kontrollkomiteen til departementet. Regjeringen vil, som varslet i dag, oppnevne eksterne granskere. Her vil opposisjonen ha et ord med i laget om mandat og sammensetning. Dette vil bli avklart i en dialog de nærmeste dagene.

Det vil bli satt i gang ulike tiltak som så raskt som mulig skal gi oppreisning til de som er utsatt for feil behandling. Flere av de berørte etater og myndigheter har satt i gang egne prosesser og utredninger i tråd med sine oppdrag:

Internrevisjonen i Nav om det som har skjedd i forvaltningen.
En egen innsatsstyrke i Nav er også i gang med å kontakte alle berørte.
Riksadvokaten har varslet at Gjenopptakelseskommisjonen skal gå gjennom de sakene som har ført til dommer og fengsling i rettsapparatet.

Feil praksis av EUs trygdeforordning

Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.

27. november 2018
Blir orientert
Nav gir Arbeids- og sosialdepartementet ei foreløpig orientering om brevet Trygderetten sende 19. november om feil praktisering av EUs trygdeforordning.
18. desember 2018
Saker sett på vent
Alle klagesaker om fleire korte opphald i EØS-området blir sette på vent medan ein prøver å forstå regelverket.
20. desember 2018
Brev frå Nav
Departementet blir formelt orientert om at Trygderetten vurderer å sende spørsmål om korleis Nav praktiserer artikkel 21 i EUs trygdeforordning til EFTA-domstolen.
18. januar 2019
Møte mellom Nav og departementet
Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om saka i eit møte.
24. januar 2019
Brevveksling mellom Nav og departementet
Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei ber direktoratet gjer greie for praksisen til etaten og vurdere om forståinga av artikkel 21 er i tråd med forordninga. Same dag sender Nav eit brev til departementet der dei skriv at dei vil gjere endringar i korleis dei tolkar artikkel 21 i framtida.
22. februar 2019
Uformell kontakt
Arbeids- og sosialdepartementet sender ein e-post til Nav for å orientere om at det kjem eit brev i mars.
25. februar 2019
Set saker på vent
Den delen av Nav som jobbar med å avdekke og anmelde trygdesvindel seier at dei set saker med nordmenn som har vore på korte opphald i EØS-området på vent.
5. mars 2019
Departementet sender brev
Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei gir tilslutning til den nye praksisen som går ut på at ein ikkje skal stanse eller avslå støtte når nordmenn er midlertidig i eit anna EØS-land.
14. mars 2019
Ny praksis
Dei tilsette i Nav får beskjed om den nye praksisen, og blir bedne om å setje saker der støtte blir kravd tilbake på vent.
23. april 2019
Siste politimelding
Nav sender den siste politimeldinga om trygdesvindel basert på gammal praksis til påtalemakta. Denne blei kjent for Arbeids- og sosialdepartementet først 25. oktober 2019.
21. juni 2019
Brev frå Nav
Nav sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet om korleis dei har endra praksis for ulike typar støtte.
30. august 2019
E-post frå Nav
Nav sender ein e-post til Arbeids- og sosialdepartementet der dei orienterer om at feiltolkinga kan omfatte fleire saker enn det ein har trudd tidlegare. I den interne gjennomgangen i Nav kjem det fram at artikkel 21 heller ikkje har vore vurdert ved lengre midlertidige opphald i andre EØS-land.
2. september 2019
Nav ber om møte
I ein e-post frå Nav skriv dei at dei treng eit møte med Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet får for første gong vite at folk kan ha sona i fengsel på grunn av feil praksis av regelverket.
13. september 2019
Møte mellom Nav og departementet
Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om status i saka. Men dei var framleis usikker på om lova var brukt feil, og seier dei vil be påtalemakta om pågåande saker lbir sett på vent.
16. september 2019
Siste rettssak
Den siste saka som er basert den gamle tolkinga av lova går for retten.
17. - 19. september 2019
Brev til politiet
Nav sender brev til alle politidistrikta der dei ber om at saker som er melde, men der det ikkje er teke ut tiltale, blir sette på vent.
26. september 2019
Kontakt med Riksadvokaten
Nav har ein uformell kontakt med Riksadvokatembetet om saka. Riksadvokaten får det formelle varselet om feilen i oktober.
18. - 25. oktober 2019
Møter mellom Nav og departementet
Mellom 18. og 25. oktober har Nav og Arbeids- og sosialdepartementet tre møter for å få ei avklaring på korleis lovverket skal tolkast. På det siste møtet deltek Nav-direktør Sigrid Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
27. oktober 2019
Brev frå Nav
I eit brev Nav har sendt til Arbeids- og sosialdepartementet konkluderer dei med at tidelegare lovtolking av forordninga ikkje har vore rett, uavhengig av lengda på opphaldet.
28. oktober 2019
Brev frå Trygderetten
Trygderetten sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei gjer greie for sakene dei har behandla etter at forordninga blei sett i kraft i 2012.
29. oktober 2019
Brev frå departementet
Arbeids- og sosialdepartementet sender brev til Nav der dei orienterer om korleis dei skal følge opp saka for å rette opp i dei feila som er gjort.
4. november 2019
Brev frå ESA
ESA sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei ber om ei utgreiing av tolkinga av artikkel 21 i EUs trygdeforordning, og korleis denne er praktisert.
5. november 2019
Stortinget blir orientert
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie orienterer Stortinget om trygdeskandalen. Ho varslar også ei ekstern gransking av det som har skjedd.
8. november 2019
Granskingsutval
Professor i Europa-rett ved UiO, Finn Arnesen, skal lede et granskingsutval på sju personar som skal finne ut korleis reglene kunne bli tolka feil.
19. november 2019
Visste om straffesaker
I et brev frå arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det frem at Nav allerede i februar var klar over at trygdeskandalen omfatta straffesaker.
25. november
Raudt fremmer mistillit
Raudt-leder Bjørnar Moxnes gjør det klart at partiet fremmer mistillitsforslag mot Anniken Hauglie. Når Stortinget stemmer over forslaget 27. november, er det berre Moxnes som stemmer for.
28. november 2019
Ber alle statsrådar gjennomgå
Statsminister Erna Solberg ber alle statsrådane i regjeringa om å gå gjennom sine departement og underliggande etatar for å sjekke om de har tolka EØS-regelverket galt.
4. desember 2019
Ytelsesdirektør i Nav går av
Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør etter trygdeskandalen. Bjørn Lien, daverande direktør for Nav Innlandet, overtek etter Monland.
5. desember 2019
Brev hamna i skuff
I eit brev som blei sendt frå Nav til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, men som først blei oversendt Stortinget nå, drøftar Nav forholdet mellom norsk lov og EUs trygdeforordning artikkel 21. Nav ber om ei tilbakemelding på sin tolking og praksis, men brevet blir i staden liggjande i ein skuff. – Eg beklagar overfor dei som er råka, seier Anniken Hauglie.
17. desember 2019
Opprettar ny nemnd
Statsminister Erna Solberg seier på si halvårlege pressekonferanse at regjeringa opprettar ei ny nemnd som skal behandle eventuelle klager på erstatningskrav som spring ut av saka.
6. januar 2020
Minst 78 personar feilaktig dømde
Ei ny oversikt frå Setteriksadvokaten viser at 78 personar truleg er feilaktig dømde i trygdeskandalen. Samstundes opplyser han at talet kan vere høgare.