Her gjemte eksmannen regningene: Slik startet Hildes gjeldsmareritt

– Det ble veldig svart, sier Lundestad.

Lånene hadde hun ikke tatt opp selv, men det hjalp lite. Hun forteller om saken for å advare andre om de strenge kravene til oppbevaring av BankID og passord. Selv tre år etter at det startet, sliter hun:

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Det har vært noen veldig tunge perioder. Og så karrer man seg opp igjen, sier Lundestad.

Hun oppdaget bedrageriet ved en tilfeldighet.

– Jeg rydder på et lite kott, og under noen planker ser jeg noe som ser ut som søppel. Det viser seg å være mange brev, i både mitt og min daværende mann sitt navn. Jeg trengte ikke åpne brevene, for jeg kjente bare at noe er gæernt, sier Hilde Lundestad.

Dette er sommeren 2015. Lundestad ringer mannen. Det blir stille i telefonen noen sekunder, før han forteller.

– Han sier han er i «deep shit», sånn helt direkte gjengitt. Og da kommer han hjem etter hvert og legger en del av kortene på bordet, sier Lundestad.

Den tidligere ektemannen, som hun var gift med i 14 år og har fire barn sammen med, hadde lurt henne siden 2013. To ganger dro Lundestad til politistasjonen i Fauske før hun tok mot til seg den tredje gangen, og anmeldte sin aller nærmeste.

Forfalsket lønnsslipper og brev

– Jeg oppbevarte BankID-brikken i en skuff og passordene hadde jeg skrevet ned i en almanakk, sier Lundestad.

Ved å bruke hennes BankID-brikke og passord fikk mannen tatt opp tre lån hos Bank Norwegian og DNB. Gjelden steget 320.000 kroner, og fordi renter og avdrag ikke er betalt, er ikke Lundestad kredittverdig lenger. Dermed får hun ikke lån til nytt hus eller bil.

– All lykken og harmonien er knust og ødelagt. Det er vanskelig fordi jeg sitter på et venterom, sier Lundestad om livet før og etter at hun fant ut av gjelden.

Mannen ble i en tilståelsesdom i februar i år dømt til fengsel i 45 dager for blant annet ID-tyveri og bedrageri. Han ble også dømt for å ha forfalsket flere e-poster, brev og lønnsslipper.

Hilde oppdaget aldri lånene og at de gikk til inkasso som ble trukket på lønna hennes. Hun fikk noen signaler, men de ble tilbakevist: Mannen hadde nemlig forfalsket lønnslippene, slik at lønnstrekket var borte. Han hadde også skrevet flere brev der han utgir seg for å være en advokat, Finansklagenemnda og inkassoselskapet Lindorf. Alt for å berolige ektefellen om at hun ikke hadde problemer.

– Det er veldig proft. Både språket og logoene på brevene. Men det viser seg jo at det bare er klipp og lim, sier Lundestad.

NRK har sett dokumentasjon på dette, samt brev mannen sendte til bankene etter at han la kortene på bordet: For på et tidspunkt innrømmet mannen også bedrageriet overfor bankene i to e-poster, der han ba dem om å overføre lånene til ham.

Dette hjalp ikke. Bankene og deres inkassoselskaper har i tre år holdt Hilde Lundestad ansvarlig.

Mannen skriver i en e-post til NRK:

– Jeg innrømmet mine forhold for politiet og fikk tilståelsesdom. Jeg anser meg som ferdig med saken, har sonet min dom og er dømt til å betale erstatning til Lundestad. Jeg gjorde en stor tabbe, og ønsker bare at jeg og min familie skal komme oss videre i livet, skriver mannen.

Hilde har ikke fått utbetalt erstatningen på 154.000 kroner.

– Jeg var ikke klar over at det kunne være sånn at jeg kunne bli heftet med de lånene videre. Det hadde jeg egentlig ingen tanke og informasjon om, sier Lundestad.

DNB beklager

DNB sier vi trolig vil se flere saker fremover der folk blir lurt av sine nærmeste, via BankID. Nettavisen har i flere saker omtalt liknende saker der folk blir lurt, men likevel må sitte med ansvaret for dyre lån etter en dom.

Bank Norwegian vil ikke kommentere saken overfor NRK og sier den ikke er ferdigbehandlet. Advokaten til Hilde Lundestad sier de ble tilbudt et forlik denne uken. Det innebar et stort tap, og Lundestad er nå innstilt på å gå til rettssak mot banken.

DNB legger seg flate, etter tre år. De forklarer at de ikke har vært klar over problemene Hilde Lundestad har hatt og dommen som har kommet for 10 måneder siden.

– Gjelder ikke alle disse sakene at et inkassoselskap fører kravet for dere. Da vil det jo være potensielt mange saker og dommer dere ikke får vite om?

– Ja, og det må vi gå opp nå. Hvorfor vi ikke har fått den informasjonen tidligere og hvorfor ikke vårt krav ble slettet med den dommen og tilståelsen. For det som hvert fall er sikkert er at det ikke er denne kvinnen som har tatt opp dette lånet, og da blir det helt feil at Lindorf skal kreve pengene fra henne, sier Even Westerveld, kommunikasjonsdirektør i DNB.

DNB vil nå kjøpe kravet tilbake fra inkassoselskapet og ordne opp i saken.

– Jeg vil egentlig bare si unnskyld for at vi ikke har tatt tak i dette tidligere og rettet kravet der det hører hjemme. Og vi vet ikke helt hvorfor det ikke har vært slettet tidligere. Det skal vi finne ut av. Men påkjenningen hun har hatt er vi lei oss for, sier Westerveld.

– Forstår at det kan høres urettferdig ut

Bank Norwegian, som altså ikke vil uttale seg om saken, har bedt NRK snakke med BankID.

– Generelt så ser vi at det er lite svindel med BankID, men det vi ser er folk som er uforsvarlig med BankID eller kodebrikken sin, sier kommunikasjonssjef for BankID, Hanne Kjærnes, i Vipps AS.

– I denne saken er det en rettskraftig dom som slår fast blant annet bedrageri og ID-tyveri?

– Hvis det er sannsynlig at man har vært uforsiktig med BankID eller passord, så er det den som eier BankID som står ansvarlig for det lånet. Selv om det er en rettskraftig dom mot den personen som har lurt deg, sier Kjærnes.

– Det kan høres urettferdig ut?

– Jeg forstår at det kan høres urettferdig ut, samtidig er det også tydelig i denne avtaleinngåelsen at BankID er personlig og heller ikke skal deles med noen, sier Kjærnes.

Det finnes ikke fullstendige tall på hvor mange som har tapt penger etter at deres BankID har blitt misbrukt. Kjærnes sier de jobber for å få på plass dette.