PST har i mangelen på empiriske studier av radikalisering undersøkt et representativt utvalg av personer som har vært i sikkerhetsjenesten sitt søkelys før de ble radikalisert.
Av alle som er blitt radikaliserte er 18 prosent av dem konvertitter.
PST anslår at det er rundt 3000 muslimske konvertittar i Norge. Sikkerhetstjenesten mener funnene de har gjort i rapporten bekrefter det bildet de allerede har av ekstrem islamisme i Norge.
Sårbare for rekruttering
Felles for mange av dem som konverterer er at de har mistet sin tilknytning til samfunnet. Mange har allerede vært involvert i kriminelle miljøer.
– Dette er unge menn med lav utdanning og løs tilknyting til arbeidslivet. Vi har samlet og undersøkt informasjon PST hadde om enkeltpersoner, sier Martin Bernsen, informasjonssjef i PST til NRK.
VIKTIG KUNNSKAP: Leder i Minotank Linda Noor sier PST-rapporten gir viktig kunnskap som vil være sentral i forebyggingsarbeidet videre.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixLeder i Minotank, Linda Noor, sier rapporten gir viktig kunnskap om miljøer det har vært forsket lite på nasjonalt.
– Konvertitter har et større behov for å markere seg og vise sin «muslimhet overfor sine trosfeller. De har ofte en mer turbulent livssituasjon som gjør dem mer sårbare for å bli radikaliserte, sier Noor.
Minotank-lederen tror jihadistmiljøenes virker tiltalende på personer som kjenner på en manglende følelse av tilhørighet.
– De blir tilbudt en form for status som de ikke har i det norske samfunnet. Når sosialt marginaliserte personer får en lovnad om at de kan gjøre en viktig rolle og påvirke historien, takker de ikke nei.
NY RAPPORT: Benedicte Bjørnland i PST kunne avduke den nye rapporten om radikalisering av islam i dag.
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix– Stort samfunnsproblem
Rapporten fra PST viser at over halvparten av konvertittene i Norge er innvandrere. Dette skiller seg fra tilsvarende undersøkelser gjennomført av andre etteretningstjenester i Europa, der andre generasjonsinnvandrere utgjør den største gruppen av radikaliserte.
Noor håper kunnskapen fra rapporten aktivt vil benyttes til å starte forebyggende arbeid.
– Vi må hindre at unge mennesker faller utenfor. Det er et stort samfunnsproblem at så mange gutter dropper ut fra videregående skole i Norge, sier Noor, som tror det er mulig å bremse utviklingen.
– I land som Frankrike er det så høye antall av radikaliserte at de for lengst har mistet oversikten. I Norge er vi økonomisk priviligerte og har små forhold som gjør det enklere å bruke ressurser på forebygging, sier Noor.
Rapporten viser i korte trekk desse funnene:
Etnisk bakgrunn
- 88 prosent har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, eller blandet etnisk bakgrunn. Disse personene har 30 ulike etniske identiteter.
- 61 prosent har selv innvandret til Norge.
- 76 prosent har norsk statsborgerskap.
- 88 prosent er menn.
- 73 prosent ble radikalisert etter at Syria-konflikten startet. Blant de undersøkte som har reist til Syria, ble 86 prosent radikalisert etter 2011.
Kriminell bakgrunn
- 68 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet før de ble radikalisert.
- 52 prosent av mennene er så langt blitt mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet etter at de ble radikalisert.
- 46 prosent av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for vold.
- 42 prosent av mennene har vært involvert i narkotikakriminalitet.
Oppvekst, utdanning og arbeid
- 64 prosent har hatt lange perioder med arbeidsledighet.
- Minst 47 prosent har ikke gjennomført, eller ikke startet på videregåande opplæring.
- 4 prosent skal ha startet på universitets- eller høgskoleutdanning.
- 17,5 prosent mistet foreldrene sine i løpet av barndoms- og ungdomsårene.