Røde Kors: – Kommunene er ikke forberedt på ekstremvær

• Tre av ti kommuner har ikke varslingsrutiner for frivillige ved ekstraordinære hendelser
• Bare halvparten av kommunene øver på hendelser med frivillige
• Seks av ti mangler skriftlig beredskapsavtale med frivillige organisasjoner

Kvam i Nord-Fron kommune 2011: Det har regnet i flere dager, snøen smelter og den vanligvis så kontrollerte elven Storåa går over sine bredder. Det går flere ras. Mindre elver skifter løp, graver med seg stein og grus. Hundrevis må evakuere. Hus blir fullstendig ødelagt.

I 2013 skjer det igjen: Flommen kommer til Kvam og mange av de samme stedene blir på nytt offer for de voldsomme vannmassene. Elvene Storåa og Veikleåa går over sine bredder. Nok en gang må hundrevis evakueres fra hjemmene sine. Hus som knapt har blitt innflyttingsklare siden forrige flom tas av vannmassene på nytt. Skader i 100-millionersklassen er på nytt et faktum.

Jobbet med varslingsrutiner

Mye var likt de to gangene flommen rammet Kvam, men både ordfører og frivillige hjelpeorganisasjoner er enige om at noe var ulikt. I 2013 var de bedre forberedt på det som kunne skje.

– I 2011 har jeg inntrykk av at det var det forholdsvis kaotisk i forhold til ansvarsområder og hvem som skulle gjøre hva. Vi i Røde Kors ble utkalt etter et døgn og da var det for å hjelpe til med utkjøring av vann og slike ting, sier Rune M. Bjørkheim, operativ leder i Oppland Røde Kors.

• Les også: Ingen vil betale for flomsikring i Kvam
• Les også: – Skader for 200 millioner kroner

Da flommen rammet i 2013 var ting annerledes.

– Da ble vi utkalt i løpet av den første timen og var med i akuttfasen og evakuerte 100 personer i løpet av de første 12 timene, sier Bjørkheim.

– Vi har hatt samarbeid med frivillige som en del av beredskapsplanen, men i evalueringen av flommen i 2011 så vi at vi ikke hadde lyktes i å involvere frivillige organisasjoner og lag raskt nok. Det gikk smidigere i 2013, sier ordfører Olav Røssum og sikter særlig til ivaretagelsen av de evakuerte.

Mer ekstremt vær

I dag publiseres rapporten «Felles beredskap – felles ansvar». Der varslet det mer nedbør og flom og rapporten slår fast at «sannsynligheten for dramatiske hendelser vil øke – til dels betydelig».

I samme rapport er kommuner blitt spurt om beredskapsplaner og varsling av frivillige organisasjoner.

• Les også: 250 personer evakuert på Kvam
• Les også: Får 45 mill. til ny veg etter flommen i Kvam

Tre av ti kommuner som har svart på undersøkelsen har ikke etablert noe slikt samarbeid, og det bekymrer generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

– I ytterste konsekvens kan det bli tap av liv. Vi vet at når det skjer ekstreme ting så er de første minuttene helt avgjørende. Da er det om å gjøre å ha flest mulig hender som vet hvordan de skal jobbe sammen. Mange kommuner har lite folk i nødetatene og da er det viktig å kunne spille på de frivillige som kjenner de lokale forholdene, sier hun

.

– Hva kan de frivillige bidra med som ikke kommunen selv klarer?

– Ofte kommer de først til stedet, og nødetatene kan være langt unna. Vi vet at det er de første minuttene som teller når det gjelder å redde liv. I tillegg er de veldig ofte kjent med lokale forhold og de er trent i førstehjelp og psykososial helsehjelp. Ofte har de annet utstyr enn kommunen har. Det er helt nødvendig med samarbeid mellom kommune og frivillige om vi skal ha en helhetlig beredskap, sier Havnelid.

Bare halvparten øver

Etter flommen i 2013 har Nord-Fron kommune arrangert heldagsøvelser med kommune, sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. Men langt fra alle kommuner organiserer beredskapsøvelser der også de frivillige er med. Ifølge rapporten gjelder det bare halvparten av kommunene.

– Det er helt avgjørende at man trener. Man må ha et planverk i bunnen som slår fast hvem som skal gjøre hva, med klare rollefordelinger. Så må man trene på det. Da trenger man ikke bruke tid på å lure på det når situasjonen oppstår, man vet hva som er rollen til den enkelte, sier Havnelid.

– Må det skje ekstreme værhendelser før kommunene tar varsling av frivillige på alvor?

– Mange kommuner tar det på alvor og har med frivillige organisasjoner i sine beredskapsplaner. Men mange har det ikke og ofte må det skje noe før man setter seg ned og får det på plass. Alle må ta ansvar, også de frivillige organisasjonene, for hvordan vi skal være forberedt på det ekstremværet som kommer, sier Havnelid.

Avgjørende med hjelp

På Kvam er ikke ordføreren i tvil om at lærdommen fra flommen i 2011 gjorde at de sto bedre rustet da flommen rammet på nytt. Uten rask varsling av frivillige organisasjoner, er han ikke sikker på at det hadde gått like bra.

– Vi har fått gjort oss noen dyrekjøpte erfaringer. Men samarbeidet med de frivillige har vært helt avgjørende. De gjorde sitt til at evakueringen gikk greit for seg, og at de evakuerte følte seg ivaretatt, sier Røssum.

• Les også: Slik rammet pinseflommen
• Les også: Flomrammede fanget i papirmølla

Bjørkheim siterer politiet i evalueringen av flommen i 2013 for å illustrere viktigheten av samarbeid mellom kommune og frivillige.

– De sa at hadde ikke vi vært der så tidlig så er det en stor sjanse for at det kunne gått liv, forteller han.

Kvam 2013: Hjelpemannskaper fra Røde Kors har tatt i bruk en hjullaster for å komme frem til et hus som er rammet av flommen. Da de banker på døren er det en eldre dame som åpner. Kofferten er pakket, eiendelene samlet sammen. Hun er mer en klar for å hoppe opp i skuffen på hjullasteren og komme seg unna.

– De må ha vært en utrolig god opplevelse for de hjelpemannskapene å vite at de reddet den gamle dama. Hadde ikke de kommet er det ikke sikkert det hadde gått bra, sier Bjørkheim.