Forsvaret skal ikke bestå av A- og B-lag, der kremen sendes til farefylte operasjoner i fremmede land, mens resten skal ta seg av territorialforsvaret. Alle enheter skal kunne gjøre begge oppgaver like godt.
- Hurtighet er viktigere enn noensinne, og kvalitet går framfor kvantitet. Vi skal kunne reagere like effektivt mot trusler i vårt eget område, som trusler vi møter i utlandet på oppdrag fra FN. Det skal ikke være noen todeling, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
Fredag presenterte hun regjeringens langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005-2008, en proposisjon som i all hovedsak følger forsvarssjef Sigurd Frisvolds anbefalinger. Store ressurser må overføres fra støttevirksomhet, ledelse og logistikk til de deler av Forsvaret som utfører oppgavene i felten.
Færre vernepliktige
For å klare dette innenfor de økonomiske rammer det er realistisk å forvente de nærmeste årene, vil Forsvaret trenge bare 9.500 vernepliktige i året i neste langtidsperiode. Dette utgjør en tredel av hvert årskull, mens rundt halvparten utfører førstegangstjeneste i dag.
- Forsvaret blir tilpasset en rekke ulike trusler, ikke bare terror av den typen vi så i Madrid torsdag. Men kamp mot terror på norsk område er i hovedsak politiets oppgave, sier forsvarsministeren.
Hun vil ikke spekulere om økt terrorfare i Norge som følge av norske styrkers nærvær både i Afghanistan og Irak.
- Det som er sikkert, er at vi aldri vil la terror avgjøre hvilke FN-oppdrag vi skal delta i. Men vi ser økende fare for terror mot sivile samfunn, også i Europa. Alle land moderniserer sine forsvar for å kunne møte denne trusselen, også på hjemmebane. Men når verdenssamfunnet trenger globale løsninger, skal Norge bidra, sier Krohn Devold.
Hæren skal i tråd med NATOs styrkemål opprette en ny brigade som kan settes inn ute, Brigade Nord, med et større innslag av stående styrker og personell på kontrakt. Telemarksbetaljonen inngår i Brigade Nord.
Fra drift til skarp ende
I langtidsplanen fortsetter nedbemanningen, samtidig som ytterligere to milliarder kroner hvert år skal overføres fra drift til den skarpe enden for å høyne kvaliteten og bedre reaksjonsevnen. Budsjettet for neste fireårsperiode er satt til et snitt på 29,5 milliarder 2004-kroner, og uten en betydelig ressursoverføring innenfor rammen vil moderniseringen mislykkes.
I proposisjonen, som ble vedtatt i statsråd fredag og deretter oversendt Stortinget, skjerpes takten i den omleggingen som Forsvaret allerede er dypt inne i. Heimevernet skal reduseres til 50.000 menn og kvinner, men Forsvarets øverste ledelse skal kuttes med 300 årsverk ut over den nedbemanningen som allerede er vedtatt.
Regjeringen ønsker å bygge ut Telemarksbataljonen og andre enheter med flere vervede soldater. Det er snakk om en økning på rundt 700 soldater, som alle må godta beordringsplikt. Dette innerbærer at det ikke blir anledning til å reservere seg mot å tjenestegjøre i farlige oppdrag i fremmede land.
Ikke for alltid
Det åpnes for en ny kategori befal, kalt avdelingsbefal. De får samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, men må slutte ved fylte 35 år. Slik ønsker Forsvaret å unngå en topptung organisasjon med opphopning av eldre offiserer.
Denne ordningen skal sukres gjennom solide sluttvederlag på opptil to års lønn. Regjeringen mener at 35-åringer med bakgrunn fra Forsvaret er attraktive på arbeidsmarkedet, og at tidlig avgang ikke vil virke avskrekkende på rekrutteringen.
For vernepliktige skal dimmegodtgjørelsen økes fra 8.900 til 15.000 kroner i 2005 og dagspengene settes opp i takt med prisstigningen. Det legges bare opp til frivillig sesjon for kvinner.