Det ble satt i gang flere tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse etter at NRK i juni avdekket at 185 norsk-somaliske jenter er blitt omskåret i Somalia de siste tre årene. Noen tiltak var rettet mot målgruppen, mens andre var rettet mot det offentlige apparatet. Det ble også satt i gang tre nye tilbud som hjelpetelefon, åpne helsestasjoner og en nasjonal rådgivningsgruppe. Nå er Barne- og likestillingsdepartementets oppsummering klar.
Økt kompetanse
- Vi ser at det var riktig å lage strakstiltak i sommer for å forhindre nye tilfeller av kjønnslemlestelse. Oppsummeringen viser at de ulike hjelpeinstansene samarbeidet bedre. Mange flere i hjelpeapparatet fikk mer kompetanse på området. Det var også viktig at flere nøkkelpersoner blant målgruppene ble engasjerte, sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap).
53 saker
Det er innrapportert 53 saker, hvorav 37 til barnevernet. Både helsestasjoner, barnehager, skoler og organisasjoner har varslet om mulige saker. Den døgnåpne hjelpetelefonen til organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) fikk inn 15 saker i juli og august.
- Tiltakene fungerer
Bekkemellem mener beredskapen nå er større, og at tiltakene langt på vei har fungert etter hensikten.
- Vi har fått økt oppmerksomhet rundt dette viktige temaet, og jeg er glad for at vi har hatt en god dialog og aktivt samarbeid med personer og grupper i samfunnet som er berørte, sier hun.
Som eksempel trekker hun fram en helsestasjon på Søndre Nordstrand i Oslo. Somaliske kvinner var ansvarlige for å drive møteplassen, men hadde bistand fra helsesøster.
Kartlegger omfang
Institutt for samfunnsforskning skal nå kartlegge omfanget av kjønnslemlestelse i Norge, og effekten av tiltakene som er satt inn. Den endelige rapporten kommer i mai neste år. Eventuelle underlivsundersøkelser av jenter skal vurderes etter at rapporten er lagt fram, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet. Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse skal etter planen legges fram før jul.
(NTB)