- Ny ranstrend i Norge

Væpna ran og sjokkbrekk. Dagens ranere tar for seg av banker, gullsmedforretninger og gamle damer - med våpen.

Video Gullsmed i Oslo sentrum ranet

Gullsmed i Oslo sentrum ranet

– De siste årene har vi sett en utvikling av flere ulike typer ran, og også noen former for ran som vi nesten ikke har sett tidligere, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Ran i Drøbak

Ran i en bank i Drøbak 14. mai i år.

Senest fredag ranet en mann en bank i Sandes i Rogaland med pistol.

Hun forteller at den nye ranstrenden først og fremst kjennetegnes av grovere vold og større profesjonalitet.

Profesjonalisert på lavere nivå

– Vi har mindre av de store, spektakulære ranene slik som NOKAS-ranet, men det virker som om vi har hatt sterkere økning av grovere ran helt ned på personnivå, sier Bjørnebekk.

Hun viser til flere ran av banker og gullsmedforretninger den siste tida, men også til ran av eldre i sine hjem. Alle formene har blitt mer profesjonaliserte.

– Tidligere så var hjemmeran ofte personlige ran begått av narkomane. Hjemmeranerne i dag tar på seg hele uniformen som de profesjonelle raneren gjør, de har spanet på forhånd og utøver ranet på samme måte som bankranene ble utøvd tidligere, forteller Bjørnebekk.

Politiadvokat Ole Jacob Garder

Leder av Operasjon Grenseløs, Ole Jacob Garder, merker at det har blittt flere flere sjokkbrekk.

Foto: Heidi Elisabeth Odde / NRK

Stort utbytte, lav risiko

Leder av politiets «Operasjon grenseløs», Ole Jacob Garder, deler Bjørnebekks oppfatning av at ranerne er drevet av å skaffe seg store verdier på en lett måte.

– Tidligere ranet de posten, men nå tar de for seg gullsmed- og urmakerforretninger, sier Garder.

– Det er store verdier å hente og lav risiko, fortsetter han.

Ifølge Garder har også han merket tendensen av flere grove ran og det han kaller "sjokkbrekk".

– De kan være at de bare durer inn i en forretning med bil, sier Garder.

Sjokkbrekk på Lillestrøm

Sjokkbrekk på Lillestøm.

Foto: André Olstad/FirstFoto

Det norske miljøet i kasjotten

Ifølge Bjørnebekk kan den nye ransbølgen trolig settes i sammenheng med globaliseringen og åpningen av grensene.

– Vi har fatt et kriminelt miljø som reiser rundt, og miljøer som virker som har et nettverk over landegrensene, kanskje med kontakter til kriminelle organiserte miljøer i Sverige.

Hun understreker at denne kriminalitetet også er knyttet opp mot norske miljøer.

– Men siden det groveste norske miljøet stort sett sitter inne nå, så har vel ikke nettverket i så stor grad gått til det norske miljøet, sier hun.

Ragnhild Bjørnebekk

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier vi har fått en ny og grovere ranstrend i Norge.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Landeveisrøvere

Bjørnebekk beskriver en del av den nye ranerne som «landeveisrøvere,» og deler dem inn i ulike grupper.

– De som er profesjonelle går med våpen på gullsmedsforretninger og forretninger med mye verdier, sier voldsforskeren.

Hun legger til at dette også kan være norske kriminelle.

– Også har vi de som er landeveisrøvere som reiser fra sted til sted. Ofte går de inn i hjemmene til eldre personer, og kan ty til en del alvorlig vold, sier Bjørnebekk.

Politiet må tenke nytt

Den nye ranstrenden byr på nye utfordringer for politiet.

– Politiet må tenke nytt. Det er vanskelig å forebygge kriminalitet blant de som reiser rundt, sier Bjørnebekk.

Hun sier politiet har tatt noen grep, blant annet gjennom «Operasjon Grenseløs», hvor politiet samarbeider bedre over politigrensene, slik at det i større grad blir mulig å pågripe mobile vinningskriminelle. Også fengselet må omstille seg.

– Forebyggingsprogrammene i fengsel fungerer ikke på omreisende kriminelle fordi de ikke skal tilbake til det norske samfunnet. Dermed er de heller ikke så motivert til å delta i programmer, sier Bjørnebekk.

Desperasjon og ny business

Raner Årsnes

Raner fanget av overvåkningskamera under et ran i Årnes.

Foto: Overvåkingskamera

Hvor ransverdiene ender opp, og hva utbyttet brukes til er vanskelig å vite sikkert, men ifølge voldsforskeren, så brukes de tilranede verdier generelt sett til to ting:

– I de organiserte, kriminelle gruppene, så går jo pengene inn i den organiserte kriminelle virksomheten som de driver og oppbygging av ny business, sier forskeren.

Den andre gruppa kaller hun for «desperasjonsranere».

– De er ofte i en akutt finansiell situasjon, og motivet deres er å ordne opp i sin økonomiske situsajon, og så har du de som trenger til bruk av narkotika, sier Bjørnebekk.

SISTE NYTT

Siste meldinger