Hopp til innhold

- Norske myndigheter er feige

- Det er feigt av norske myndigheter å la allmennpreventive hensyn gå foran hensynet til hvert enkelt barn i utvisningssaker.

Sulejman Mollqaj

Familien Molliqaj blir splittet som følge av norsk utvisningspraksis.

Foto: Hans erik Weiby / NRK

Det mener Foreningen for Fangers Pårørende (FFP).

De får ofte henvendelser om saker der utviste utlendinger har familie i Norge.

- Det er ikke så mange det rammer, og Norge trenger ikke å endre hele utvisningspraksisen for å ta hensyn til de barna det handler om, sier rådgiver Kjersti Holden i FFP.

Verre enn fengsel

Familien Molliqaj har blitt splittet etter at faren Selim ble utvist fra Norge. Familien føler de har blitt uskyldige ofre for norsk utvisningspolitikk.

Les: Utvist fordi han vil være pappa

- Barn burde telle mer enn innvandringspolitiske hensyn. De få det gjelder burde ivaretas, sier Holden.

NRK har tilgang til utvisningsvedtaket til Selim Molliqaj, som viser at han ikke har begått forbrytelser som kvalifiserer til alvorlige forbrytelser som skal overgå hensynet til barnets beste.

NETT-TV: Mener Norge bryter barnekonvensjonen
Video nsps_upload_2009_2_27_13_16_41_726.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Utvisning oppleves ofte mye verre for en familie enn fengselsstraffen. Og utvisningen kommer ofte som en tilleggsstraff etter at annen straff er sonet. Fars utvisning går i stor grad utover barna som er uskyldige, og har rett til å være sammen med faren sin, legger FFP-rådgiveren til.

Gjelder mange saker

Det finnes ikke tall på hvor mange barn som lever i Norge med utviste foreldre. Utlendingsmyndighetene begynte å registrere barna først i fjor.

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet var 25 barn involvert i 16 utvisningssaker i 2008.

Men det totale tallet fryktes å være mye høyere.

Mari Seilskjær, saksbehandler i JussBuss

Mari Seilskjær, saksbehandler i JussBuss.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Minst 50 barn i året

Juss-Buss, en stiftelse som tilbyr gratis rettshjelp, behandler rundt 100 utvisningssaker i året. De anslår at mindreårige barn er involvert i halvparten av disse sakene.

Saksbehandler Mari Seilskjær hevder at myndighetene ofte ikke utreder hvert enkelt barns behov i utvisningssakene.

Dette til tross for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet hevder at det alltid gjennomføres grundige individuelle vurderinger.

- Vi har mange saker hvor barnevernet eller andre sakkyndige påviser at det å miste kontakt med far vil ha store negative konsekvenser for barna. Likevel blir faren utvist. I enkelte tilfeller ser vi også at det ikke blir spesifisert hva som er barnas beste, og utvisningsvedtak blir fattet selv uten at barna blir hørt, sier hun.

- Vi ser i praksis at barnekonvensjonen får lite gjennomslag. Innvandringspolitiske hensyn blir ofte mest vektlagt til tross for at hensynet til hvert enkelt barn skal komme først, legger Seilskjær til.

Les mer om FNs barnekonvensjon .

Mulighet for omgjøring

Statssekretær Rieber-Mohn sier at man alltid har mulighet å anmode om et omgjøringsvedtak i utvisningssaker.

- Utlendingsmyndighetene avgjør hver enkelt sak. Man kan også anke til rettsapparatet. Vi mener rettsikkerhetet er godt ivaretatt. Slik må det være fordi et utvisningsvedtak er alvorlig for den det gjelder. Barns beste vil alltid være et viktig hensyn, forsikrer Rieber-Mohn.

NETT-TV: Ønsker pappa tilbake

Video nsps_upload_2009_2_27_13_20_19_727.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

AKTUELT NÅ