Rapporten Peace Making Is a Risky Business, om Norges rolle i Oslo-prosessen, er betalt av Utenriksdepartementet.
I rapporten skriver Hilde Henrisken Waage at de norske forhandlerne Johan Jørgen Holst, Terje Rød-Larsen og Mona Juul villig lot seg bruke av Israel, men at tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst var den ivrigste i Israels tjeneste under forhandlingene.
President Clinton, statsminister Yitzhak Rabin og president Yasir Arafat foran Det hvite hus 13.september 1993. Foto: Ron Edmonds, Ap
- Jeg tror at Holst helt bevisst lot seg bruke av Israel fordi han skjønte at det var den eneste måten han kunne få til en avtale på. Han ønsket å samarbeide med Israel, og han ønsket derfor å øve et press på Arafat og PLO, sier Henriksen Waage til NRK.
Løpegutter for Israel
Hun hevder at nordmennene i slutten av forhandlingene mest var løpegutter for Israel. Forhandlerne godtok blant annet Israels krav om at USA ikke skulle informeres da forhandlingene i Oslo ble løftet opp på et høyt politisk nivå.
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at et lite land som Norge ikke kan ventes å spille en nøytral rolle i en slik konflikt mellom en sterk og en svak part. Landet vil automatisk la seg styre av den sterkeste parten fordi det ikke kan sette makt bak kravene.
PRIO-rapporten er basert på UD-dokumenter, brev, bøker og intervju med partene.
Forsker Hilde Henriksen Waage. Foto: NRK
Rehabiliterte Arafat
En viktig grunn til at palestinerne gikk med på det Henriksen Waage mener er en dårlig avtale for dem, er at Yasir Arafat fikk status som palestinernes ubestridte leder.
Ifølge Henriksen Waage var nordmennene i 1993 med på å rehabilitere Yasir Arafat og PLO på bekostning av andre palestinske ledere som var langt dyktigere forhandlere.
- PLO var på dette tidspunkt så økonomisk svakt at de var villig til å gi så mange konsesjoner som de aldri hadde gitt før, og den som ble mest overrasket over alle Arafats konsesjoner, var Israel selv, sier hun.
- Norge endret rolle
På et seminar i Oslo mandag forsvarte hun påstandene.
- Norge var ikke lenger en trofast Israel-venn på begynnelsen av 1990-tallet. Da de virkelige forhandlingene startet i mai 1993, endret Norge rolle fra å være tilrettelegger til å bli aktiv mekler, sa Henriksen Waage ifølge NTB.
- Hvis Norge ville være med videre i prosessen, kunne vi ikke lenger kritisere Israel, sier den norske forskeren.
- Alternativet var å reise hjem. Israel satte opp spillereglene. Norges rolle kokte ned til å overtale palestinernes til å godta Israel krav, sa Hilde Henriksen Waage på seminaret.
Hovedaktørene bak Oslo-avtalen da den ble signert i Parkveien 45 i Oslo. I midten ved bordet sitter tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst. Foto: Overvåkingspolitiet/NTB PLuss