I 2011 er det så langt registrert 929 anmeldelser på voldtekt her til lands. Alle anmeldelsene havner i et nasjonalt register hos Kripos.
Etter Lommemann-saken ble politiet kritisert for manglende kommunikasjon mellom distriktene, og NOU-en pekte på svakheter i politidistriktene med å identifisere serieovergripere.
Som et svar på dette opprettet Kripos en voldtektsgruppe som i snart et år har jobbet med å identifisere serieovergripere.
De går systematisk gjennom alle voldtektsanmeldelser i Norge, og skal bidra til at norsk politi blir flinkere til å løse sedelighetssaker.
– Må bli flinkere til å sikre spor
Fortsatt mener voldtektsgruppen i Kripos at politidistriktene har en vei å gå når det det kommer til å løse voldtektssaker.
De har et forbedringspotensiale når det kommer til å sikre spor tidlig i etterforskningen, sier lederen i voldtektsgruppen.
– Politidistriktene har fortsatt en jobb å gjøre for å heve kvaliteten på denne type saker. Vi ser at det er et behov for tidlig sporsikring, sier leder i voldtektsgruppen, Cecilie Lilaas-Skari til NRK.no.
Kriposgruppen overtok nylig etterforskningsansvaret på voldtekten på Hellerud i Oslo. En gruppe som består av analytikere, etterettere, og krimteknikere jobber nå med saken.
- LES OGSÅ: 20 ekstra politifolk i Oslo i helgen
– Variasjon på hvordan de håndterer sakene
Voldtektsgruppen har et nasjonalt register over voldtektsanmeldelser, der de mottar anmeldelsene automatisk fra distriktene. Hittil har den nye voldtektsgruppen til Kripos vært involvert i etterforskningen av 50 voldtektssaker i Norge.
– Ved å gå igjennom anmeldelsene har vi ved flere anledninger funnet likhetstrekk, og sett interessante koblinger. Vi har gitt det videre til politidistriktene slik at de kan jobbe med nye opplysninger, sier Lilaas-Skari.
Hun mener distriktspolitet har et forbedringspotensiale når det kommer til sedelighetssaker.
– Det er vårt ansvar å understøtte distriktene, og vi ser en variasjon på hvordan politidistriktene håndterer initialfasen, legger hun til.