– Kosovos uavhengighetserklæring markerer enda et steg i oppløsningen av den gamle Jugoslavia. Det er viktig at det internasjonale samfunn fortsatt bidrar til sikkerheten i området, også for den serbiske minoriteten i Kosovo, sier Høybråten.
SVs utenrikspolitiske talskvinne, Ågot Valle, sier at mange land nok vil anerkjenne med en gang, men at det i Norge vil være en politisk prosess, der også Stortinget er involvert, forut for en eventuell anerkjennelse.
På bakgrunn av Balkans nyere historie oppfordrer hun alle etniske grupper i Kosovo til å vise ro og respekt for hverandre.
– Det er viktig å ta vare på det serbiske mindretallet og deres kulturelle minnesmerker, sier Valla. Hun legger til at Russland viser motstand som forventet og regner med at landet vil nedlegge veto i FN.
Valla understreker også behovet for internasjonalt nærvær i Kosovo i tiden framover.
Fremskrittspartiet mener at regjeringen bør se tiden noe an og ikke være blant de første som anerkjenner Kosovo.
– Dette er en politisk krevende situasjon. Norge bør ikke være i første rekke blant de land som anerkjenner, men heller trekke pusten dypt og tenke seg om. Løsrivelsen er en betydelig politisk utfordring, sier Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund.
Han mener at Norge har et bedre forhold til både Russland og Serbia enn mange andre land og at denne posisjonen kan brukes til å dempe gemyttene.
– Det er viktig å holde følelsene nede på russisk og serbisk side. Kanskje Norge kan strekke ut en hånd og bidra på en god og konstruktiv måte. Det er neppe noen vei utenom anerkjennelse, men Norge bør ikke kaste seg frampå som et av de første landene som gjør det, advarer Høglund.
Han understreker også nødvendigheten av å beskytte det serbiske mindretallet, og mener at OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) må spille en viktig rolle.
OSSE har i dag over tusen representanter spredd rundt over hele Kosovo, men en forlengelse av mandatet er usikkert på grunn av russisk motstand.