Han mener budsjettforslaget skaper altfor store forventninger om hva kommunesektoren kan få til av økte tjenester. I mange år har statens vilje til å pålegge kommuner og fylker nye oppgaver vært større enn viljen til å bevilge penger.
Derfor sliter kommunene med en økonomi i ubalanse.
- Konsekvensen er at flere kommuner står i fare for ikke å få råd til å ta i bruk nye institusjonsplasser som for eksempel pleiehjem og omsorgsboliger, sier Skard.
Direktør Gunnar Gussgard i KS sier budsjettforslaget som
forventet gir kommunene 1,75 milliarder i frie inntekter. Det er ikke engang nok til å dekke ekstraordinære utgifter til pensjoner.
Han er derfor glad for at regjeringen har åpnet for at man
allerede nå starter en gjennomgang av kommunesektorens
pensjonskostnader. Ifølge budsjettforslaget skal resultatet av denne gjennomgangen presenteres i Revidert nasjonalbudsjett til våren.
Gussgard sier norske kommuner fortsatt mangler mellom 3 og 3,3 milliarder for å få endene til å møtes i 2002, men han er samtidig tilfreds med at dette året har gitt større
skatteinntekter enn forventet.
Disse pengene får kommunene beholde, noe som vil styrke årets driftsresultat.
Gussgard er fornøyd med de rentefrie lånene kommunene kan ta opp i Husbanken eller andre banker (med husbankrente) for å vedlikeholde skolebygninger. Lånene gis med 5 års avdragsfrihet og tilbakebetaling over 20 år.
Problemet vil mange steder være at det mangler folk til å utføre arbeidet, noe som igjen kan påføre kommunene for store utgifter til vedlikeholdet.