Hopp til innhold

- Knallharde forhandlinger

Partene i klimaforliket er svært fornøyd med forliket de har oppnådd for å redusere utslippene av klimagasser i Norge, men forhandlingene har vært knallharde.

SVs Inga Marte Thorkildsen

SVs Inga Marte Thorkildsen er fornøyd med klimaforliket.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

SVs Inga Marte Thorkildsen har vært saksordfører for klimameldinga. Hun mener dagens klimaforlik er et gjennombrudd i norsk klimapolitikk.

– Bali-forhandlingene, FNs klimapanel, fredsprisutdelinga og klimaforhandlingene i Stortinget har til sammen flyttet norsk klimapolitikk et langt skritt videre. Den brede enigheten vi nå har vil være en styrke for Norge. Ikke minst med tanke på arbeidet med å få til en avtale i København i 2009, sier Thorkildsen.

- Godt gjennomslag

Momenter i forliket hun er spesielt fornøyd med er satsingen på ny fornybar energi, regnskogmilliardene, flere hundre millioner kroner til kollektivtrafikk og forskning, offensiv satsing på å få bukt med oljefyring og en klimavennlig avgiftspolitikk.

I tillegg til prinsippet om at forurenser skal betale.

Venstres Lars Sponheim sier forhandlingene har vært knallharde.

- Forhandlingene har gitt en avtale som skal gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Vi har fått gjennomslag for over halvparten av våre klimakrav i forhandlingene, sier Sponheim.

Fikk gjennom sju krav

Samlet sier lederene for de tre opposisjonspartiene Høyre, Venstre og KrF, erna Solberg, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten, at det har vært viktig å få beveget regjeringen til større utslippskutt og til tiltak som forplikter satsing på fremtidige budsjetter.

- Derfor er vi i dag svært glade for at vi er blitt enige med regjeringspartiene om en langt mer målrettet og forpliktende klimapolitikk, sier Solberg, Høybråten og Sponheim.

De tre partiene sier at de fikk gjennomslag for følgende krav:

  • 3 milliarder kroner årlig til tiltak for å redde regnskogen
  • Å gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar energi
  • Økt satsing på forskning og utvikling innen fornybar energi
  • Økning i investeringene på jernbanen på 250 millioner kroner, blant annet for å få en overgang av godstrafikk fra vei til jernbane.
  • Økt satsing på kollektivtrafikk i storbyene
  • Norge skal være klimanøytralt allerede i 2030, og ikke i 2050 som regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til.
  • Det er enighet om et langsiktig mål om at Norge skal være et lavutslippssamfunn.

Les hovedsaken: Slutt på oljefyring

AKTUELT NÅ