Hilde Guldbakke er Kari Ann Voldens advokat. Hun forteller at det i dag skal være et møte mellom representanter fra den norske ambassaden og myndighetene i India.
– Det blir spennende å se om visumperioden kan forlenges. Hun har det tøft, og uvissheten er nagende. Hun vet ennå ikke om adopsjonen av barna går i orden, sier Guldbakke, som bare har kontakt med Volden på e-post. Volden selv vil ikke gi noen intervjuer under adopsjonsprosessen.
Hun har nettopp hatt besøk av tre saksbehandlere fra Barne-, ungdoms- og familieetaten. De er nå på vei hjem fra India med fly. Deres oppgave var å undersøke om Kari Ann Volden kan adoptere barna. Det er betingelsen for å gi dem norske pass.
Etter indisk lov regnes Kari Ann Volden som barnas mor. Etter norsk lov er det den som bærer fram barnet, som er moren. Volden må derfor gjennom adopsjon for å få tvillingene med seg hjem.
– Barn er handelsvare
Hver 48. time fødes det et barn til vestlige par i India. Førsteamanuensis Sidsel Roalkvam fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, kaller det for menneskehandel.
– Det er misbruk av et annet menneske i en sårbar situasjon. Definisjonen for menneskehandel er blant annet at misbruket skjer under tvang. For indiske surrogatmødre er tvangen fattigdom, sier Roaldkvam.
Se mer om temaet i NETT-TV:
- Den norske dokumentaren "Livmor til leie"
- Dokumentaren"Google-baby"
Indiske surrogatmødre i forskjellige stadier av svangerskapet.
Foto: Anna CUNNINGHAM, Anna Cunningham / AFPLes også: Norsk surrogatboom i India
Les også: KrF mener surrogati er menneskehandel
Sidsel Roalkvam, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
– India har verdens mest uregulerte helsesystem. Her kan hvem som helst starte hva som helst, sier Sidsel Roaldkvam.
"Cash for baby"
36 prosent av verdens fattige lever i dette landet. Både spebarnsdødeligheten og mødredødeligheten er ekstremt høy. Utgifter til helsetjenester er den største gjeldsbyrden for indiske familier.
– De indiske kvinnene sier at de blir surrogatmødre fordi de trenger pengene. De kaller det "cash for baby". Vestlige kvinner ønsker gjerne å tro at de også gjør det for å hjelpe barnløse par, men det tror jeg vi kan se bort fra, sier Roaldkvam.
På et møte som Bioteknologinemnda arrangerte i Oslo denne uka, var de fleste fagfolkene enige om at skrankene mot kommersialiteten fortsatt må være høye i Norge.
Bioteknologiloven forbyr bruk av norske surrogatmødre. Her i landet er den som bærer fram barnet, også barnets biologiske mor. Nordmenn som vil bli foreldre via surrogatmor, må reise til utlandet. Siden må de adoptere barna.
– Jeg vet hva jeg vil
Arne Sunde er medlem av Bioteknologinemnda og leder ved fertilitetsseksjonen ved St.Olavs Hospital i Trondheim.
Han beskriver foreldre, som leter etter alternative måter å få barn på i utlandet, på denne måten.
– De er velinformerte. De har vært mye på nettet og har tatt kontakt med nasjonale og internasjonale pasientorganisasjoner. De er litt sånn: Jeg vet hva jeg vil og hvordan jeg skal få det, sier Sunde.
Andelen mødre over 35 år øker i Norge. Gjennomsnittsalderen for kvinner som søker alternativer i utlandet er 38 år.
Arne Sunde er medlem av Bioteknologinemnda.
Frys nå - få barn senere
– En undersøkelse ved Harvard Business School viste at det er en ny internasjonal trend at kvinner fryser ned sine egg mens de er unge, slik at de har en forsikring mot barnløshet når de blir eldre, forteller Sunde.
Han forteller at kinesere også etterspør assistert befruktning med flere egg, slik at de får flerlinger.
– De har bare lisens for ett barn, sier Sunde.
I USA diskuteres et tilbud som skal "sikre kvaliteten på barna dine". Det er en genetisk kartlegging av fosteret.
I Norge finnes det flere interesseorganisasjoner. De største er:
