- Kan være en sak for domstolene

- Hatefulle, diskriminerende ytringer hører til i straffeloven, sier kommunalminister Magnhild Meltvet Kleppa og mener Vigrids stortingsliste kan være en sak for påtalemyndigheten.

Magnhild Meltveit Kleppa
Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Etter at Vigrid fikk godkjent sin stortingsliste i Buskerud av fylkesvalgstyret, er det reist spørsmål om den omstridte listen kan være i strid med FN-konvensjonen om rasediskriminering.

Listen oppfylte de formelle kravene i lov og forskrifter, men flertallet i fylkestyret i Buskerud mente imidlertid at Vigrids liste kan stride mot denne FN-konvensjonen, som Norge har skrevet under.

Derfor er regjeringen bedt om å vurdere om det er behov for å endre valgloven i lys av dette.

– Ønsker å styrke antirasisme, ikke det motsatte

– Fylkesvalgstyret i Buskerud har helt åpenbart hatt en vanskelig jobb. De aller fleste av oss ønsker å styrke menneskeverdet og antirasisme i stedet for det motsatte. Jeg har nå fått et brev, og det skal jeg vurdere meget nøye, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til NRK.

– Kan det bli aktuelt å gjøre endringer i valgloven?

– Valgloven regulerer rent valgtekniske forhold. Når det gjelder hatefulle, diskriminerende ytringer, hører det til i straffeloven, og da er påtalemyndigheter og domstoler de rette instansene. Jeg får komme tilbake til det når jeg har vurdert innholdet i brevet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Brev fra fylkesvalgstyret i Buskerud om Vigrid-liste

Fylkesvalgstyret i Buskerud har bedt regjeringen om å vurdere endringer i valgloven sett i lys av Vigrids stortingsliste.

Foto: Kjell Herning / NRK

24 lister ved stortingsvalget

Fylkesvalgstyrene har nå behandlet alle listeforslagene som var kommet inn i forbindelse med stortingsvalget i september.

I Oslo og Akershus ble det gjort forandringer. I Oslo ble Norsk Allianseparti strøket, mens partiet Independent Labour Party kan få stille dersom partiet skifter navn.

I Akershus er Samfunnspartiets liste strøket.

Totalt sett betyr dette at det blir 24 forskjellige lister ved stortingsvalget. Det blir flest i Oslo med 18, mens det blir færrest i Sogn og Fjordane med 11.

Tolv partier stiller liste i alle fylker:

  • Arbeiderpartiet
  • Sosialistisk Venstreparti
  • Senterpartiet
  • Fremskrittspartiet
  • Høyre
  • Kristelig Folkeparti
  • Venstre
  • Rødt
  • Demokratene
  • Miljøpartiet De Grønne
  • Kystpartiet
  • Kristent Samlingsparti

Pensjonistpartiet stiller i 12 fylker, Norges Kommunistiske Parti i 8, Det Liberale Folkeparti i 3 og Samfunnspartiet i 2.

Pensjonistpartiet stiller liste i Oslo, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag.

NKP stiller liste i Oslo, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.

Samfunnspartiet stiller liste i Oslo og Nordland.

Ett skriftspråk, Vigrid, Abortmostanderne, Norgespatriotene, Independent Labour Party (må skifte navn), Norsk Republikansk Allianse, Sentrumsalliansen og Tverrpolitisk Folkevalgte stiller alle i ett fylke.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger