Siden 2001 har apotekene vært pålagt å bytte ut resept-skrevne medisiner med billigere varianter for å spare penger. I løpet av disse årene er bruken av kopimedisiner blitt femdoblet.
Leder i Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen mener at bytte av navn og utseende fører til feilmedisinering
- Pasientene slutter å ta et viktig legemiddel fordi de får en pille med nytt navn. Eller så tar de begge deler og får dobbel dose fordi de ikke forstod at de fikk en ny versjon av det samme, sier Kristoffersen.
Les:
- Et sparetiltak
Kristoffersen mener at problemene rundt nye navn og nytt utseende på medisiner har vært kjent lenge.
- Stortinget har med helt åpne øyne vedtatt en ordning som sparer penger, men som har en risiko ved seg for enkelte pasienter, sier han.
Kraftig økning
Siden Stortinget i 2001 åpnet for konkurranse på legemidler har antall medisiner som kan byttes, blitt mer enn femdoblet.
Statens legemiddelverk opplyser at man til nå ikke har sett store medisinske konsekvenser som tilsier at man ikke kan ha kopimedisiner.
- Man har gjort dette for at både pasienten og samfunnet kan spare penger, sier avdelingsdirektør i Legemiddelverket, Elisabeth Bryn.
Staten er med på å betale for medisinen i Norge. Årlig sparer staten og pasientene to milliarder kroner på ordningen.
