NRK Meny
Normal

- Journalister tilraner seg politi-rolle

Norske politikere frykter «britiske tilstander» i Norge etter at en av landets fremste eksperter på presseetikk forsvarer ulovlig avlytting.

Siv Jensen

- Det er ingen grunn i verden til at norsk presse kan tillate seg ulovlig overvåkning, sier Siv Jensen.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Jeg har ingen forståelse for pressefolk som hever seg opp på et nivå der de mener de har rett til å begå ulovligheter, sier Frp-leder Siv Jensen.

Hun reagerer sterkt på at Gunnar Bodahl-Johansen mener telefonavlytting kan forsvares dersom målet er å avdekke alvorlige samfunnskritiske forhold.

Etter avsløringene av den britiske tabloidavisen News of the World har journalister over hele verden tatt avstand fra avisas kontroversielle metoder.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Søndagsavisa skal blant annet ha hacket telefonsvareren til et drapsoffer og avlyttet pårørende i straffesaker.

Skeptiske makthavere

Selv om etikkekspert Bodahl-Johansen fordømmer avisas handlinger, er han ikke villig til å avvise avlytting som journalistisk metode.

– Jeg avviser i utgangspunktet ingen metoder i journalistikken hvis det handler om å avsløre helt vesentlige, samfunnsmessige spørsmål, sa fagarbeideren ved Institutt for Journalistikk til Kulturnytt onsdag morgen.

Også Dagbladets sjefredaktør Lars Helle medgir at ulovlig avlytting kan være aktuelt dersom det er eneste mulighet til å avsløre maktmisbruk eller korrupsjon.

Men de som utøver makta, nemlig politikerne, er langt mer skeptiske.

Siv Jensen sier det er svært bekymringsfullt at norske journalister er villige til å godta lovbrudd i jakten på avsløringer.

– De tråkker over en grense og tilraner seg en rolle.
– I den grad noen skal bedrive overvåkning av andre mennesker skal det skje ved dom og av politiet, slår hun fast.

Stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande (AP).

Arild Stokkan-Grande (Ap).

Foto: Roald, Berit / Scanpix
Andre Oktay Dahl

André Oktay Dahl (H).

Foto: NRK
Trine Skei Grande

Trine Skei Grande (V).

Foto: Alley, Ned / Scanpix

Frykter moralsk forfall

Også Arild Stokkan-Grande i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget er kritisk til at norske redaktører ikke avviser ulovlige metoder.

– De balanserer på en syltynn knivsegg når de kommer med slike uttalelser, sier han.

Ap-politikeren frykter utspillet åpner for for romslige tolkninger av hva som menes med «samfunnskritiske forhold».

– Vi har allerede sett noen grelle eksempler i Norge, sier han og sikter til den såkalte Arnstad-saken fra 1999.

Daværende olje-og energiminister Marit Arnstad opplevde den gang et enormt mediekjør da hun valgte å ikke fortelle hvem som var far til hennes nyfødte barn.

For å avsløre identiteten til barnefaren skal en Propaganda-journalist ha ringt Innherred sykehus under falskt navn og utgitt seg for å være lege.

– Er det av samfunnsmessig interesse? Jeg mener nei, men journalisten mente tydeligvis noe annet, sier Stokkan-Grande.

Han frykter ny teknologi kan friste hardt pressede redaksjoner til å bedrive ulovlig avlytting i jakten på sensasjonelle oppslag.

– Jeg vil derfor oppfordre norske journalister til å ta en debatt om dette internt, sier han.

Høyres André Oktay Dahl deler Stokkan-Grandes bekymring.

- Media som slåss om oppslagstall har jeg mindre tiltro til enn aktører i rettssystemet, sier han.

Politikeren vedgår likevel at det kan finnes enkelte «svært beskjedne unntak hvor avlytting i ettertid kan forsvares».

– Men kombinasjonen av medias økonomiske motiver og manglende mulighet til kontradiksjon gjør dette mildt sagt prinsipielt betenkelig, sier han.

– Ingen er hevet over loven

Også Venstre-leder Trine Skei Grande understreker at verken journalister eller politikere er hevet over norsk lov.

Hun er likevel ikke like avvisende som sine kolleger på Stortinget.

– Jeg skjønner at det kan tenkes situasjoner der det er riktig for journalister å bruke slike metoder, men da må de være villig til å bære konsekvensene, sier hun.

– Hva slags situasjoner tenker du på?

– Det må kunne avsløre et lovbrudd som er større enn det de selv begår, sier hun.

Ifølge norsk lov er hemmelig avlytting av samtaler man selv ikke deltar i forbudt. Overtramp straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger