- Arbeiderpartiet har lenge ment det er behov for et mer forpliktende samarbeid mellom partiene i sentrum og til venstre, for å skaffe mer stabilt grunnlag for en regjering og for å demme opp mot høyresiden. Men samarbeid trenger ikke bety at partiene danner felles regjering, sier Stoltenberg i en nyttårssamtale med NTB.
Ap-leder Jens Stoltenberg sier EU-saken kan bli vanskelig for et regjeringssamarbeid. ()Arkivfoto: Scanpix/Tor Richardsen)
Han bekrefter at det er kontakt og samtaler mellom partiene om det politiske arbeidet i Stortinget, men sier det ikke er formelle samtaler om for eksempel en regjeringsplattform.
Jens Stoltenberg mener det ikke er noe poeng å framstille politiske forskjeller mellom partiene som mindre enn de er.
Likheter og forskjeller
- Arbeiderpartiet har mye til felles med SV, Sp og også Kristelig Folkeparti i fordelings- og velferdspolitikken. Et sentrum-venstre-samarbeid har historisk vært avgjørende for utviklingen av velferdsstaten.
- Så er det også uenighet i viktige saker, som for eksempel EU-spørsmålet og deler av utenriks- og næringspolitikken. Dersom en ny folkeavstemning om EU-medlemskap skulle komme på dagsordenen, vil muligheten for et regjeringssamarbeid mellom ja- og nei-partier bli kraftig redusert. Derfor er det ikke sikkert at deltakelse i regjering er den beste måten å bygge et samarbeid på. Men forpliktende samarbeid kan skje i andre former, sier han, og viser til Sverige.
Der regjerer sosialdemokratene, men med et forpliktende samarbeid i Riksdagen med to partier som var mot EU-medlemskap og som nå er mot å innføre euroen. På den måten sikres flertallsstyre og høyresiden holdes utenfor regjeringskontorene.
- Vi må huske at Sp valgte å støtte Gro Harlem Brundtlands regjering gjennom mye av 1990-årene, både før og etter folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Men i tiden framover snakker vi om en mer forpliktende form for samarbeid.
KrFs valg
- Slik det nå ser ut, må Kristelig Folkeparti skifte side dersom en sentrum-venstre-konstellasjon skal kunne få flertall ved neste stortingsvalg?
- Det er lenge til valget, men uansett mener jeg at KrF hører hjemme på sentrum-venstre-siden. Jeg respekterer valget KrF gjorde da partiet dannet regjering sammen med Høyre og med støtte fra Fremskrittspartiet, men jeg beklager det, og det er jeg ikke alene om. Kritikken vi i Ap har rettet mot KrF under budsjettbehandlingen er mild bris sammenlignet med stormen fra partiets egne ordførere, som sitter ute i kommunene og får regningen for regjeringens politikk.
Jens Stoltenberg tar gladelig på seg juleslipset til ære for fotografen. (Foto: Berit Roald/Scanpix)
Jens Stoltenberg virker mer offensiv enn på lenge etter et bratt år, skifter gladelig til juleslips for fotografens skyld og forklarer opprømt hvorfor ungenes juleavslutning også i år fristet mer enn presselosjens julebord.
Avklaringer
- Er du lettet etter gjennomføringen av landsmøtet og budsjettbehandlingen?
¨
- Ja, fordi denne høsten har gitt viktige avklaringer både for Arbeiderpartiet og norsk politikk. Ap-landsmøtet la godt grunnlag for neste års valgkamp, og vi har lagt persondebattene bak oss. I Stortinget er frontene blitt klarere, og det er en fordel for velgerne og den politiske debatten.
- Så du er alt i alt glad for at det ikke ble noen budsjettavtale mellom Ap og en Høyre-dominert regjering?
- Nei, fordi budsjettet ble til skade for svake grupper som får svi for regjeringens skattelette til de rikeste. En budsjettavtale med Ap ville gitt en langt bedre sosial fordeling. Men budsjettbehandlingen ga nyttige politiske avklaringer, ikke minst når det gjelder Fremskrittspartiet, som har plassert seg som et klassisk høyreparti der det angivelige sosiale engasjementet bare blir talemåter.
Reelle skillelinjer
- Blir ikke uenighet om budsjettet altfor oppblåst fra alle partier, når vi ser hvor små summer som faktisk blir flyttet på?
- Den politiske uenigheten er reell, fordi retningen på budsjettet er minst like viktig som de enkelte postene. Ved omfattende skattelette til dem som har mest fra før, på bekostning av pensjonister, trygdede, arbeidsløse og barnefamilier, viser budsjettet en annen retning enn den Norge har fulgt de siste 10 åra.
Mens Stoltenberg i milde vendinger maner KrF til ettertanke og sideskifte, hamrer han løs på Fremskrittspartiet.
- Frps dobbeltspill
- Frp viser ved budsjettforliket med regjeringen sitt sanne ansikt og får sitt dobbeltspill avslørt. Frp legger store mengder monopolpenger på bordet når de er langt fra makt og ansvar, men når de i budsjettforliket får innflytelse, prioriterer de lavere aksjeskatt og brennevinspriser og stemmer for et budsjett som vil gi 625.000 uføre- og alderspensjonister økte egenandeler, som vil svekke eldreomsorgen og skolene og føre til kutt i sykehusene, som vil halvere støtten til skolefritidsordningen og fjerne støtteordninger til arbeidsløse og småbarnsfamilier.
- Frp hadde et valg, og dette ble resultatet. De må dømmes etter det gjør, og ikke etter det de sier. Frp stemmer i høst for flere kuttforslag som sosialpolitisk talsmann John Alvheim har stemplet som makabre. Stoltenberg mener at Ap sakte, men sikkert er i ferd med å vinne tilbake tilhengere som har vært til låns hos Frp.
- Vi har etter landsmøtet hatt merkbar framgang på målingene, selv om det er langt igjen og nivået fremdeles er altfor lavt. Vi vil framover legge stor vekt på å avsløre Frp ved å vise hva de står for i praktisk politikk, og jeg tror at Ap vil tjene på at frontene blir klarere.
Nei til røyk?
- Hva mener Arbeiderpartiet om regjeringens forslag om å totalforby røyking på utesteder?
- Vi vil ta vårt standpunkt når saken kommer til Stortinget på nyåret. Kanskje vil den også bli drøftet i sentralstyret.
- Hva mener du selv?
- Jeg vil ikke si noe om det før saken kommer til de organer som skal avgjøre partiets syn. Det er en viktig sak som krever skikkelig behandling. Det skal vel ikke bli lett for Ap å gå mot et forslag som er kjempet fram fra fagbevegelsen? Det vil selvsagt bli tillagt vekt, sier Stoltenberg, som selv kaller seg en moderat festrøyker.