NRK Meny
Normal

- Ideelt sett skulle kommunene fått bedre tid til å forberede seg på asylmottak

- Kommer det mange asylsøkere på én gang, får kommunene liten tid på å forberede seg, innrømmer UDI-sjefen, som sier at førsteprioriteten er at alle får tak over hodet.

UDI-sjef Frode Forfang

UDI-sjef Frode Forfang sier at kommunene ideelt sett skulle fått mye bedre tid til å forberede seg på et asylmottak. Men kommer det mange, må det gå raskt.

Foto: NRK

– Det er ingen egen psykiatri-undersøkelse av asylsøkere som kommer til Norge. Det er ikke vurdert som praktisk mulig å gjennomføre så langt, sier UDIs toppsjef Frode Forfang.

Han forteller at alle asylsøkere gjennomgår en helseundersøkelse når det kommer til Norge. Men her er hovedvekten på tuberkulose – som alle må testes for. Samt andre åpenbare ting.

Kan ikke sjekke alle

– Det å screene veldig mange mennesker for psykiatri har ikke vært vurdert som praktisk mulig. Det er i tilfelle noe helsevesenet må ta stilling til, ikke UDI, understreker Forfang.

– Husk at det kommer 30–50 asylsøkere til Norge hver dag. Å screene alle for psykiatri vil kreve en veldig stor ressursinnsats: Av psykiatrien, men i tillegg vil det også kreve tolkekapasitet. Det er en ressurs som alt i dag er hardt presset, sier han.

UDI-sjefen tror det vil være mest fornuftig å rette ressursene inn mot personer man ser har særskilte behov, folk på mottakene som oppfører seg på en måte som gir grunn til uro.

I tillegg vil noen av de mest alvorlige tilfellene plukket opp av psykiatrien i det ordinære helsevesenet.

Kjøper plasser til voldelige

– Det finnes også noen spesielle ordninger i mottakssystemet vårt for personer som har ekstraordinære psykiske problemer – med en utagerende eller voldelig atferd, sier Forfang:

– Vi kjøper noen få plasser i private institusjoner – dyre, men helt nødvendige – dels for å beskytte dem det gjelder og omgivelsene, og dels for å kunne gi et forsvarlig tilbud, sier han.

Det finnes i dag også rundt 100 plasser over hele landet i såkalte forsterkede avdelinger for folk som ikke behøver å være voldelige, men som sliter alvorlig psykisk – avdelinger med sterkere bemanning og bedre oppfølging.

– Men i utgangspunktet er det landets helsevesen som har ansvaret også for asylsøkerne, sier Frode Forfang.

Asylmottakene har naturlig nok et samarbeid med lokale helsemyndigheter. De kommunene som har asylmottak, får et ekstra tilskudd – penger som blant annet skal dekke de ekstra helseutgiftene som følger med det å ha asylsøkere boende.

– Alle må få tak over hodet

– Ordføreren i Årdal og sjefen for Hero – som driver en rekke asylmottak, blant annet det i Årdal – mener at etableringen av mottaket der i sommer kanskje gikk litt for raskt?

– I august måned kom det et uvanlig høyt antall asylsøkere til landet. Ikke på mange år har det kommet så mange i løpet av bare én måned, sier Forfang.

Han har forståelse for at kommunene kan synes det går litt for fort, men at de ikke har et stort antall ledige plasser stående.

– Helt ideelt skulle kommunene hatt mye bedre tid på seg til å bygge opp et apparat og forberede seg på at det kommer et mottak til kommunen, innrømmer han, men understreker:

– Vi har ansvaret for at alle asylsøkere som kommer til Norge, har tak over hodet fra dag én. Det er førsteprioritet, det vi må sette foran alt annet. Skal vi klare det, må mottakene etableres i takt med asylsøkere som kommer. Det er den virkeligheten vi lever i.

UDI har begrensede muligheter til å detaljplanlegge når man aldri vet hvor mange asylsøkere som kommer i morgen eller neste uke eller neste måned.

– I en situasjon der antall asylsøkere økte markant, måtte vi handle raskt. Husk at mottaket i Årdal bare huser asylsøkere tilsvarende tre dagers ankomst i august, sier han.

Skulle vært på Østlandet

Etter en topp i antall asylsøkere som kom til Norge i 2008-2009, minket tallet igjen. Da ble mottakskapasiteten også bygget ned.

– Burde den tiltalte i trippeldrapssaken vært et annet sted enn Årdal, siden det var vedtatt at han skulle sendes til Spania, der han først søkte asyl?

– I de fleste tilfeller prøver vi å holde personer med såkalt Dublin-status i sentrale områder i transitt-systemet på Østlandet, sier Forfang.

– Men dette har igjen sammenheng med de mange asylsøkerne som kom i sommer. En del mennesker måtte flyttes for å gi plass til de nye. Av og til er virkeligheten sånn at vi ikke kan få til det ideelle.

Forfang sier at Norge ikke har råd til å ha mottak med mange plasser stående tomme.

– Det vil være veldig kostbart og vanskelig å forsvare.

– Ingen enkel løsning

I dag sitter det rundt 5000 beboere på asylmottak i Norge som har fått endelig avslag på sine asylsøknader og skal sendes ut igjen. I tillegg sitter det over 4000 der som har fått opphold, og som venter på å få bosette seg i en kommune.

Forfang mener det er en veldig uheldig situasjon.

– Men det finnes ingen enkel løsning på dette. Å returnere asylsøkere er en veldig ressurskrevende jobb for politiet. Og for en del nasjonaliteter er det veldig vanskelig å få til raskt, sier han, som ikke vil kritisere politiet, som har ansvar for utsendelsene.

Når det gjelder kravene som har kommet om lukkede asylmottak for de som har fått avslag på asylsøknaden og skal sendes ut, understreker UDI-sjefen at Norge har forpliktelser overfor FN og menneskerettighetene:

– Man står ikke fritt til å fengsle mennesker på ubestemt tid fordi de søker asyl – det ville være i strid med internasjonale avtaler. Vi har mulighet til å gå til frihetsberøvelse i noen tilfeller, og kanskje mer enn vi gjør i dag, sier han.

UDI-direktør Frode Forfang minner også om at fengsling og innesperring er langt dyrere enn vanlige plasser på asylmottak.

- Å fengsle alle på generelt grunnlag ville uansett være i strid med menneskerettighetene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger