Organisasjonen mener at selskapet må etterforskes, og har bedt advokatfirmaet Stabell & Co undersøke om selskapet har gjort noe ulovlig på basen.
- Konklusjonen er nå klar, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, Petter Eide til NRK.
- Utredningen fra Stabell & Co. konkluderer med at Aker Kværner med sin virksomhet på Guantanamo har medvirket til tortur og en rekke andre overgrep på basen, sier Eide.
Aker Kværner vil ikke komme med noen innrømmelser om medvirkning til tortur.
- Vi registrerer at Amnesty ønsker å lage en symbolsak, men kan konstatere at vi er uenige i deres argumenter om at at noen av våre aktiviteter har vært brudd på menneskerettigheter, svarer informasjonsdirektørThorbjørn Andersen i Aker Kværner.
Bygget celler
Det var det amerikansk datterselskapet til dengang Kværner ASA, Kværner Process Services Inc., som i 1993 fikk kontrakt på Guantanamo.
Fra 2002 bygget selskapet celler, vedlikeholdt disse, har levert strøm, vann og avløp til basen.
Fra det tidspunktet mener Amnesty at Kværner måtte vite om at det foregikk tortur og mishandling i fangeleiren.
Stabell & Co. har på oppdrag fra Amnesty vurdert om Aker Kværner er straffrettslig ansvarlig.
Og advokatfirmaet mener Aker Kværner kan etterforskes for sin virksomhet på basen og straffes for brudd på norsk lov i utlandet. Det som har foregått på Guantanamo anses i strid med denne.
Risikerer bot
Amnesty presiserer at det sannsynligvis ikke er Aker Kværners ansatte som har utført tortur, men at selskapet har et medvirkningsansvar, fordi de har lagt forholdene til rette for de overgrepene som skjer der.¨
Selskapet avsluttet sitt arbeid på Guantanamo våren 2006.
Dersom Aker Kværner skulle bli etterforsket og straffet, vil det skje med en bot.
Amnesty mener saken har en viktig problemstilling i norsk rettshistorie.
- Dersom saken kommer for retten, vil den være den første av sitt slag. Vi ønsker å skape en presedens som gjør det mulig å holde norske selskaper straffeansvarlig dersom de direkte eller indirekte bidrar til forbrytelser i utlandet, heter det i Amnestys pressemelding om saken.
