Yasmin kastet hijaben og laget film om det

– Jeg håper filmen kan hjelpe andre unge jenter, sier hun. Det er mange muslimske jenter i Norge som går gjennom det samme som meg. Jeg vil at de skal vite at de ikke er alene, sier hun.

«Jeg heter Yasmin, og jeg er norsk muslim». Med vante håndbevegelser fester hun det muslimske hodeplagget stramt rundt hodet, før hun skal på skolen. Når hun kommer ned til postkassen, tar hun av seg hijaben.

• Les også: – Roser filmen som viktig innlegg i samfunnsdebatten

«Dette har jeg gjort i tre år. I frykt for at familien min skal se meg uten hijab. Når jeg går på bussen er jeg en vanlig norsk person.»

Slik starter filmen hvor den 17-årige jenta på kav nordnorsk forteller om hvordan det har vært å vokse opp i en liten bygd i Vesterålen, og samtidig leve opp til forventningene fra sin muslimske familie om å bære hijab.

– Jeg er troende muslim, men oppvokst i Norge. Det føles ikke naturlig for meg å dekke meg til, forteller hun.

Men fullt så enkelt er det likevel ikke for 17-åringen. Både Yasmins far, stemor og søsken vil at hun skal bruke hijab.

– De vil ikke tvinge meg, men valget blir ikke nødvendigvis enklere av den grunn. Hva familien min mener betyr alt for meg. Og de håper alle at jeg skal endre mening en dag, forteller hun når NRK besøker henne og familien hjemme i Bø.

Norsk oppvekst

Det hele begynte med et skoleprosjekt på medielinja på Hadsel videregående skole, hvor Yasmin går andreåret. Elevene skulle lage film, og temaet var «virkelighet».

– Vi skulle finne en person med en spesiell bakgrunn eller historie. Da spurte læreren min: «Kan du ikke kunne lage en film om deg selv, du har jo en spesiell historie.

Yasmin er født i Saudi-Arabia, og flyttet som fireåring til Egypt. Derfra flyktet faren til Norge og søkte asyl, mens moren og de seks barna ble igjen.

– Mor ble syk og døde da jeg var seks år. Da ble vi søsknene helt alene. Åtte måneder etter mammas død fikk vi endelig lov å komme til Norge gjennom familiegjenforening.

For 11 år siden endte familien opp i Bø – den lille fiskerikommunen i Vesterålen med bare 2.600 innbyggere. Her vokste hun opp sammen med faren og fem søsken.

– Jeg begynte rett i første klasse da jeg kom, og fikk straks mange venner. Vi vokste opp uten andre muslimer på vår alder. Jeg har hatt en veldig norsk oppvekst.

Les også: – Roser filmen som viktig innlegg i samfunnsdebatten

Ikke «typisk» muslim

Sammen med klassekameraten Amanda begynner Yasmin å diskutere hva som kunne være tema for en film om henne. Spørsmål om religion og kulturforskjeller dukker snart opp.

– Vennene mine sier at jeg ikke er en typisk muslim – jeg bruker jo ikke hijab. Da de spurte om hvorfor hadde jeg ikke noe godt svar.

Yasmin må tenke gjennom sitt forhold til hijab. Det har hun aldri gjort før.

– Da jeg hadde på meg hijab skjønte jeg ikke meningen med den. Jeg bare tok den på meg for å vise pappa at jeg brukte den. Men den er noe mer enn et tøystykke. Det er ikke bare å ta den på seg. Det må bety noe, sier hun.

Da tankeprosessen var unnagjort, følte Yasmin seg klar til å lage film.

– Hele familien stilte opp. Det ble en veldig personlig film. Mye mer alvorlig enn jeg hadde tenkt. Men da vi var ferdig, følte jeg meg glad. Nå vet jeg hva jeg tenker og føler om å være norsk muslim. Og selv om jeg har tatt dette valget nå, er det ikke sikkert det er for alltid. Jeg har et ønske om å bære hijab en dag.

(artikkelen fortsetter under)

Vanskelig for faren

Faren Abukar Hadafow ble skuffet da han skjønte at datteren hadde «lurt» ham og familien i tre år.

Men han støtter datteren sin. I løpet av de 14 årene han har bodd i Norge, har han selv følt på kulturforskjellene – spesielt i forhold til barneoppdragelse.

– Jeg er både en somalisk og en norsk far. Det er lettere for dem som bare er norsk far eller somalisk far. Jeg er begge deler. Yasmin har vokst opp i Norge og befinner seg midt mellom to kulturer. Hun tilhører en ny generasjon, som vil tenke selv, sier Abukar Hadafow til NRK.no.

Negative reaksjoner

Etter at filmen ble ferdig, la elevene den ut på Youtube. I lokalmiljøet har Yasmin fått masse skryt både for sin åpenhet og sin modige film. Men ikke alle liker at den 17-årige norsk-somaliske jenta har kastet hijaben.

– Pappa har fått sterke reaksjoner fra andre muslimer som ikke synes jeg ser nok muslimsk ut. De ser meg ikke som et menneske, de ser bare en somalisk kvinne uten hijab. Og det betyr skam. De sier «hva gjør du uten hijab, du skal bære hijab. Du skal ikke ha på deg trange bukser, henge sammen med den og den», sier Yasmin.

Om Yasmin skal bære hijab, er det ikke kommentarer utenfra som kan få henne til å forandre mening.

– Det må komme innenfra. Når jeg bruker hijab i muslimske sammenkomster sier folk at «oi, skjønnheten din kommer virkelig godt fram i hijab». Jeg takker for komplimenten, men det betyr ikke at jeg har tenkt å begynne med hijab.

Yasmin har lært seg å ikke ta til seg slik kritikk. Slik har det ikke alltid vært.

– Jeg har tatt til meg masse, og har vært langt nede. Men familien min har fått meg opp igjen, og sagt at jeg ikke skal bry meg. De sier at jeg skal få lov å ta dette valget selv.

(artikkelen fortsetter under)

Vil nå ut til andre

Hijaben er en del av identiteten til mange muslimske kvinner – som den var for Yasmins mor og er for hennes stemor og søstre. Hun innser hun at hun er privilegert som får lov å ta valget selv.

– Jeg er glad for at jeg bor i Norge. Hadde jeg bodd i Saudi-Arabia, ville jeg ikke kunne ta dette valget. Jeg har tenkt mye på hva mamma ville ha sagt. Jeg håper hun ikke hadde blitt skuffet.

• Les også: Derfor bærer jeg ikke slør
• Les også: - Ta av deg de greiene!
  

Yasmin håper å nå ut til unge muslimske jenter med filmen.

– Det er mange jenter som meg, oppvokst mellom to kulturer. Mange føler usikkerhet. Noen blir presset eller tvunget til å bruke hijab, andre blir presset av samfunnet til å ta den av for å bli mer integrert eller få jobb. Jeg vil at disse jentene skal vite at de ikke er alene med de vanskelige tankene, sier hun.

– Hvis jeg hadde hatt en veldig streng far som hadde tvunget meg til å bruke hijab, ville vi ikke hatt det gode forholdet vi har i dag. Det er et vanskelig valg. Både foreldrene og samfunnet har sterk påvirkningskraft på unge jenter, men jeg mener de må få velge selv.

• Les også: Bitter hijabstrid i Tyrkia
• Les også: Hijaben: frigjerande - eller eit fengsel?
• Les også: Nordmenn skeptiske til hijab