Han kalles bare for mister Myken, Bjørn Skauge. For han klarte å snu fraflyttingen fra det vesle samfunnet ytterst i havgapet. Der båten, bedehuset og bruket før rådde grunnen er det nå spriten, matopplevelser og turistene som preger hverdagen.

Han kalles bare for mister Myken, Bjørn Skauge. For han klarte å snu fraflyttingen fra det vesle samfunnet ytterst i havgapet. Der båten, bedehuset og bruket før rådde grunnen er det nå spriten, matopplevelser og turistene som preger hverdagen.

Slik ble Myken et paradis for mat- og whiskyelskere

Da fiskebruket brant ned og øysamfunnet var i ferd med å dø ut, var det pågangsmotet til spesielt én person som snudde fraflyttinga fra Myken.

Den første fastboende familie på Myken ble registrert i 1628. Siden har øya vært avfolket og befolket flere ganger.

Nå er det stor optimisme og antall fastboende øker, nå er de oppe i 15 personer. Fremgangen skyldes i stor grad Bjørn Skauge.

Takket være Skauges pågangsmot har fraflyttingen fra det vesle samfunnet ytterst i havgapet snudd.

Av sine 80 leveår har han tilbrakt 30 av dem her på øya. Nå kalles han bare for mister Myken. Den tidligere bookingsjefen hos Braathens Safe, avbrøt karrieren i 1988 og flytta fra Oslo. Han klarte ikke glemme paradiset lengst uti havet, der besteforeldrene hadde bodd.

– Det var så mye spennende på Myken. Man kunne gå ned på kaia og se fisken som svømte i havet. Og det var tang og sjøfugl og det var levende liv overalt. Det gjorde et sterkt inntrykk og det har jeg aldri glemt, forteller Skauge.

To skjebnesvangre hendelser

Fiskeriene har i alle år vært livsnerven på Myken. På 40-tallet var det yrende liv med 150 innbyggere, og fra fiskebruket ble det sendt både fersk, saltet og tørket fisk ut i verden. Men med nedgang i fisket sank folketallet også her.

Minnetavla etter Western-forliset
Foto: Bente H.Johansen / NRK

I 1981 forliser fiskebåten Western og syv menn omkommer. Seks var fra Myken. Og da fiskebruket brenner ned fem år senere trodde mange at øyas flere hundre års historie var over. Butikken la ned, skolen ble stengt og fraflyttingen var et faktum.

– Det var bare elendighet, og det fikk daværende redaktør av Nordlandsposten til å skrive at dette er slutten for Myken. Da tenkte jeg for meg selv at det skal du bli blå for, vi skal ikke gi opp, sier Skauge.

Lenge så det ut til at Myken skulle lide samme skjebne som de mange fraflyttede fiskeværene langs kysten. Men noen ville det annerledes. Optimisten Skauge tok grep og startet Myken Elektronikk som snart sysselsatte flesteparten av kvinnene på øya. Lodding av kretskort til datamaskiner ga gode inntekter til øya i flere år.

Restaurering av hus på Myken

Nesten alle hus på Myken er satt i stand eller restaurert.

Foto: Saganett

Stor restaureringsjobb

Med utdannelse som båtbygger klarte ikke Bjørn å se på at mange av trehusene på øya forfalt. Full av virketrang og ideer skjønte han at det måtte aktivitet til om øya skulle unngå fraflytting. Han ordnet støtte fra riksantikvaren, og satte i gang det møysommelige arbeidet med å ta vare på bygningene. Nå er det nesten ingen hus igjen på øya som ikke er pusset opp eller restaurert.

I det fjerne skimtes Lovund og Træna

I det fjerne skimtes Lovund og Træna

Foto: Bente H. Johansen / NRK

30 kilometer fra land

Myken utgjør 40 holmer, skjær og øyer – over 30 kilometer fra fastlandet med naboer som Lovund og Træna. Klimaet er værhardt og vinterstid er øya ofte avskåret fra kontakt med fastlandet når hurtigbåten ikke kommer seg.

Men folket her tar vare på hverandre. Hver dag kler Bjørn Skauge på seg og tusler de om lag 100 meterne ned til butikken for å møte resten av befolkningen til nystekte vafler og kaffe, og ikke minst en god prat.

– Uten butikken hadde vi vært mye dårligere stilt på Myken, mener Skauge. Det hadde ikke gått, tror jeg.

Alle møtes på butikken

Det er obligatorisk oppmøte for alle på butikken hver dag kl. 14.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Avsalting ga eksotisk produksjon

Skauge har hatt en finger med i mye av det som skjer på Myken. Så også avsaltingsanlegget som ved omvendt osmose lager drikkevann av sjøvann. Øya hadde i flere år hatt svært varierende vannforsyning.

Og vann skulle bli viktig da noen av innflytterne ville starte en ganske så eksotisk produksjon. For det nedlagte fiskebruket kunne jo brukes til noe som skapte arbeidsplasser. Og med godt vann er det ingen grenser for hvilke ideer som kan realiseres, for eksempel å produsere whisky.

Bjørn Skauge foran vannverket som lager drikkevann av sjøvann

Bjørn Skauge foran vannverket som lager drikkevann av sjøvann

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Det bunne jo i at vi var svært glad i god maltwhisky. Noe annet ville jo vært dumt ettersom vi skulle lage det. Men samtidig sier vi at det er to kjærligheter som driver dette. Det ene er kjærlighet til god whisky, og det andre er kjærlighet til Myken som samfunn, forteller Roar Larsen.

Roar Larsen og Trude Tokle

Roar Larsen og Trude Tokle ble værfaste på øya under en seiltur i 2008. Nå driver de deltids whisky-produksjon på øya.

Foto: Bente Johansen / NRK

Værfast er et positivt ord

Roar Larsen er trønder og kjemiprofessor ved NTNU, og sammen med familien ble han værfast på Myken under en seiltur sommeren 2008. De ble så fascinert av stedet at de noen år senere flytta hit, og for å ha noe å leve av ble destilleriet startet ut av en vill idé sammen med flere andre. Nå er værfast blitt et positivt ord for alle på øya.

En av hjørnesteinene på øya -Myken destilleri.
Foto: Bente H. Johansen / NRK

På grunn av barnas utdannelse bor familien nå her deler av året, destilleriet har 5 ansatte og fremtiden ser lys ut. Larsen forteller at det var Skauges fortjeneste at de ble værende, og ikke dro til Italia som opprinnelig tenkt.

Hvis det finnes en person i verden som kan sies å ha forandret livet mitt, så er Bjørn. Han snudde opp ned på planene våre og alt til det bedre, vil jeg si.

Staffan Gustavsson og Jan Hellstrom tapper nylaget brennevin på tønner.

Staffan Gustavsson og Jan Hellstrøm (for anledningen uten hode) tapper nylaget brennevin på tønner.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Stor interesse for øya

Og det er flere som lar seg fascinere. I tillegg til destilleriet har det vokst frem flere andre bedrifter som livnærer seg på turister og andre besøkende. Det arrangeres fisketurer, yogakurs, matkurs, omvisning og kurs på destilleriet, kulturopplevelser av mange slag for å nevne noe. Og folk kommer igjen – og igjen – og da må alle mann i arbeid for å klare å ha husly og mat til alle.

Mat fra havet brukes ofte. Kokk og spritkoker Staffan griller hvalbiff.

Mat fra havet brukes ofte. Kokk og spritkoker Staffan griller hvalbiff.

Foto: Bente H. Johansen

Den gamle skolen er bygd om til restaurant og overnattingssted, her fikk over hundre gjester sommeren 2018 være med på tidenes første kulturcamp. 15 fastboende holder seg med butikk, to restauranter, tre overnattingssteder, destilleri, museum og glasskunstgalleri.

Det finnes en fiskerestaurant, et restaurert fyr man kan leie, og flere leiligheter som er pusset opp til gjester.

En av overnattingsstedene er Seng og Suppe

Et av overnattingsstedene er Seng og Suppe.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Magiske Myken

Sakte, men sikkert har Myken blitt et paradis for øyhoppere, matentusiaster og ikke minst whiskyelskere. Der bedehuset og fiskebruket var hjørnesteiner før er det sprit og matkultur som i dag er fokuset. Bjørn Skauge kan skue ut over sitt livsverk med velbehag.

– Det beste er at Myken lever videre og er i bedre stand enn det har vært tidligere, da jeg kom var stedet i forfall, både hus og folk.

Det er noe sydlandsk over en sommeraften på Myken

Magiske Myken

Foto: Bente H. Johansen / NRK
Myken er et sted folk gjerne kommer tilbake til.