Therese Sjelmo-Nordheim

TUNG VEI TIL LETTERE LIV: – Det er tungt å bære på alle disse kiloene. Jeg vet godt at en operasjon alene ikke hjelper. Men jeg godt mentalt forberedt på endringene jeg må gjøre, sier Therese Sjelmo-Nordheim.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Skjærer seg til helse

Therese (28) veide 140 kilo, og brukte morfinplaster for å komme seg gjennom arbeidsdagen. I dag skal hun fjerne så godt som hele magesekken.

En sykepleier legger inn veneflon i blodåren på Thereses utstrakte hånd, og kobler til antibiotika-drypp som skal forebygge infeksjoner.

Om to timer skal hun fjerne 85 prosent av magesekken. Bare halvannen desiliter blir igjen. En knøttliten magesekk skal tvinge henne til å spise babyporsjoner resten av livet.

Therese Sjelmo-Nordheim

KLAR FOR OPERASJON: – Jeg vet det er risiko forbundet med en slankeoperasjon. Men jeg tar heller den risikoen enn å være overvektig resten av livet, sier Therese.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Når magesekken først er fjernet er det ingen vei tilbake.

– Jeg kommer til å savne å bare kunne putte noe i munnen. Og kunne ta en glass vin til maten. Alt slikt kan jeg bare glemme.

I likhet med om lag 100.000 andre nordmenn er Therese Sjelmo-Nordheim sykelig overvektig. Selv kan hun ikke huske nøyaktig når hun begynte å legge på seg.

I oppveksten spilte hun både fotball og håndball, men den aktive livsstilen tok slutt da hun flyttet på hybel som 16-åring. Det ble mer stillesitting, og uten at hun merket det, kom kiloene.

Therese Sjelmo-Nordheim som konfirmant

KONFIRMANT: – Jeg har nok alltid vært litt større enn andre barn. Men jeg spilte håndball og løp i fjellet, så det var ikke et problem, forteller Therese.

Foto: Privat

Morfinplaster på jobb

Og med kiloene kom plagene. Prolaps i ryggen, smerter i beina og muskelvondt. Therese beskriver jobbhverdagen som travel frisør med en BMI på 45, som et «smertehelvete».

– Til slutt begynte jeg med morfinplaster på kroppen for å komme meg gjennom arbeidsdagen.

Bortsett fra helseproblemene har hun egentlig aldri hatt problemer med å være stor.

Ble mobbet av legen

Det er mer omgivelsene. Therese husker godt legen som grep tak i magen hennes og rett ut at hun var «for tjukk».

Therese Marie Sjelmo-Nordheim og Christian Unosen

TUNG HVERDAG: Therese er medeier i en frisørsalong på Fauske, og her får Christian Unosen frisket opp sveisen. – Håpet er at fedmeoperasjonen kan gjør at jeg kan oppleve å bli pensjonist i yrket.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

I fjor sommer bikket vekta 140 kilo. En fjelltur hvor hun i tillegg til sin egen vekt bærer en sekk på 50 kilo blir et vendepunkt. Hun innser at hun må ned i vekt. Hun vil ikke sette liv og helse på spill. Ende opp med kontorjobb. Dessuten håper hun å kunne bli mamma.

– Å få barn må være den største lykken i livet. Det blir mer realistisk i en lettere kropp.

Therese kontakter fastlegen, og får henvisning til Regionalt senter for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset.

Med en kroppsmasseindeks (KMI) på over 40 er Therese en av de «heldige» som oppfyller det første kravet staten stiller for å betale en slankeoperasjon. Prislapp: Opp mot 80.000 kroner.

Therese Sjelmo-Nordheim, brudebilde

KANSKJE BARN: – Bortsett fra helsetrøbbel har jeg i grunnen aldri hatt problemer med å være stor. Det er mer omgivelsene som har det. Therese og Terje giftet seg i 2016, og hun håper at operasjonen vil gjøre det enklere å bli gravid.

Foto: Privat

Ommøblering av friske organer

Men Therese er skeptisk til å skulle amputere en frisk kroppsdel for å bli kvitt fedmen.

For selv om fedmekirurgi har god effekt på vekttap, blodtrykk og diabetes, går det ikke alltid bra. Nylig la norske forskere ved sykehuset i Vestfold fram en stor studie hvor de fulgte 2000 overvektige over ti år.

Resultatene viser at de slankeopererte hadde 50 prosent større sjanse for å bli deprimerte enn overvektige som kun fikk kostholds- og treningsråd. Flere var plaget av magesmerter og måtte ha ny operasjon.

– Jeg har snakket med slankeopererte som angrer bittert. Du leser om folk som har dødd, eller fått helsa ødelagt for alltid.

Therese starter på et seks måneder langt livsstilsendringskurs. Det betyr ikke det samme som at hun må velge operasjon. Leger, ernæringsfysiologer og psykiatriske sykepleiere forteller om hvordan livet blir etter en fedmeoperasjon. De legger ikke skjul på at det er en operasjon med risiko.

Nordlandssykehuset

HAR ØKT KAPASITETEN: Nordlandssykehuset i Bodø er det eneste i Nord-Norge som foretar fedmeoperasjoner. Sykehuset har kapasitet til fem slike operasjoner på en dag, mens det tidligere var to. Samtidig er ventetiden redusert til fem måneder.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Therese er topp motivert. Allerede første uka går hun over fra to store til seks små måltider om dagen, og kutter ut mat med fett og sukker. Thereses vekt raser ned fra 140 til 120 kilo.

Dermed oppfyller hun krav nummer to for å slippe å betale for inngrepet. Sykehusets holdning er at dersom du ikke klarer å endre livsstil og gå ned ti prosent av vekta di, blir det feil å operere. Det blir å legge en byrde på noen som har nok fra før.

Hun har bevist at hun er i stand til å endre livsstil, og når hun får godkjentstempel som «egnet for operasjon» skjer det noe med tvilen hennes. Hun innser at operasjonen er hennes sjanse til å få et bedre liv.

– Den gode oppfølgingen, gode samtaler både i grupper og alene med helsepersonell, gjorde at jeg bestemte meg. Det følger alvorlige bivirkninger med å ikke la seg operere også. sier Therese.

– En stor inngripen

Overvektskirurgi er en stor inngripen i pasientenes mage og tarmkanal. Likevel forsvarer gastrokirurg Torunn Nestvold ved Nordlandssykehuset inngrepet.

Torunn Nestvold

MÅ FÅ HJELP: – Vi har alle lest solskinnshistoriene om dem som klarer å gå ned i vekt. Men en varig vektreduksjon er vanskelig å oppnå. Denne pasientgruppa må få hjelp. I dag er det ingen annen måte enn livsstilsendring og kirurgi som hjelper. Og her er det viktig å få fram at kirurgien bare er en del av det, sier kirurg Torunn Nestvold.

Foto: Nordlandssykehuset

Forskningsresultater viser nemlig at fedmekirurgi kombinert med livsstilsendring er den best dokumenterte og effektfulle behandlingen av sykelig overvekt som finnes.

Ett år etter operasjonen veier de som er operert i Bodø i gjennomsnitt 50 kilo mindre enn før.

– Selvsagt hadde det beste vært om ingen hadde behov for fedmekirurgi, og at jeg var arbeidsledig. Men denne pasientgruppa trenger hjelp.

Mange sykelig overvektige er såkalte jojo slankere. Å gå opp i vekt etter en vektreduksjonsperiode gir dårlig selvbilde og følelsen av å ikke lykkes.

– En operasjon vil bidra til at vekttapet vedvarer og på den måten øker mestringsfølelsen hos disse pasientene, mener Nestvold.

«Fast track»-dag

Therese Sjelmo-Nordheim

TAR FARVEL MED GAMLEKROPPEN: En gastric sleeve-operasjon tar bare 45 minutter. Tidligere måtte norske fedmepasienter venter i årevis på operasjon. Ved Nordlandssykehuset er ventetiden nå nede i fem måneder.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Siden 2005 har antall fedmeoperasjoner i Norge blitt tredoblet, og sykehuset i Bodø har i likhet med andre sykehus jobbet beinhardt for å øke kapasiteten fra å kunne gjennomføre to til fem operasjoner per dag.

Therese er fedmepasient nummer fire i køen denne januardagen, som Nordlandssykehuset selv omtaler som en «fast track»-dag innen gastric sleeve og gastric bypassoperasjoner.

Så er kirurgene er klare. Therese går selv inn på operasjonsstua og legger seg på bordet. Hun legges i narkose før det snittes fem hull i magen. Gjennom lange rør fører teamet inn instrumentene og et kamera slik at de kan følge operasjonen på skjermer i operasjonsstua.

Fedmeoperasjon

3000 OPERASJONER I ÅRET: Fedmekirurgi foregår via kikkhullskirurgi. Pasienten får narkose og det settes inn til sammen 5 rør gjennom bukveggen og en gass fyller bukhulen slik at operasjonen kan gjennomføres.

Foto: NRK

Bukhulen fylles med gass for å gi nødvendig arbeidsrom. En symaskin syr og deler magesekken på langs slik at den reduseres til et rør i forlengelse av spiserøret. Deretter fjernes den løse delen gjennom ett hull i bukveggen.

Det hele er over på 45 minutter, og Therese går selv av operasjonsbordet.

Trenger livslang oppfølging

Therese Sjelmo-Nordheim

KJENNES TRANGT: Bare fem plasterlapper på magen vitner om operasjonen Therese har vært igjennom.

Foto: Privat

Thereses operasjon var vellykket, og etter to døgn reiser hun hjem med fem plaster på magen. Hjemme på badet tar hun bilder av sin «nye» mage og poster på Facebook.

Ikke lenger etter hagler det inn med gratulasjoner og lykkønskninger fra venner og bekjente.

Hun aner lite om hvordan kroppen og hjernen hennes vil takle endringen på sikt, bare at hun vil trenge livslang oppfølging i helsetjenesten. Hun vil også trenge tilskudd av jern og vitamin D og B12 resten av livet.

Den første brødskiva

Therese Sjelmo-Nordheim

OPTIMIST: Therese er sykemeldt de fire første uken etter operasjonen. Åpenhet viktig for Therese, derfor har hun valgt å skrive innlegg på Facebook om hvordan det går. Her får hun ros og oppmuntring, og kollegene gleder seg til hun er tilbake på jobb.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Det har gått fire uker siden slankeoperasjonen, og vekta viser nå 112,5 kilo. Veien til et lettere liv er i full gang hjemme på Seljeåsnes i Sørfold, hvor Therese deler bolig med ektemannen Terje og de to tibetanske spanielene Bella og Bodil.

– Det er trangt nede i magen. Hvis jeg ikke sitter rett opp ned føles det som om jeg har en hageslange som har slått krøll på seg i magen.

Hun har allerede hatt sin første «dumping», det vil si at maten passerer hurtig og mer ufordøyd ned i tynntarmen. Symptomene er kvalme, oppkast, svetting, svimmelhet, diaré.

Appen Overvåk vekt

VEKTA SYNKER: Målet er klart: Appen viser at høsten 2020 skal Therese veie 73 kilo.

– Jeg hadde uutholdelige smerter i halvannen time. Så gikk det over like plutselig som det kom.

Etter uker på flytende føde som suppe, yoghurt og ernæringsdrikker, skal Therese i dag spise sin første brødskive siden nyttårsaften. Hun deler skiva i fire biter, og velger forskjellig pålegg på hver brødbit. Her skal det nytes.

En liten brødbit med kaviar går inn i munnen. Therese tygger og tygger, forteller at hun nesten har glemt smaken av kaviar.

– Siste utvei

Hun må passe på når, hva og hvor mye hun spiser, og må bruke 20 minutter på hvert måltid. Drikke er det ikke plass til. Men hun angrer ikke på operasjonen.

– Selvsagt skulle jeg ønsket at jeg hadde sluppet operasjon. Jeg burde fra jeg var barn hatt en sunn livsstil. Jeg har forsøkt det meste av slankekurer, men hver gang jobbet kroppen seg opp i vekt igjen. Etter operasjonen er kroppen er nullstilt.

Therese Sjelmo-Nordheim

NY START: – Operasjonen er bare et verktøy, jobben må jeg gjøre selv. Går jeg tilbake til gamle vaner, blir jeg stor igjen. Det er ingen vits i å bli operert dersom alt blir som før, konstaterer Therese.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Therese ser framover. Til snøen forsvinner. Slik at hun kan jobbe i hagen, gå i fjellet. Skiturer neste vinter. Noe av det hun gleder seg aller mest til er å fornye garderoben. Årevis med vide klær går mot slutten.

– Det er ikke noe gøy å gå i klær i størrelse «fjelltelt». Vanligvis går jeg i en klesbutikk, plukker ut det største jeg finner, betaler og går ut. Jeg prøver aldri klær. Drømmen er å kunne kjøpe meg en fin kjole. Og en Lee-bukse. Det har jeg ikke hatt siden jeg var 17.

Og langt der framme. Babydrømmen.