Den er ikke større enn en liten bod. Når Wilhelm Enoksen åpner døra, hører vi suset fra viftene som skal kjøle ned maskinene. De er koblet sammen med flere meter med ledninger som går i et systematisk kaos.

Blant en håndfull maskiner som står og durer, står det én helt innerst som er merket med maskeringstape.

Med tusj er det skrevet to ord på tapen: «FFI PC» – Forsvarets forskningsinstitutt.

De skal filtrere ut sensitiv informasjon som kablene fanger opp. Det blir sagt at hver ubåt og hvert skip har sin egen lydsignatur.

Et slags fingeravtrykk. Lydene kan avsløre norske ubåter og marineskip, eller andre som ligger gjemt i våre farvann. FFI sørger for at sensitive data ikke deles videre.

Flere lands etterretningstjenester opererer i Norge. Årets nasjonale trusselvurdering advarer særlig om virkemidler fra russisk og kinesisk etterretningstjeneste.

Det er spesielt selskaper og forskningsmiljøer som holder på med forsvar, helse og maritim teknologi som er utsatt for forsøk på å stjele informasjon.

Det kan være alvorlig for Norge og gjøre oss utrygge.

På hver sin vegg i bua på Hovden henger to kameraer som overvåker det som skjer her. De fleste av maskinene de titter på, er eid av Havforskningsinstituttet. Wilhelm Enoksen blir tilkalt når forskerne ikke klarer å fjernstyre utstyret fra Bergen.

Han er den eneste her som har nøkkel til hengelåsen på døra.

Men den holder bare nysgjerrige bøfjerdinger og bobilturister ute.

Først tre dager senere fikk Wilhelm Enoksen en telefon fra Bergen.

For på første dag etter påskeferien hadde ingeniøren Guosong Zhang oppdaget at noe var alvorlig galt med havobservatoriet «LoVe».

Det var helt dødt.

Han ringte Wilhelm med et tynt håp om at feilen lå på land.

Forskerne bruker observatoriet når de studerer alt fra fisken og skreivandringen, til dyphavskoraller, temperatur, strøm og gassen som siver opp fra havbunnen.

Men nå var det blitt helt stille.

For forskerne betød det at arbeidet ble satt på vent i over et år.

– Det er jo katastrofe, jeg har jobbet med prosjektet siden jeg begynte i 2017. Målsettingen var å samle kontinuerlig data gjennom mange år, ikke bare i dag og i morgen, sier Guosong Zhang.

Han hadde først et lite håp om at det bare var strømmen som hadde gått, kanskje på grunn av uvær i Nord-Norge?

Det var det ikke.

Først da de noen måneder senere dukket under havoverflata, så de at noe langt mer alvorlig som hadde skjedd.

4,2 kilometer kabel var revet av.

Hvordan kan egentlig en flere kilometer lang kabel på flere tonn bli sporløst borte?

For Guosong Zhang var det et nederlag. Arbeidet ble satt tilbake. Derfor begynte han å lete etter svar.

Han fulgte AIS-sporene til fiskebåtene som hadde seilt i området, og sier han fattet særlig interesse for én av dem.

I slutten av november 2021 sendte de ut et fjernstyrt undervannsfartøy i AIS-sporene til et fiskefartøy.

Der fant de kabelen som var borte.

Men Guosong Zhang vil helst ikke gå ut med hvilket fartøy det var han fulgte.

– Kapteinen og mannskapet merket ikke noe uvanlig denne dagen.

NRK har kontaktet det russiske rederiet som eier «Saami». Vi får bekreftet gjennom skipsagent Lasse Holm at tråleren var i området. Han har videresendt en e-post, som vi har oversatt til norsk.

Der står det at de var i kontakt med politiet da de senere hadde lagt til kai i Tromsø. De skriver at de visste om kabelen og tok hensyn til den.

De påpeker at «Saami» var det siste av flere fiskefartøy som kom inn i området denne dagen og at AIS-dataen viser at de verken var de første eller siste som krysset over kabelen denne morgenen.

– Vi tror ikke at «Saami» kan ha hektet kabelen, skriver de.

Politiet har tidligere sagt at det mest sannsynlig var mennesker som hadde skylda. Sporene pekte på at en tråler kunne ha dratt kabelen med seg.

Men selv om sporene har pekt ut en retning, går det etter det NRK erfarer trolig mot henleggelse av saken.

Det betyr at verken Guosong Zhang, Wilhelm Enoksen eller noen andre vil få klare svar på hva som egentlig skjedde.

Men dette er ikke det eneste kabelmysteriet hvor russiske fiskefartøy har vært til stede.

Da NRK undersøkte alle skipene som seilte over kabelen utenfor Vesterålen, fant vi et sammentreff med noe som skjedde åtte måneder senere og mye lenger nord.

Svalbardkablene er viktige. Det går to kabler mellom øygruppen og fastlandet. Dersom begge blir ødelagt, vil det meste av kommunikasjonen bli borte.

Internett og Netflix er det bare å glemme, men det vil kunne by på langt større problemer.

Gjennom kabelen blir det også sendt enorme mengder data til fastlandet fra satellittstasjonen på Svalbard. Også denne datastrømmen vil stoppe.

Det vil kun være mulig å ringe med satellittelefoner, og det vil gå ut over beredskapen til sivilsamfunnet.

Kablene er merket av på norske sjøkart, men det er ikke forbudt å fiske over dem. Utenfor Svalbard skal kablene ligge to meter under havbunnen i områder der det fiskes.

I dagene før og etter at kabelen ble skadet har «Melkart 5» passert tjue ganger over kablene.

Den russiske trålerens bevegelser på dette tidspunktet har også document.no og E24 omtalt tidligere.

– Det er helt uforståelig at noen skal tråle over sjøkablene på den måten, sier Roger B. Larsen.

I dag jobber han som forsker på fangstmetoder på Universitetet i Tromsø. Men han ble først kjent med trålfiske da han som sekstenåring begynte å jobbe som fisker.

Og da sjøkablene til Svalbard i sin tid skulle legges, var han en av dem som ble spurt om hvor de burde gå også ved innløpet mot Isfjorden.

Vi har vist ham AIS-dataen fra tiden før og etter kablene ble skadet utenfor Vesterålen og Svalbard.

Han sier tråling etter fisk og reker langs Svalbard er helt vanlig i områdene. Det er heller ikke noen uvanlig måte for fiskefartøy å bevege seg på.

– Men det som er uvanlig med det vi ser, er at noen fartøy har trålt over disse kablene gjentatte ganger, sier Larsen.

– Jeg har snart 50 års erfaring med trålfiske, og praksisen er at man unngår sjøkablene for alt det er verdt.

Årsaken er at kabelen kan bli skadet. I tillegg kan redskapet sette seg fast og gå tapt. Etter hans erfaring har både norske fiskere og andre vært opptatt av å holde seg unna.

Vi har vært i kontakt med rederiet til tråleren «Melkart 5». De sier det ikke skjedde noe uvanlig under fisket utenfor Svalbard. På vegne av kapteinen er det Andrey Roman, visedirektør i Murman Seafood, som svarer på e-post.

– Kapteinen sier de ikke hadde noe med at fiberkabelen mellom Svalbard og fastlandet mistet sin forbindelse den 7. januar i år.

Han skriver at kapteinen på tråleren og andre fartøy i området ble kalt opp av den norske kystvakten da det ble oppdaget at kabelen hadde mistet forbindelsen.

De skriver også at den norske kystvakten godtok kapteinens forklaring. I e-posten står det at mannskapet ble avhørt av politiet da de kom til Båtsfjord.

– Dersom skipet vårt hadde vært involvert, ville de umiddelbart ha arrestert fartøyet eller kommet med en anklage, påpeker Roman.

De understreker at de drev lovlig fiske, og at det kan ha vært mange grunner til at kabelen ble skadet.

Han skriver også at AIS-dataen ikke nødvendigvis er til å stole på, da signalene etter deres erfaring har vist seg å ikke være helt presis.

Vi har også forsøkt å få kontakt med de tre fiskefartøyene «Sevryba», «Yagry» og «Vitus Bering».

De var alle til stede både utenfor Vesterålen i april 2021 og utenfor Svalbard i januar 2022.

Vi har bedt skipsagenter i Tromsø og i Kirkenes om å sette oss i kontakt med fiskefartøyene.

«Sevryba» og «Yagry» har ikke svart, men vi har fått bekreftet at spørsmålene er mottatt.

Det russiske fiskerikonsernet Norebo svarer på vegne av fiskefartøyet «Vitus Bering».

De bekrefter at de har vært i fiskefeltene både utenfor Vesterålen og Svalbard.

De har ikke registrert noe tap eller skader på sine fiskeredskaper. De sier de heller ikke har noen kunnskap om hvor på havbunnen kablene ligger.

NRK har kontaktet politiet i Finnmark for å sjekke opplysningene fra «Melkart 5», men de ville ikke svare på om de hadde snakket med mannskapet i Båtsfjord.

Troms politidistrikt har avslått alle henvendelser om innsyn i den henlagte etterforskningen av kabelbruddet utenfor Svalbard. De har også avslått alle intervjuhenvendelser på bakgrunn av blant annet hensynet til å beskytte sensitiv informasjon.

Statsadvokaten har avslått NRKs klage på bakgrunn av at saken inneholder opplysninger om infrastruktur som kan få klart skadelige konsekvenser dersom disse blir offentlig kjent.

Vi har sjekket flere teorier som handler om undersjøiske skred, jordskjelv og eksplosjoner på havbunnen. Men ekspertene vi har vært i kontakt med, tviler på at det har en direkte sammenheng med det som har skjedd.

Kabelbruddet utenfor Vesterålen er fortsatt under etterforskning, men vil trolig etter det vi kjenner til, også bli henlagt.

Forsvarets operative hovedkvarter skriver til NRK at de har hjulpet til med informasjon om fartøy, men at det er opp til politiet å kommentere saken.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) vil ha mer åpenhet rundt disse sakene.

Han har selv jobbet i etterretningstjenesten, og mener folk bør få vite mer om farene og konsekvenser at sjøkabler blir skadet eller ødelagt.

Nå mener han tiden er moden for at folk får vite mer, etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Han mener en informert befolkning gir en tryggere befolkning.

– Særlig i nord hvor stormaktene tester ut og markerer med svært moderne våpensystemer, både under vann og i lufta. Det bør vi møte på en bedre måte.

– Men tror du ikke at det bare kan være med å skape mer frykt?

– Nei, jeg mener at det er riktig at man også i befolkningen vet hva som foregår, men også vet hva som er myndighetenes svar på det her. Det er en del av den demokratiske kontrollen, og det gir også, mener jeg, da, en bedre beredskap.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke kommentere sakene som har vært etterforsket. Hun sier at spørsmålene må rettes til politiet.

– Det er jo vel kjent at Russland er en trusselaktør mot Norge og benytter seg av flere forskjellige virkemidler for å få innflytelse eller påvirke Norge.

Hun mener det er Høyre som har vært for naive da de regjerte i forrige periode.

Mehl påpeker at de har gitt mer penger til dem som skal passe på sikkerheten vår, og at vil legge frem en stortingsmelding til høsten.

Her skal regjeringen se på hvordan de kan sikre kritisk infrastruktur bedre. Når det gjelder Svalbard vil de bevilge 5 millioner kroner for å få en ekstra satellittforbindelse.

– Det gjør at man har høyere sikkerhet for at kommunikasjon og tjenester kan leveres, selv om fiberforbindelse skulle bli satt ut.

Nærmere hva som skjedde utenfor Vesterålen og Svalbard, vil ikke justisministeren gå.

Det vil denne mannen.

– Jeg tror ikke det er nødvendig å si det altså, for hvem skulle det ellers være?

Den tidligere offiseren Ola Kaldager har stilt et retorisk spørsmål.

Før ledet han en egen etterretningsgruppe i Forsvaret. Nå mener han at myndighetene har vært sjeldent åpne.

Kaldager sier det ikke er noe nytt at militæret bruker sivile fartøy til å skaffe seg informasjon.

Ifølge etterretningsveteranen kan båtene være stappfulle av instrumenter og utstyr som kan kartlegge områder og gjøre noe med kablene.

På spørsmål om det har justisministeren kun svart at de følger ekstra godt med.

I slutten av mai skrev også de russiske myndighetene at de åpner for å ta inn sivile skip og mannskap som en del av den russiske marinen.

Det skulle være et svar på Natos opptrapping på grensen til Russland. The Barents Observer skrev at det kan bety militarisering av den russiske fiskeflåten.

Etter at Kaldager har gjort seg ferdig med sitt retoriske spørsmålet, fortsetter han.

Han mener Norge ikke har noe å tjene på å tirre våre naboer i øst.

– Det er ikke noe vits i å provosere mer enn nødvendig. Altså, russerne vet at vi vet, og da holder det. Og du skal være veldig naiv som nordmann dersom du tror det er noen andre enn russerne som har gjort det, sier Kaldager.

Vi har flere ganger forsøkt å få svar fra russiske myndigheter om russiske fiskefartøyers aktivitet i Norge.

Ved den russiske ambassaden i Oslo reageres det på spørsmålene om hvorvidt russiske fiskefartøy kan være involvert i skadene på de norske sjøkablene.

– Dessverre ble den grunnløse svartmalingen av alt som er knyttet til Russland det normale blant norske medier for lenge siden, skriver Timur Chekanov ved Russlands ambassade i Norge.

Han skriver at Norge og Russland har et godt samarbeid og gode avtaler om fiskeriene.

De ber oss om å ta kontakt med det russiske forsvarsdepartementet om det som handler om at fiskeflåten skal være en del av en militær operasjon.

Så langt har vi ikke fått noe svar på våre henvendelser dit.