En usminket sannhet

Det er øyeblikk i løpet av dagen hun angrer. Som når hun er i byen med de pent sminkede venninnene, ser bort på dem og plutselig ikke føler seg så fin likevel. Eller når hun egentlig skal hjem etter skolen, men noen spør om hun skal bli med å ta noen øl eller hilse på en mulig arbeidsgiver.

For kan hun egentlig det? Ser hun ikke litt sjuskete ut?

– Selvtilliten kan fort bli litt lav når jeg ikke har på meg sminke. Det er som om det er visse situasjoner det liksom ikke passer seg å gå uten, sier Martine Skaret (20) fra Bodø.

Hun studerer for tiden i London og må hele tiden minne seg selv om hvorfor hun i all hovedsak velger å gå ut døra og møte dagslyset med sitt alminnelige, nakne ansikt. For usikkerheten kommer jo.

– Det er som at jeg ikke er presentabel nok uten sminke, som om jeg er lat eller har forsovet meg. Noen dager har jeg selvtillit nok til å overse tankene, andre ganger er selvfølelsen helt på bånn og da kan det friste å sminke seg.

Likevel gjør hun det som oftest ikke.

Hun forsøker i stedet å fortelle seg selv at hun er god nok som hun er, at det er personligheten og meningene hennes som teller, at sminke er unødvendige mengder med avfall, at folk liker henne som hun er.

Men det finnes unntak der mascaraen og lipglossen vinner.

– Jeg skulle ønske jeg var tøffere. Men jeg ville for eksempel aldri møtt usminket til et jobbintervju. Det tør jeg ikke.

Lat, ufresh og uforberedt er altså ord som kan dukke opp i Bodø-jentas selvbevissthet når hun møter verden usminket.

Men er 20-åringens frykt for hvordan omverden kan oppfatte hennes virkelige jeg, bare innbildning? Nei, forskningen tyder på at hun, dessverre, kan ha rett.

Ble oppfattet som mer kompetente

En gruppe amerikanske forskere ved blant annet Harvard Medical School undersøkte for noen år siden hvordan de samme kvinnene ble oppfattet, med og uten sminke. Kvinnene ble fotografert både uten sminke og med varierende grad av sminke. Bildene ble deretter vist til 149 personer, som skulle vurdere kvinnene etter hvor attraktive, hyggelige, kompetente og troverdige de fremsto.

Både menn og kvinner ga de sminkefrie kvinnene laveste score på alle parametere.

Jo mer sminke, jo bedre score. Men bare til et visst punkt. Da forsøkspersonene fikk bruke mer tid til å se grundigere på bildene, sank populariteten til de mest sminkede kvinnene noe, mens oppfatningen av kompetanse og troverdighet økte hos de usminkede. De sminkede kvinnene ga likevel totalt sett et klart bedre førsteinntrykk.

Forskerne bak undersøkelsen mente dette henger sammen med biologi og at ettersom sminke gir ansiktet mer farge, oppfattes kvinnen som sunnere og mer fruktbar, men også de kulturelle forventningene vi knytter til et sminket ansikt når det gjelder personlighet og karakter.

Det hjelper kanskje heller ikke på oppfatningen, at en annen amerikanske undersøkelse i fjor slo fast at studenter som bruker sminke, generelt sett føler seg smartere og også får høyere karakterer. Sminke ga rett og slett de kvinnelige studentene bedre selvtillit og fikk de til å prestere bedre på testene.

At god selvtillit får oss til å prestere bedre er dokumentert gjennom flere andre studier, men hvorfor det var nettopp sminke som bedret kvinnenes selvtillit, kan kanskje forstås ut i fra et eldgammelt ideal.

– Viktig å vise at man passer inn i normer

Mens likestillingen har gått fremover på de fleste områder, er det fortsatt jentene som føler det største utseendepresset, viser flere forskningsrapporter fra de siste årene.

– Utseendet til kvinner blir fortsatt bedømt og kommentert i langt større grad enn menns. Slik har det vært i flere hundre år og slik er det fortsatt, sier Ingun Grimstad Klepp ved Forskningsinstituttet SIFO.

Hun sier kvinner i langt mindre grad enn menn, kan «velge bort sitt eget utseende». Det er noe kvinnene ofte må forholde seg til, selv om de kanskje egentlig vil fokusere på helt andre ting.

– Dronning Sonja får flere kommentarer knyttet til utseendet sitt enn Kong Harald, så forventninger og normer knyttet til kvinners utseende følger dem hele livet.

Skjønnhetsnormer kan også forsterkes gjennom vaner. Klepp sier at når veldig mange kvinner velger å bruke mascara, blir mascarainnrammede øyne normen, mens naturlige øyne blir det ualminnelige.

– I et jobbintervju er det viktig å fremstå som pålitelig, velstelt og med en forståelse av samfunnsnormer. Da er det for kvinners del også knyttet en del utseendemanipulerende teknikker til det å vise at man faller inn under normen, selv om det selvfølgelig varierer fra sted til sted hva normen er.

– Befriende å gå uten sminke

For Martine Skaret var normen regelen i mange år. Hun startet å sminke seg på ungdomsskolen. Ikke fordi hun egentlig hadde lyst, men fordi hun følte et forventning om å gjøre det.

En varm, lang sommerferie med sol og sjø endret det. Hun var 16 år og dag etter dag gikk uten at klappet pudder i ansiktet, dro mascara over vippene og smurte leppene med farge.

– Det var så deilig og befriende. Ikke noe sminke som rant i sola eller lag å vaske av om kvelden.

Likevel kunne hun kjenne på den synkende selvfølelsen ved å ikke gi huden og leppene en friskere farge, få tykkere vipper, fjerne røde nupper og utstikkende brynshår. Spesielt da skolen startet etter ferien.

– Selv om jeg utad virket trygg på meg selv, så følte at jeg jentene som kom på skolen med pent utslettet hår og sminkede ansikter hadde mer selvdisiplin og kontroll på livet. De hadde stått opp tidlig og forberedt seg til dagen, på en helt annen måte enn meg.

Ifølge forskerne som hadde sett på hvordan et kvinneansikt med og uten sminke oppfattes, så var det altså en kombinasjon av biologi og kultur som resulterte i tolkningen av personlighet og ferdigheter.

Biologien i oss er det nok lite å gjøre noe med, men når likestillingen tross alt har gått fremover, hvordan opprettholdes skjønnhetsidealer som for noen oppleves hemmende?

– Billig og falsk

Tshhhh. Tshh. Lyden fra den jordbærduftene hårsprayen spres ut i rommet til 18 år gamle Hedda Bugge i Bodø. På det hvitmalte jenterommet ligger pelsputer,øyenskyggepaletter og pudderkoster utover den pent oppredde senga.

Hun er en av jentene som gjerne bruker flere timer foran speilet. 18-åringen synes det er gøy å se hvordan ansiktet kan endre utrykk og hva kontureringsteknikker, falske vipper og extensions kan gjøre med utseendet.

Men hun sier hun ikke føler noe press, når hun med solbrune hender og pent stelte negler legger ut bilder på Instagramkontoen som er til forveksning lik Kardashian-søstrene.

– Jeg kan få kommentarer på at jeg ser falsk og billig ut, gjerne fra voksne. Da blir jeg provosert, for jeg vil ikke oppfattes som dum bare fordi jeg liker å sminke meg, sier tenåringsjenta.

Hun sier hun bruker sminke for å utrykke en stemning og for å leke seg visuelt. Hun vil ikke bli oppfattet som en dolle av den grunn.

– Jeg går gjerne uten sminke til hverdags og på skolen. Jeg bruker sminke for å gjøre meg litt ekstra fin, men føler meg ikke stygg uten.

Hun ville derimot ikke dratt på fest uten sminke. Hun ville heller ikke lagt ut et usminket bilde til sine over 6000 følgere på Instagram.

– Nei, men det er fordi profilen min gjenspeiler hobbyene mine, som mote og skjønnhet, mer enn de gjenspeiler meg. Sminken er ikke den jeg er, det er bare utseendet mitt.

Eget valg

Selv om 18-åringen henter mye inspirasjon fra skjønnhetspreferansene som spredte seg med Kardhansian-søstrene, er hun opptatt av at det er hennes eget valg og en rolle hun kun leker seg med.

– Jeg vil sminke meg fordi jeg selv vil det og ikke fordi jeg føler jeg må.

Men ifølge forskning kan nettopp sosiale medier ha bidratt til å forsterke skjønnhetsnormene og behovet for å kontrollere eget utseende, og på den måten økt utseendepresset.

I en rapport fra Velferdsinstituttet NOVA som kom ut i fjor, ble en gruppe ungdommer i Oslo dybdeintervjuet om sitt forhold til utseendet. Der svarte flere jenter at de var «livredde» for å bli tatt bilder av på fest, fordi et uflatterende bilde av dem da kunne spres og at «det kun er én godkjent måte å se ut på, og om man avviker fra det, blir man sett ned på».

Over ti kilo kosmetikk per nordmann

Siden slutten av 80-tallet er nordmenns forbruk av kosmetikk nesten doblet, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå og Framtiden i Våre hender. Mens vi i 1989 brukte rundt fem kilo kosmetikk pr person, brukte vi i 2016 over 10 kilo.

Samtidig som det har vært en enorm vekst de siste tiårene, kan enkelte tall tyde på at noe er i ferd med å skje. Det ser faktisk ut til at at antall kilo av kosmetiske produkter har sunket siden et toppår i 2012.

For i motsetning til de tungt sminkede Kardashians-profilene, har moteverden og instagrammere også hevet seg over en mer naturlig stil de siste årene. Kanskje kan det på sikt bidra til å endre normer, oppfatninger og forventninger til hva et velstelt kvinneansikt er.

Martine Skaret håper det. Hun har lyst til å føle seg vel når hun går usminket ut for å drikke vin med venninnene sine, møter til et jobbintervju eller går på date.

– Jeg er mye mer komfortabel med å gå uten sminke nå, enn da jeg var yngre, men jeg må fortsatt jobbe med meg selv. Det er lett å sammenligne seg med andre.