Når en lykkelig mann får kreft

30. november 2015. Stemningen er laber, og Kosti har begynt å forstå alvoret. Legen vet ikke helt hvor han skal begynne.

– Bare si det som det er du. Ikke tenk på det, sier Kosti og legger merke til at den unge legen ser svært utilpass ut.

De har funnet en svulst ved lungene.

Kosti Eriksen er 42 år gammel. Han er flygeleder og bor i et lite grått hus på toppen av en liten bakke på Løp i utkanten av Bodø. På hylla har han store legokreasjoner, og på gulvet har kattene hans klatrestativ og lekemus.

Det lille huset ligger vegg i vegg med havet, skogen og fjellet, noe som passer perfekt for en friluftsmann som han.

Fjellene er trukket i hvite laken, og i Nord-Norge er det uendelig med fine topper å stå på ski fra. Kosti er veldig glad i ski og freeriding. Helst vil han gjøre det sammen med kjæresten sin Marjolein, men hun må bli litt stødigere før de kan kaste seg ned de bratte fjellsidene.

Selv om Marjolein ikke raser ned de mektigste landskapene enda, er hun som regel med Kosti på tur. Ofte drar de til hennes hjemland, Nederland.

– Da kan vi kombinere det som gjør meg mest lykkelig. Naturopplevelser og reise.

For Kosti er nemlig lykke ofte kombinert med opplevelser. Alt han kan være med på som er nytt, morsomt og spennende er med på å gjøre han til den lykkelige mannen han selv mener han er.

Han elsker å være ute i naturen, og finner glede i å stå på ski, dykke og å gå på tur. Ja, han elsker til og med turnusarbeidet på Andenes.

Helt plutselig endrer alt seg. Kan man fortsatt være lykkelig når hverdagsgledene blir revet bort?

På tampen av 2015 reiser han sammen med Marjolein til familien hennes i Nederland.

30. november er en helt vanlig dag. Faktisk en ganske så fin dag, så Kosti bestemmer seg for å dra ut på en løpetur. Han er en aktiv mann, og for et par uker siden hadde han løpt halvmaraton. Men i dag er ikke alt helt som det skal.

Etter fire kilometer sier det stopp.

Pusten henger ikke med, kroppen vil ikke løpe lengre og noe føles ikke helt rett.

Noe er galt

– Kanskje jeg brygger på noe?

Han tenker ikke noe særlig mer på det som nettopp har skjedd. Tross alt kan jo hvem som helst ha en dårlig dag.

Han avbryter turen og går hjem, men på vei opp trappene til andre etasje holder han på å besvime. Det er nettopp dette som må til for å få han til å innse at det er på tide å oppsøke legen.

Han blir videresendt til et sykehus ettersom blodverdiene hans er langt høyere enn normalen. Legen tilbyr ambulanse, men Kosti forstår ikke helt hvorfor han skulle trenge det. Han kan da vel komme seg til sykehuset på egen hånd!

På sykehuset blir han møtt i døra av flere leger og en tom rullestol.

– Herregud, hvor dårlig er jeg egentlig?, tenker han.

Legen finner en stor blodpropp midt i leggen hans, og på grunn av størrelsen mistenker de at han også har flere. Kosti får kontrastvæske, blir sendt i MR-maskin og legen sjekker grundig etter flere spor.

På venterommet sitter Kosti. Etter rundt en time har legene tolket bildene og kommer tilbake for å hente han.

Det kommer fem leger.

– Jeg skjønner at okei. Dette her er litt mer alvorlig enn vi trodde det var.

Legen vet ikke helt hvor han skal begynne, så Kosti skyter inn.

– Bare si det som det er du. Ikke tenk på det.

Bildene viser en svulst ved lungene.

Diagnosen og følelsen av lykke

Mye er enda uvisst. De vet ikke hvor stor den er, eller om den sitter i lungene eller bak på ryggsøylen. De har også funnet flere blodpropper både i beina og i lungene. Det er viktig at Kosti kommer seg til Norge med en eneste gang.

Hele desember går med til undersøkelser og legetimer. Hva er denne svulsten, hvor sitter den og hva skal gjøres?

Kreft.

En svulst på størrelse med en tennisball, plassert på ryggraden.

– Jeg har egentlig alltid tenkt på meg selv som en lykkelig kar. Det er jo ikke slik at man går gjennom livet, og at alt er bra hele tiden, men jeg er nok bare en sånn person. Om jeg også var lykkelig når jeg ble syk? Helt klart.

Kosti smiler.

– Kanskje spesielt da? sier han.

Men hvordan kan man være lykkelig når man har kreft? I 2015 alene tok sykdommen livet av i overkant av 11000 nordmenn.

– Når man blir konfrontert med sin egen dødelighet ser man gjerne tilbake på de tingene man har gjort, og tenker på det man skulle ønske man rakk å oppleve. Har jeg vært med på nok? Har jeg sett nok, dersom livet skulle ta slutt nå?

– Ja.

Joar Vittersø er professor i samfunnspsykologi ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Han forteller at lykke er en følelse som blant annet kan komme når man føler måloppnåelse.

– Når du føler deg lykkelig er det forskjellige prosesser som foregår i hjernen, og de handler om måloppnåelse.

For å definere ordet lykke, trenger man minst tre ulike definisjoner for å forstå hva det handler om.

En måte å beskrive det på er den sprudlende glade følelsen man ofte kan føle hvis man er forelsket. En intens følelse vi ønsker oss mer av.

En annen måte er mer en sum av gode følelser. At man subjektivt ser på sitt eget liv og synes det er godt.

Den tredje inkluderer en sosial komponent i betydning av at livet også er moralsk akseptabelt. En balanse mellom positive og negative følelser, som gjør at du vurderer livet ditt godt, og at du oppfører deg på en måte som også er positiv for andre.

– Alle disse tre tingene tror jeg at et lykkebegrep skal måtte ha, for at det skal bli meningsfullt, sier Vittersø.

Disse tre forskjellige måtene å føle lykke på, foregår i tre forskjellige sentre i hjernen, men de kan opptre sammen på grunn av koblinger mellom de ulike områdene.

Og Kosti har vurdert sitt liv som godt.

Han er forberedt på at dette kan gå skikkelig galt, men er ikke redd. Han finner en ro han aldri har opplevd før, og heller aldri har opplevd siden.

– Jeg tror jeg lærte å akseptere at det som skjer videre er ute av mine hender og det skal jeg si deg, er også å være lykkelig.

Dessuten er det viktig å være positiv.

Legene vet tross alt hva som er galt. De vet ikke hva sammenhengen mellom svulsten og blodproppene er, men de vet hva som feiler han.

Frykt kommer ikke til å hjelpe, og Kosti bestemmer seg for at han skal gjøre alt han kan for å bli frisk igjen. Alt legen sier han skal gjøre, skal han gjøre. Plutselig er han ikke nervøs lengre.

Han skal gjøre så godt han kan. Og hvis det likevel ikke går den rette veien?

– Da skal jeg ta helt av. Jeg skal bruke alle ressursene mine på å ha det utrolig gøy.

Å finne lykke i hverdagen

Kosti får ikke lengre lov til å jobbe, og hans medisinske sertifikat blir trukket med en gang. Alle som flyr, flygeledere og flyverter og vertinner på ha et medisinsk sertifikat for å få jobbe i luften.

Han får heller ikke lov til å dykke lengre. Det føles tungt, for det er noe av det han liker aller best.

– Jeg tror det kan være lurt å legge merke til når man føler seg lykkelig, slik at man kan spørre seg selv hva som gjør at man føler seg slik. Men samtidig kanskje ikke tenke for mye på det i stedet for å bare nyte følelsen.

For noen år siden var Kosti på dykketur på østkysten av Andøya sammen med en kompis. På havbunnen finner han et garn festet til bunnen. En fisker må ha mistet kontrollen på det og bestemt seg for å kutte.

Inne i garnet er en liten fisk fanget, og Kosti ser at den prøver å komme seg løs. Han finner frem en kniv og skjærer løs fisken fra garnet på bakken. Han føler på en umiddelbar, sprudlende følelse.

– Jeg tror man blir lykkeligere av å føle at man kan bidra til å bedre en situasjon for noen andre.

Da Kosti skar løs fisk fra garnet i Andenes kjente han på professorens første definisjon av lykke, nemlig den sprudlende følelsen man kan oppleve hvis man er forelska. Han kan ikke helt sette fingeren på det, han bare vet at det er sånn.

– Og hvorfor skal det nødvendigvis være noe man trenger på begrunne så nøye? Skal man ikke få lov til å bare være lykkelig?

Nå må svulsten ut

I mars 2016 er Kosti fortsatt sykemeldt.

Legene har ønsket å operere tidligere, men blodproppene i lungene har gjort det for risikabelt. Når de endelig er borte går alt veldig fort. «Passer det å operere neste tirsdag?» spør legen.

– Let's go!

Operasjon er satt til 16. mars.

Siden han fikk vite at han var syk har Kosti vært bestemt på å gjøre alt han kan for å bedre situasjonen. Ansvaret ligger nemlig ikke bare hos legene, men også hos pasienten.

Han har møtt opp på alle legetimene og fulgt legens råd. Han har ikke vært på jobb, og han har holdt avstand fra dykkingen.

Samtidig har han vært opptatt av å gjøre mer av det som gjør han lykkelig. Hva har gitt han mening? Hvilke ting skulle han likt å ha gjort mer av? I den usikre tiden har Kosti reflektert, og fylt hverdagen med glede.

Men nå er det på tide å få svulsten ut.

Endelig er dagen her. 16. mars legges Kosti inn på Universitetssykehuset i Tromsø.

Operasjonen er lang, og svært komplisert. Kosti ligger i narkose på operasjonsbordet i sju timer, og mister mye blod.

For å få vekk svulsten må legene skjære i ryggvirvlene, og kutte over flere nerver for å komme ordentlig til.

Men så er det over.

Svulsten er ute og Kosti våkner opp. Operasjonen er vellykket.

Siden legen har kuttet over flere av nervene i ryggen har Kosti ikke lengre følelse på høyresiden av brystet eller på ryggen. På grunn av dette må han være litt obs på kjøkkenet, slik at han ikke brenner seg uten å kjenne det.

– Eller, legen ba meg om å passe på det, men jeg tenker aldri over det.

I dag, nesten to år etter operasjonen, er Kostis liv tilbake til normalen. Han har fått det medisinske sertifikatet tilbake, og er igjen i full jobb. Og han kan dykke igjen.

– Min gamle nabo fra Sverige pleier å si «Du är så djävulsk lycklig. Alla norrmänn är så djävulskt lycklige.», og det er jeg vel. Jeg kan leve livet mitt akkurat som jeg vil. Og det gjør jeg.

For Kosti er spontanitet, lekenhet og nysgjerrighet nøkkelord for å være lykkelig, og mener selv han har et slags Peter Pan-syndrom.

– Det er et helt univers der ute som bare venter på å bli oppdaget. Så lenge det fins noe ukjent fins det også noe å undres over, og også lykke. Lek deg lykkelig. Livet er seriøst nok som det er.

Men nordmenn er visstnok lykkeligere enn svensker. Lykkeligere enn hele verden faktisk. I 2017 ble vi kåret til verdens lykkeligste land.

Svulsten dukker opp igjen

Sommeren 2017 er Kosti inne til en sjekk hos legen.

De finner rester av svulsten på ryggraden.

Han har vært inne hos legen flere ganger, men de har ikke fjernet den enda. Kosti tror det kommer en operasjon til, de vil jo tross alt ha vekk alt sammen.

– Jeg har ingen forholdsregler når det kommer til helsa, og jeg har ingen medisiner. Men det hele kan jo forandre seg. Det må vi nesten ta når jeg har fått resultatene fra siste prøve.

Frem til da får han bare leve som normalt.

Det burde ikke være et problem, for slik en lykkelig mann.