Kari-Anne Nilsen med en av kuene sine på Røst
Foto: Kari Skeie

Her er de politiske partiene nesten borte

I øykommunen Røst mener mange at de kan klare seg uten politiske partier. Det fikk bonden til å mobilisere.

Når Kari-Anne Nilsen setter seg i bilen og kjører fra gårdsbruket sitt og til butikken på øya Røst i Nordland, krysser hun det flate Røstlandet. Her bor så å si alle av kommunens 500 innbyggere.

Hun kjører forbi tonnevis med fisk som henger til tørk på fiskehjellene. Langs kaiene ligger små fiskebåter tett i tett. Nilsen har slått seg ned i ett av Norges mest tradisjonsrike fiskerisamfunn.

Et samfunn hun brenner så mye for å bevare at hun stiller til høstens kommunevalg.

Men valget i år er spesielt. Når folk går til stemmelokalet i september, er det én stemmeseddel som mangler.

For første gang etter krigen stiller ikke Arbeiderpartiet til valg i den minste og ytterste av Lofot-kommunene. Partiet, som de siste åtte åra har sittet med ordføreren, fant ingen som ville være ordførerkandidat. Venstre, som satt med makta før, er i dag helt borte fra kommunepolitikken.

I stedet har lokale lister tatt over. Med svak eller ingen politisk tilknytning.

I den lille øykommunen mener mange at de kan klare seg helt fint uten politiske partier. Men kan de det?

Kari-Anne Nilsen - kjent for mange gjennom TV-serien Kari-Anne på Røst - mener svaret på spørsmålet er nei.

Derfor stiller sauebonden for første gang til valg.

Mangelen på politiske partier fikk henne til å mobilisere.

Som øyas eneste Senterpartimedlem, har hun sammen med to medlemmer i partiet Rødt og fire fiskere, dannet Samarbeidslista Rødt, Senterpartiet og partiuavhengige fiskere. Lista er det nærmeste man kommer partipolitikk ved dette valget.

Røst er ikke alene. I noen av de aller minste kommunene er politiske partier dårlig representert. I Moskenes stiller ett politisk parti og to lokale lister. I Vevelstad, Modalen og Utsira stiller ingen politiske partier til valg.

Men er det et problem at lokale lister tar over styringen fra politiske partier i kommune-Norge?

En gjennomgang NRK har gjort viser at det til valget i år er 161 såkalte lokale lister. Mest vanlige er de i mindre kommuner og de oppstår av ulike grunner. Det kan være enkeltsaker som fører til misnøye og mobilisering, geografiske motsetninger innad i en kommune, intern strid i de etablerte partiene eller som følge av at de etablerte partiene ikke blir opplevd som relevante.

Slike lokale lister - av mange kalt bygdelister - skiller seg fra politiske partier. Partilistene stiller lister i flere kommuner, og politikken er da som regel er tuftet på en ideologi til et bestemt parti.

For Nilsen handler det om å sikre framtida til øya. Hvis de politiske partiene blir borte, tror hun at åra som kommer blir enda mer utfordrende.

Kritisk for Røst

Sauebonden har bodd seks år i øykommunen. Lofotfiske fra januar til april er bærebjelken her ute, ti mil fra fastlandet. Skreien som kommer svømmende fra Barentshavet og til Lofoten for å gyte, har i all tid gjort det mulig for folk å leve livene sine her. Men de naturgitte forholdene er ikke lenger nok når framtida skal sikres.

I dag mener mange at det er alvor for Røst.

– Da jeg flytta til Røst for seks år siden var det 570 innbyggere. Nå er vi nede i rundt 510. Det er en veldig dramatisk nedgang. Samtidig ser vi at båter og fiskekvoter forsvinner ut av kommunen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå kan folketallet om drøye ti år være nede i 430.

– Vi trenger flere folk, arbeidsplasser og større utviklingsprosjekt, sier Nilsen.

Å snu utviklinga er ikke noe de 11 kommunestyrerepresentantene kan gjøre alene. De er helt avhengig av politikere som sitter høyere opp i systemet. Nilsen tror hjelpa er lettere å få dersom medlemmene i kommunestyret har partifeller å snakke med i fylkestinget eller på Stortinget.

Men røstværingene har ingen reine politiske partier å stemme på i høst. Av de tre lokale listene, er det først og fremst folk uten partipolitisk tilknytning. Kun tre av de totalt 37 personene som stiller til valg, stiller for et politisk parti.

I tillegg til Samarbeidslista Rødt, Senterpartiet og partiuavhengige fiskere, stiller Røst Samarbeidsliste og Sentrumslista Ny Tid, til valg. Sistnevnte ledes av Rune Ellingsen.

Som øyas eneste taxisjåfør, passerer han hver dag det gule rådhuset midt på øya. Etter valget håper 45-åringen at ordførerkontoret blir hans.

Å få folketallet til å stige og skape arbeidsplasser er de viktigste sakene. Å melde seg inn i et parti, har vært uaktuelt.

– Vi er såpass få innbyggere her ute at vi neppe er nok folk til å stille flere partipolitiske lister.

Ellingsen er født og oppvokst på øya. Når folk ringer etter drosje trenger han ingen adresse. Han kjenner alle. Derfor er valg i småkommuner som Røst, i all hovedsak et personvalg, mener ordførerkandidaten. Folk bryr seg ikke om partier, men stemmer på de dem har mest tillit til. Han tror at dersom han skal gjøre et godt valg, er det lurt å ikke være med i et parti.

– Fordelen er at du kan sette sammen din egen politiske agenda og skreddersy den for lokale forhold. Det er det vi trenger her ute. Vi er så få at vi må stå sammen som folk og ikke på tvers av partipolitiske skillelinjer.

Han tror også at de kan samarbeide lettere både til høyre og til venstre på nasjonalt nivå.

– Når lokale partipolitikere drar til Oslo, snakker de gjerne bare med sine egne, sier Ellingsen og fortsetter;

– Men vi i Sentrumslista Ny Tid kan snakke med hvem som helst.

Under Lofotfisket i februar og mars henges tusenvis av skrei til tørk på Røst. Her ligger gjennomsnittstemperaturen over frysepunktet hele året, noe som gir perfekte tørkeforhold. Mesteparten eksporteres til Italia.
Tørka torskehoder er blitt en viktig næring på Røst. Før ble hodene kasta på sjøen, men nå eksporteres de i hovedsak til Nigeria.
Røst er en fiskerikommune, men antall fiskere og båter med kvote går ned. De siste ti åra har antallet fiskere gått ned fra 67 til 52. Samtidig er antall båter med kvote redusert fra 42 til 29, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet.

Mener politiske partier har svikta

Ett av stedene der Ellingsen kan møte potensielle velgere, er på Fiskarheimen Havly. Den store hvite bygningen er godt synlig der den ligger på øyas høyeste punkt, 11 meter over havet. Kafeen og overnattingsstedet har holdt åpent i hundre år og er fortsatt populært.

Hver morgen tar den pensjonerte maskinisten, Trond Skog, morgenkaffen på Havly. Sjøl om det ennå er noen minutter til kafeen åpner, er det trangt rundt langbordet. Kafégjestene kjenner hverandre godt. Tida går med til å løse små og store problemer. Dagen før løste de Brexit.

Skog synes ikke det er noe problem at politiske partier forsvinner ut av kommunepolitikken. Før dominerte Arbeiderpartiet og Venstre, men lokale lister har tatt mer og mer over, forteller Skog. Han mener at de etablerte politiske partiene må ta en del av ansvaret.

– De tradisjonelle partiene har glemt småkommunene. Det virker som det er en styrt avvikling av småplasser. Her ser vi det først og fremst i fiskeripolitikken. Det er ikke gjort noen særlig tiltak for å styrke for eksempel rekrutteringen til fiskeryrket.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at det blir færre fiskere i øykommunen. For bedriftene som tar imot fisken på land, er det dårlig nytt. Næringslivet blir enda mer avhengig av at båter fra andre steder leverer fisken sin til Røst. Men også denne trafikken går ned.

Utviklinga følges nøye av Tore Johansen. Han er daglig leder i Røst Sjømat AS, én av de sju fiskeindustribedriftene på øya. Fra kontorene ved kaikanten har han god oversikt over båttrafikken.

Han tror at kampen om fisken blir vanskeligere når de politiske partiene forsvinner ut av lokalpolitikken. Utbygging av fiskerihavna er et eksempel.

Mens båtene har blitt større og djupere, har fiskerihavna blitt for liten. Planene om utbygging er over ti år gamle, men fortsatt ikke satt i gang. I 2017 protesterte ordføreren fra Arbeiderpartiet da det ble klart at utbygginga til 157 millioner kroner, først er planlagt mellom 2024-2028.

I mellomtida er Johansen redd for at flere båter vil finne andre havner å levere fisken til. Han frykter at det går for lang tid.

– Disse samfunnene forvitrer dersom vi ikke får lov til å utvikle oss i takt med hvordan næringa tenker. Men vi har ingen som står på barrikadene og roper om dette, sier Johansen.

Han er redd for at Røst havner nederst i prioriteringsbunken når de lokale listene dominerer lokalpolitikken.

– Hvem skal du henvende deg til når du ikke sitter med et politisk parti i ryggen, hvordan skal du nå fram, hvem skal du rette spørsmålene til?

Jens Torsteinsen savner ikke politiske partier til kommunevalget. – Det er personer folk stemmer på, ikke parti. Jeg var i Venstre en gang i tida, men det er lenge siden.
Patricia Karlsen skulle gjerne sett egne partilister foran valget i hjemkommunen Røst. – Jeg tenker at det er uheldig. Spesielt hvis vi trenger hjelp til å opp saker lenger opp i systemet.
Gunn Hansen driver den eneste butikken på Røst. Hun savner ikke flere partier å stemme på. – For min del er det helt i orden. Det er et kommunevalg og da avhenger det av personer.
Harjeet Jassal, eller Rino som hun kalles, driver Fiskarheimen Havly. – På små plasser dreier ting seg om nærmiljøet ditt, som barnehage og skole. Den store partipolitikken har ikke betydning når folk kommer inn i valglokalet.
– Fordelen med å ikke representere et politisk parti er at du kan sette sammen din egen politiske agenda og skreddersy den for lokale forhold. Det er det vi trenger her ute på Røst, sier Rune Ellingsen, ordførerkandidat for Sentrumslista.
Daglig leder ved Røst Sjømat, Tore Johansen tror det blir vanskeligere å nå fram hos nasjonale myndigheter når et fåtall av kommunestyrerepresentantene kommer fra politiske partier.
Elisabeth Mikalsen har aldri vært med i et politisk parti. Nå kan hun bli ordfører. – Jeg har lenge vært aktiv og synes det er interessant å jobbe for Røst, men har ikke funnet det partiet som jeg føler meg naturlig hjemme i.

Advarer mot å snu ryggen til politiske partier

Jan Arild Ellingsen har sittet 16 år på Stortinget for Fremskrittspartiet. Han har også vært lokalpolitiker og fylkespolitiker i Nordland. Han mener det kan bli vanskelig for en liten kommune å bli hørt uten å ha politiske partier lokalt.

– Hvis du ikke er knytta til et politisk parti er mulighetene dine for å påvirke nasjonale politikere særdeles begrensa. En statsråd fra Fremskrittspartiet lytter først og fremst til sine egne. Slik er det også for de andre partiene.

Han mener kommuner med få eller ingen politiske partier, må tenke annerledes og satse på gode personlige nettverk. Det kan gi innflytelse, mener Ellingsen.

Jonas Stein var tidligere lokalpolitiker i Venstre. I dag er han statsviter og stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Han sier at lokale lister ofte dukker opp når folk ikke er fornøyde med de tradisjonelle partiene.

– Det er et signal når ingen av de politiske partiene klarer å stille liste i Røst. Det viser at skepsisen til partier har en viss gjenklang.

Han mener også at der de politiske partiene står svakt, kan lokalsamfunnet få problemer med å fram når saker skal avgjøres på et høyere nivå, som i fylkestinget eller Stortinget.

– Politikere fra lokale lister mangler de formelle og uformelle møteplassene som et landsmøte eller et fylkesårsmøte er. Her er det innganger og relasjoner som kan brukes til snu saker i favør av det som lokalsamfunnet er interessert i, sier Stein.

Politikere og spesielt en ordfører, uten et politisk parti, får det mer krevende, mener Stein. Det er likevel mulig å bli hørt.

– Det kan godt være at å ha en "fri fant" med en markert personlighet kan gi innflytelse.

Sauebonden tok grep

På gården til Kari-Anne Nilsen tripper hønene rundt. Sauefjøset er fullt. Tre fornøyde griser lunter rundt i bingen.

– Hei, Josefine, er du der? Skal dere komme ut å hilse på? Hei Molly-mor.

Nilsen har gitt navn til alle kuene sine. Favoritten er Skoghild. Hun liker kos aller mest. Den originale Røst-kua er nå tilbake på øya, sier Nilsen. Nordlandsfe er nøysomme og gode til å beite. Håpet er at kuene skal ta litt av kulturlandskapet tilbake.

Da hun for to år siden skaffa seg den første kua, hadde det ikke vært kyr i øykommunen siden 1973.

Som bonde blir arbeidsdagene ofte lange. Enda mer travelt blir det dersom hun blir valgt inn i kommunestyret.

Kari-Anne Nilsen topper altså den ene av de tre listene ved valget til høsten. Samarbeidslista Rødt, Senterpartiet og partiuavhengige fiskere er det nærmeste man kommer partipolitikk ved høstens valg.

– Jeg og gutta fra Rødt mente det var viktig å ha en kobling opp mot fylket og Stortinget. Det er godt å kunne bli hørt også fra Røst. Derfor ville vi være med å lage ei liste med partitilknytning.

Kun 11 får plass i kommunestyret. Om bonden blir én av dem, gjenstår å se. Kari-Anne Nilsen vil ikke kritisere de som velger å stille til valg utenom et politisk parti.

– Folk må gjøre det som passer dem best. Det viktigste på ei øy som Røst er at folk engasjerer seg. Detaljene får vi ta etter hvert.

Røst, boligfelt
Foto: kari skeie / nrk
Fiskehjell, Røst
Foto: kari skeie / nrk
Røst havn
Foto: kari skeie / nrk