Mumien i den forlatte hytta

Søndag 26. april 2020 er en nydelig vårdag på Fauske.

Rolf Johansen, kona, sønn og svigerdatter gjør seg klar for å dra på hytta som ligger like ved sjøen på Ytre Klungset, bare noen kilometer vest for sentrum.

Paret overtok den velstelte hytta etter Johansens svigermor en gang rundt 2010.

Selv om hytta bare ligger et steinkast fra Nord-Norges mest trafikkerte vei, sørger skog og kratt for at det stort sett er stille nede ved fjorden.

Denne vårdagen skal de rydde opp etter vinteren, rake løv og gå opp tomtegrensen. Klokka har så vidt passert 12.

Det er Rolfs sønn som først får øye på vinduet i nabohytta. Det står åpent. Blomstrete gardiner blafrer lett i vinden.

Nabohytta bare ligger bare 15–20 meter lenger bort. Den ble satt opp like etter krigen, men har stått til nedfalls i flere tiår.

Ingen vet hvem som eier den, og hytteeierne i nabolaget skulle helst sett at den ble revet. Før den faller sammen av seg selv.

Mor og sønn går rundt hytta og ser at inngangsdøra er sparket delvis inn. Ren nysgjerrighet gjør at de titter inn.

De skvetter til. På gulvet like innenfor ligger det en urørlig skikkelse.

Mariann tror først det er en dukke. Men sønnen er i tvil, og roper på faren.

Rolf kommer til og kjenner på døra. Den er ikke låst. Han åpner den på gløtt og kikker inn.

Innenfor, i halvmørke, får han øye på skikkelsen. Det er ingen tvil. Det ligger et menneske der inne. En mann, og han er helt klart død.

Rolf lukker døra forsiktig, og ringer til politiet.

I ettertid er det vanskelig å huske detaljer. Rolf Johansen må tenke seg om.

– Mannen lå på rygg. Men armene ut langs siden. Med beina litt i kryss. Han hadde stort skjegg.

Hva slags klær han hadde på seg fikk han ikke med seg. Men ett bilde har limt seg fast på netthinnen.

Mannens ansikt. Det var grått. Helt inntørket. Som en mumie.

Snart kommer en politipatrulje til stedet. En legevaktambulanse kommer like etter.

Det blir satt opp sperrebånd for å markere at hytta er et åsted.

Hvem er han?

– Den første jeg tenkte på var Arjen Kamphuis, forteller lensmann Ronny Borge i Indre Salten.

Når telefonen fra Rolf Johansen kommer, er det to aktuelle savnede personer i området.

Den ene er den nederlandske sikkerhetseksperten Arjen Kamphuis (47), som forsvant på mystisk vis i august 2018. Ett år etter forsvinningen konkluderte politiet med at han trolig døde i en padleulykke. Kroppen hans er fortsatt ikke funnet.

Den andre savnede er 81-årige Jan Hendrik Schaay fra Fauske, som aldri kom tilbake etter en løpetur i 2015.

Men ut fra beskrivelsen han får over telefonen slår lensmannen ganske kjapt fast at det neppe er den tidligere Wikileaks-medarbeideren.

Ikke bare har mannen et kraftig, mørkt skjegg. Han bærer preg av å ha vært død i mange år. Utseendemessig stemmer ikke funnet overens med den eldre Fauskemannen heller.

En lege blir sendt inn i hytta. Selv om ingen er i tvil om at mannen er død, må en lege erklære personen død, og skrive en dødsmelding.

Teamet starter innledende undersøkelser på åstedet. Innvendig er hytta et salig rot. Innimellom gamle møbler og inventar har søppel og annet skrot hopet seg opp.

Politiet kan likevel raskt slå fast at hytta bærer preg av at noen har oppholdt seg der en stund. De finner matrester og tomgods. De finner drikkekartonger med utløpsdato tilbake i 2015.

Funnet er første pekepinn på hvor lenge mannen har ligget i hytta.

Men hvem er han? Når kom han hit, og hvorfor døde han?

Når lensmann Borge forteller om likfunnet i media to dager senere, beskriver han kroppen som «mumifisert» og helt inntørket.

– Det er tydelig en menneskekropp, men den framstår som en beingrind med hud trukket over. Bare hår og skjegg er intakt, forteller lensmann Ronny Borge.

Det er blitt sent på ettermiddagen når en kriminaltekniker kommer inn med en koffert og kamera, og starter jobben med å dokumentere det makabre funnet.

Utenfor hytta skinner vårsola, og fuglekvitteret er intenst. Inne i hytta jobber politiet i halvmørke.

Liket på gulvet er turkledd, men uten sko på beina. I en svart ryggsekk ligger flere klær, toalettsaker, en radio og en lommelykt.

I en lommebok ligger et tysk ID-kort, som er gyldig til 2017. Ifølge opplysningene er mannen født i 1969, er 178 centimeter høy og har brunt hår.

Han har også et bankkort utstedt av en tysk bank og pengesedler i euro og rumensk valuta. Men ingen mobiltelefon.

Det er ikke mulig å slå fast om bildet på ID-kortet er identisk med den døde mannen i hytta. Det mest sammenlignbare er mannens skjegg.

I ryggsekken finner politiet flere kart, både over Nord-Norge og Nord-Sverige. På kartene er det merket av ruter og navn på steder, og han har et eget ark som viser oversikt over festivaler i Nord-Norge gjennom sommeren og høsten 2015.

På et av kartene er flere steder i Narvik merket av. Var det dit mannen var på vei? Eller kom han derfra?

Gjenstandene blir fotografert og lagt i plastposer.

Så starter jobben med å få den avdøde mannen ut av hytta. For ikke å skade kroppen blir avdøde løftet forsiktig opp. Han legges i en hvit likpose, som er merket med «politisak».

Mannens armer har stivnet utslått, og det oppstår problemer med å lukke glidelåsen på posen.

I mellomtiden har en begravelsesagent kommet til stedet. Likposen plasseres forsiktig inn i bilen. Så går ferden til Bodø og kjelleren på Nordlandssykehuset.

Borge og kollegene starter jakten på mannens identitet. Dersom ID-papirene tilhører den avdøde mannen, er han ikke norsk.

Et raskt søk på navnet viser at han ikke er meldt savnet i Norge.

Et internasjonalt registreringsskjema kalt «post mortem» blir hentet opp på PC-en.

Her blir all relevant informasjon fylt inn. Navn, alder, høyde, hårfarge, klesplagg, eventuelle arr, tatoveringer, smykker og andre kjennetegn.

Deretter sendes skjemaet til Kripos. Som igjen sjekker opplysningene opp mot Interpol.

Hva skjedde?

Det er mange spørsmål politiet ønsker å få svar på. Det lensmann Borge frykter aller mest er at politiet står overfor en drapssak.

Dersom mannen i hytta ble drept vil en gjerningsperson ha fem års forsprang.

– I all drapsetterforskning er tid en avgjørende faktor. Jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre blir resultatet, sier Borge.

Politiet går ut i media for å etterlyse vitner. Kanskje er det noen i Fauskeområdet som vet noe? Som kan ha sett mannen i hytteområdet i tiden før han forsvant?

Funnet av et mumifisert lik i en forfallen hytte slås stort opp av alle landets medier.

Allerede samme kveld blir politiet på Fauske kontaktet av to hytteeiere på Ytre Klungset.

De forteller at de traff på en ukjent mann med svart skjegg i hytteområdet i septemberkveld i 2015.

En fastboende i området forteller det samme.

På sensommeren samme år så han mannen flere ganger, ruslende i fjæra.

Det er fem år siden. Kan han ha ligget død i så lang tid år før han ble funnet?

Ved «unaturlige dødsfall» – det vil si dødsfall hvor det er mistanke om drap, selvmord eller ulykker, blir den døde kroppen obdusert for å kunne fastslå dødsårsak og identitet.

Det samme gjelder for ukjente lik. Selv om mannen hadde papirer på seg, er det ingen automatikk at det er ham.

En død kropp er også en del av et åsted. Den kan inneholde viktige spor på hva som har skjedd, forklarer Ronny Borge.

I Nord-Norge er det bare Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) som er knyttet til ID-gruppa på Kripos.

Etter en natt i kjelleren på sykehuset i Bodø, starter mannen i hytta på en ny reise. Nordover.

Det er blitt 4. mai. Inne i obduksjonssalen ved UNN legges levningene hans på en obduksjonsbenk i blankt stål. Ved den ene veggen står en tralle med instrumenter og verktøy.

Hvert år gjennomføres det rundt 200 obduksjoner her. Rundt 140 av dem gjelder saker som er begjært av politi eller domstol. 15 av disse gjelder identifisering av personer som har dødd i branner eller har ligget død i lengre tid.

Det er en av landets mest erfarne patologer som skal foreta obduksjonen. Rettsmedisiner Lars Uhlin-Hansen har bistått med å identifisere ungdommene som ble drept på Utøya. Han deltok i det møysommelige identifiseringsarbeidet i Thailand etter tsunamien, og har jobbet for den internasjonale straffedomstolen i Kongo.

Selv etter 20 år i jobben har han aldri jobbet med et mumifisert lik før.

– Kroppen kan sammenliknes med en mumie som man kan se på museum, forteller han.

Med seg har han politioverbetjent og kriminaltekniker Siv Helene Hansen, som er regional ID-leder for politiet i Nord-Norge.

Sammen med kollega Maria Kværnstuen skal hun forsøke å få fram mannens fingeravtrykk.

Levningene som ligger på benken veier bare litt over 30 kilo. Med varsomme hender blir mannens klær fjernet fra kroppen.

Vanligvis er det en sterk og ubehagelig lukt av lik. Denne kroppen er nærmest luktfri.

Det skyldes at den naturlige forråtnelsesprosessen stanset opp etter at mannens liv ebbet ut. Istedenfor å råtne tørket hud og bløtvev inn.

Den mest logiske forklaringen i dette tilfellet er kulde, ifølge patologen.

Hvor raskt kroppen råtner er først og fremst avhengig av likets temperatur.

Ved null grader kan et lik holde seg i flere uker uten å råtne nevneverdig. Temperaturer under frysepunktet konserverer lik enda lengre.

– På tidspunktet på året hvor døden inntraff, har det ikke vært noen fluer tilgjengelig. Neste år har kroppen vært så inntørket at fluene ikke kunne trenge gjennom huden.

Når en død kropp er ugjenkjennelig er det tre metoder som kan avsløre vedkommendes identitet. DNA-profil, tannundersøkelser og fingeravtrykk.

De to kriminalteknikerne studerer mannens inntørkede hånd. Den er forsteinet med fingrene utslått.

Ingen av dem har jobbet med en mumifisert hånd før. Vil de klare å sikre et brukbart avtrykk?

En metode som ofte benyttes for å få fram et fingeravtrykk er å løfte huden av avdødes pekefinger, sette den på sin egen finger og lage et fingeravtrykk.

Det er ikke mulig i dette tilfellet. De to teknikerne skal forsøke å gjøre en avstøpning av fingertuppen, og bruker et tøyelig silikonmateriale.

Mannens hud er tynn som pergament. Likevel ser det ut som flere punkter i fingerens linjemønster er intakte.

Stemningen er spent når silikonet trykkes lett mot mannens pekefinger. I avstøpningen avtegnes små runde virvler og buer.

Når Siv Helene Hansen senere studerer det avfotograferte avtrykket i mikroskop, konstaterer hun at det ser lovende ut.

Fingeravtrykket legges inn i Interpols database. Så er det bare å vente.

Med fingeravtrykket i boks er det ikke er nødvendig å gå videre med DNA-analyse og tannundersøkelser.

Nå gjenstår jakten på dødsårsaken. Uhlin-Hansen undersøker kroppsdel etter kroppsdel. Hodet er intakt, og huden er godt bevart overalt. Patologen finner ingen tegn til knivstikk eller skuddskader.

Å lete etter en dødsårsak i fem år gamle levninger kan være en vanskelig oppgave. I slike tilfeller må patologen bruke utelukkelsesmetoden – det vil si finne ut hva det ikke kan være.

Det er nesten ingenting igjen av mannens organer. Ei heller blod, urin eller andre kroppsvæsker. Vevet blir undersøkt for giftstoffer, rusmidler og legemidler.

Heller ikke her ble det oppdaget noe mistenkelig.

Uhlin-Hansen kan ikke fastslå 100 prosent at døden har vært naturlig.

– Men vi kan langt på vei utelukke at han har lidt en voldelig død.

Hvorfor var han i hytta?

Samme ettermiddag kommer den foreløpige obduksjonsrapporten fra ID-gruppa i Tromsø inn i innboksen til Ronny Borge på Fauske.

Spent, begynner lensmannen å lese. Ikke lenge etter trekker han et lettelsens sukk.

En etterforskning av et fem år gammelt drap er ingen ønskesituasjon.

Politiet har nå en ganske god pekepinn på hvem mannen i hytta er. I tillegg til fingeravtrykk, identitetspapirer og DNA, har de børstet støv av en gammel vitneobservasjon.

De to mennene som støtte på en ukjent mann traskende rundt i hytteområdet høsten 2015, hadde spurt mannen hva han het.

Trolig var de ekstra på vakt etter en serie innbrudd i området to år tidligere.

Vitnene meldte navnet hans inn til politiet. Det viser seg at mannen de snakket med, er avdøde.

Så skjer ting i rask rekkefølge.

Blant flere millioner avtrykk i Europas fingeravtrykksdatabaser, dukker mannen opp.

Avtrykket hans er registrert i Tyskland. Men han er rumensk statsborger. Fødselsdatoen stemmer med opplysningene på ID-kortet mannen hadde på seg.

Via Kripos blir det lokale politiet på mannens hjemsted i Romania kontaktet. Det viser seg at mannen har pårørende i hjemlandet.

En søster og en bror som kan fortelle at de ikke har sett broren sin på fem år.

I det øyeblikket mannen er identifisert, og det blir klart at han ikke er utsatt for en kriminell handling, går etterforskningen over i en ny fase.

Saken endrer status fra en mulig straffesak til en undersøkelsessak.

For selv om de viktigste spørsmålene er besvart, er det fortsatt noen løse tråder som lensmannen ønsker svar på.

Mannens søsken gir beskjed om at de ikke ønsker at brorens kropp skal sendes hjem til Romania.

Hva som er årsaken, får ikke politiet på Fauske noe klart svar på.

Ifølge den norske gravferdsloven er det avdødes pårørende som må koste transport av levninger til hjemlandet.

Når de ikke vil ta regningen, er det kommunen hvor vedkommende har dødd som får ansvaret for kistegravlegging eller kremasjon.

Levningene befinner seg fortsatt i Tromsø. Ronny Borge, som også er varaordfører i Fauske, kontakter kommunen. En kommunalsjef i Fauske ringer til Tromsø kommune. Kort tid etter er tidkrevende byråkrati ryddet av veien.

19. mai blir mannen i hytta kremert ved Tromsø krematorium. Deretter blir urna sendt til Fauske hvor han vil bli gravlagt i nær framtid.

– Vil aldri få alle svar

Det er 20. mai, og like før bjørkeknoppene spretter ut og gjør skogen grønn.

Det har snart gått en måned siden den mumifiserte kroppen ble oppdaget i den falleferdige hytta.

I dag er lensmann Ronny Borge tilbake ved hytta på Ytre Klungset, sammen med de to betjentene som var først på stedet.

Politisperringene er fjernet. Hytta er ikke lenger et åsted for et mulig drap.

Når de åpner døra til hytta strømmer det ut en råtten lukt.

– Det lukter faktisk mer nå enn det gjorde da vi fant han, sier politibetjent Rune Strand.

Borge er forberedt på at han aldri får svar på hva mannen gjorde i hytta og hvorfor han endte sitt liv der.

Politiet vet at han var i Norge i om lag en måned. I ryggsekken hadde han kart over Nord-Sverige. Og Narvik var også avmerket. Han hadde en oversikt over festivaler og kulturarrangementer i Salten-området.

Men det dukker stadig nye biter av puslespillet opp. Et nytt vitne har akkurat meldt seg for politiet. Med nye opplysninger om mannen.

Vitnet, som kunne tysk, snakket med han i slutten av september. På spørsmål hva han gjorde i området hadde han forklart at han hadde vært i Narvik.

På vei til Bodø med bussen var han blitt kastet av fordi han fikk trøbbel med å betale elektronisk billett. Han fikk heller ikke betalt med euro. Fra Bodø skulle han ta fly til Oslo. Og derfra til Tyskland.

Men i stedet for å veksle euro inn i norske kroner for å ta neste buss, tar han beina fatt. Langs riksvei 80, i retning Bodø.

Kanskje var det kaldt. Kanskje var han trøtt. Mellom trærne får han øye på den falleferdige hytta.

Lensmannen tror han har søkt ly i hytta, enten for en natt eller for en lengre periode.

– Det var nok ikke planen hans å ende sine dager her.

Den endelige obduksjonsrapporten vil med stor sannsynlighet verken kunne fastslå dødstidspunkt eller dødsårsak.

Kanskje frøs mannen i hjel. Temperaturmålinger fra Meteorologisk institutt viser at høsten 2015 i indre Salten var kald – med tidlig nattefrost.

Han ble funnet på rygg med armene ut. Han kan ha fått et illebefinnende og falt, eller han har lagt seg for natta og dødd mens han sov.

Borge slår seg til ro med at åstedet så fredelig ut – uten preg av kamp. Dessuten hadde mannen penger på seg, som tyder på at han neppe ble utsatt for et ran.

– Vi må nok avsluttet saken uten at vi får endelig svar på alt.

Lensmannen er glad for at identiteten til mannen nå er kjent. ID-jobben vel så viktig som å finne ut hvorfor han døde.

Det er noe med å få gitt noen svar til de som kan ha savnet han.

Mannen var 46 år da han døde i hytta. Han ville fylt 51 denne våren.

Lensmannen kjenner ikke til hva slags forhold mannen hadde til søsknene sine.

Borge tenker sitt uten å konkludere. At de ikke vil ha kroppen tilbake kan skyldes flere årsaker. Som økonomi.

– Eller at de ikke hadde noen tett relasjon. Det kan også være andre forhold vi ikke kjenner til.

Uansett hva slags forhold de har hatt i fortiden vet de nå at han er død.

I løpet av sommeren vil mannen i hytta få et endelig hvilested på Fauske. Han slipper å ligge i en navnløs grav.

– Og dersom søsknene eller noen andre – i neste uke eller om ti år – skulle finne ut at de har lyst å besøke grava. Da skal de få beskjed om hvor den ligger.

Håper hytta blir revet

For familien Johansen i nabohytta er den mumifiserte mannen fortsatt et stort mysterium.

Han har vært gjenstand for utallige diskusjoner rundt kaffebordet. Og på kjøpesenteret hvor den tidligere sjømannen møter kompisene sine.

Familien synes det er ekkelt å tenke på at det lå en død mann i nabohytta i fem år. De undrer seg over at ikke familiens hund, som ellers har utmerket luktesans, ikke reagerte på liklukt.

I dag er de bare sjeleglad for at mannen er borte.

Men hyttekosen blir nok ikke helt det samme. For hytta står der fortsatt.

Politiet har ikke klart å finne ut hvem som eier hytta. Den siste kjente personen som disponerte hytta døde i 2009.

Politiet har lovet at de skal forsøke å søke opp mulige arvinger for å høre om de vil rive den.

– Det beste var om den også kunne forsvinne. Bli jevnet med jorden, sier Rolf Johansen.