Danny Hayes på The Carlton Club

Danny Hayes på The Carlton Club i London. Her kom de i kontakt med potensielle investorer.

Foto: Privat

Dollarsjansen som glapp

Den mystiske amerikaneren kom ut av intet og ville fikse byens pengeproblem. Men byen var ikke klar for å stole på hans tilbud. Kastet de egentlig bort en stor mulighet?

«If it`s ok with you, we`ll hand you the money».

Danny Hayes ser utover salen. Håret er glattkjemmet, dressen stram.

Han forteller dem at han kunne reist hvor som helst i verden. Men han har valgt å komme akkurat hit.

Til «Bodou», som han sier. Folk har spurt ham hvorfor, «Why Bodou?», han har svart «why not!".

I salen har de humret.

Politikere, kulturpersonligheter og næringslivstopper er alle samlet på Innovasjon Norges arrangement i Bodøs kulturhus denne junidagen i 2018.

Hayes har fortalt at han er president i Harvester Trust, og kan ett og annet om kjøp og salg. Han sier at han har jobbet med kinesiske myndigheter og ledere over hele verden. Nå leter han etter nye prosjekter å finne finansieringsløsninger for.

Valget falt på «Bodou».

– Det er ikke som om jeg kastet en dartpil på et kart, forsikrer han tilhørerne om, til mer humring fra salen.

Et milliardproblem

Utenfor har sommeren i nord nok en gang latt vente på seg.

En sval bris drar over byen med etterkrigsbygninger i rødt og grønt, byggekraner og høyhus.

Alt på halvøya er skvist inn mellom havet og flystasjonen i sør.

Den ble bygd i ekspressfart på 50-tallet i frykt for sovjetiske angrep, men vedtatt nedlagt for noen år siden. Nå ligger flystripa der, gammel, snart oppsprukken og irriterende nær sentrum.

Bodø-politikerne, og mange av dem som sitter i salen denne junidagen, vil gjerne ha den flyttet.

På flyplasstomta vil de i stedet bygge en helt ny, grønn smart by. Regjeringen er positiv og vil støtte prosjektet med 2,4 milliarder kroner.

Nå trenger bare kommunen å finne et milliardbeløp selv, – og det litt fort.

Foran dem står Hayes og sier at han og teamet hans kan hjelpe dem.

– Sure we`ll make money! It will be fun too!

Han er underlig uformell, men pent kledd og fengslende i sin fremtoning. Dette er hans andre offentlige opptreden, han har vært under jorda og lagt en vill plan, forteller han.

Nå vil han satse på Norge.

– Folk sier dere er små, men i hvilket perspektiv?

Salen lytter. Noen lener seg over bordene, andre hviler hodet konsentrert mot håndflata.

– You wanna make a smart city? Well, we`re standing here. Let`s do it. We'll do it now.

Hayes møtes med applaus og folk stiller seg på rekke for å snakke med han etter talen.

Utenfor har sommerkvelden så vidt begynt. Ennå er alt på vent.

Men snakket om den mystiske amerikaneren begynner snart å spre seg langs gatene.

For noen er avgjørelsen allerede tatt.

Danny Hayes holder tale på Innovasjon Norges arrangement i Bodø

Politikere, kulturpersonligheter og næringslivstopper er alle samlet på Innovasjon Norges arrangement i Bodøs kulturhus denne junidagen i 2018. På scenen står Danny Hayes.

Pengespillet starter

Mange mener amerikaneren er det friske pustet Bodø trenger. Smart-by planene har ligget der i flere år, men hvordan kommunen skal få finansiert det hele er i det blå.

Samtidig er Avinor mer enn klar for å sette i gang med arbeidet av en ny flyplass.

En av dem som handler resolutt, er Simon Flack. Han har fram til møtet med Hayes, vært en nøkkelspiller i kommunens smart by-prosjekt.

Nå sier han opp jobben på dagen og begynner å jobbe med Hayes isteden.

Etter mange år i byråkratiet ønsker Flack seg mer tempo. Han har begynt å bli utålmodig i jobben som prosjektleder for digitalisering og blir fascinert av amerikanerens visjoner og driv.

Flack, som opprinnelig er fra Australia, er vant med å ta sjanser. Han ser det som en kalkulert risiko å følge Hayes.

Men han er ikke den eneste.

To lokale investorer går inn med åtte millioner kroner og starter opp Borealis Industries sammen med Hayes, Flack og den siste partneren, Soheila Yalpani. De har vært med Hayes til Wallstreet i New York og møtt kontaktnettet hans. De tror på prosjektet.

De går raskt i gang med arbeidet og knytter til seg flere bedrifter. IBM og Microsoft er interessert. Entreprenørselskapet Aecom med 87 000 ansatte går i partnerskap med dem.

Kommunen er også i møter med dem, men flere føler at det er noe som skurrer. De opplever amerikanerens væremåte som voldsom. Han oppfører seg overhodet ikke som en norsk forretningsmann.

På busstur med kommunen kjører de forbi Saltstraumen, eller «that swirling pond» som Hayes beskriver det som. Han er betatt av det han ser. De kjører forbi et lite tettsted. Plutselig snur han seg «Wow, dette er så vakkert! Kan jeg kjøpe det?».

Nordmennene vet ikke helt hva de skal tro. Samtidig sitter det representanter fra høyt respekterte selskaper i de andre bussetene, personer som Hayes har tatt med seg.

Mystikken om hvem amerikaneren egentlig er øker for hver nye avisoverskrift og for hvert utbrudd de ikke forstår.

Danny Hayes vil teste markedet. Hva er de villige til selge? Men for sindige Bodøværinger er det pussig at en vilt fremmed dukker opp fra intet og spør om få kjøpe omtrent alt han ser. Hva mener han egentlig?

Danny Hayes

NRK møtte Danny Hayes hjemme i Los Angeles - han sier «Bodø»-saken fortsatt skaper problemer for han.

Foto: Ola Helness/NRK

Huset på landet

40 minutters kjøring utenfor Bodø går en humpete grusvei opp til et hvitt hus med en sementblander utenfor.

Huset ligger omringet av skog og en mosekledd bergknaus, og så usentralt at ikke engang Google Earth har vært innom. Her bor Simon Flack og her jobber Hayes med sine milliardplaner for Bodø.

Men hvorfor skulle en businessmann i staselig dress og pensko velge å jobbe herfra?

Hayes forklarer til sine samarbeidspartnere at det er fordi han vil holde seg unna alt buzzet i byen og at han må trekke seg tilbake for å ikke bli oppslukt av møter og eventer.

Herfra går dagene til å legge store planer for Bodø. Nå er det ideen om et stort datasenter som opptar lyse dager og lyse netter. Et datasenter til fire milliarder kroner.

Hayes jobber døgnet rundt. Midt på natta kan familien Flack fortsatt høre stemmen hans gjennom veggen. Sønnen klager på at Hayes vandrer rundt i stua mens han snakker i telefonen.

Arbeidstempoet skal etter hvert få store konsekvenser for kompanjongen Flack.

Møtet i London

Sommeren 2018: I en hemmelig kjeller på Carlton Club i London, bak en dør som ser ut som en bokhylle. På private klubber på St. James Square. På Wall Street i New York.

Simon Flack, Danny Hayes og Soheila Yalpani møter de rikeste av de rike.

I løpet av noen hektiske sommerdager reiser de til London, New York, Los Angeles og Chicago.

Målet er å skaffe penger til et stort datasenter, som igjen skal bli så lønnsomt at det får fart på ny by-prosjektet. De ønsker å dele eierskapet med kommunen.

I starten har de med seg de to norske samarbeidspartnerne, Trond Larsen og Kjell Ivar Hansen, som har investert én million dollar i det nyopprettede selskapet Borealis Industries. Selskapet betaler for reisene og hotelloppholdene. I teamet er også Hayes sin advokat Balbir Bindra og kanadiske Soheila Yalpani.

Danny Hayes, Simon Flack og Soheila yalpani på Aker brygge. Ting ser lyst ut

Teamet: Danny Hayes, Simon Flack og Soheila Yalpani reiste til USA for å få på plass finansiering til et hyperscale datasenter.

Foto: Privat

Men samarbeidet slår sprekker. De to norske investorene og Bindra vil ikke lenger samarbeide med Hayes.

Bakgrunnen er uenighet om veien videre. Hayes, Yalpani og Flack vil fokusere på Bodø Smart City, der datasenteret bare er en bit i puslespillet. Bindra, Larsen og Hansen vil konsentrere seg kun om datasenter. Uten å blande inn kommunen.

– Danny Hayes kjørte nok litt vel mye sololøp for de norske investorene, forklarer Flack.

Kranglingen med advokaten og de to norske investorene betyr at Hayes og Flack er i mindretall i styret til selskapet.

Beskjeden på e-post om at selskapet oppløses kommer likevel som et sjokk på Hayes. Samtidig befinner de seg i et avgjørende møte med Aecom Capital og Fortress Capital i New York. Flere uker med forberedelser er gjort før dette møtet.

Alt forarbeid kan nå være bortkastet.

Reserveplanen

På gangen blir Hayes og Flack enige om en plan B.

Hayes har klart et blankt selskap i tilfelle noe som dette skulle skje. Nå bytter de navn fra det oppløste Borealis Industries til Borealis Engineering.

Toppsjefene som Hayes forhandler med godtar navnebyttet og går med på å stille med egenkapitalen som skal til for å få ut et lån fra den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley.

Det vil si intensjonsavtaler på 500 millioner dollar, signert av toppsjefene.

Aecom Capital og Fortress skal eie 80 prosent av datasenteret, mens Borealis Engeneering sitter igjen med 20 prosent som de ønsker å dele med Bodø kommune.

Snart sitter de to partnerne på flyet tilbake til Bodø, klare for å overbevise kommunen.

Men det er nå, like ved målet, at amerikaneren snubler. Men hvor hardt han skal krasjlande er han ikke forberedt på.

Skjebnedag

14. august 2018: En hel dag er satt av. Bodø kommune stiller med kommunaldirektørene og rådmannen i møtet med det nyetablerte Borealis Engineering. Advokatselskapet Selmer er også med som eksperter på offentlig privat samarbeid.

Før sommeren jobbet kommunen med en intensjonsavtale med det som da het Borealis Industries. Men i et forsøk på å helgardere kommunens interesser ble avtalen så lite konkret at Simon Flack ikke godtok den.

Simon Flack

-Jeg lærte utrolig mye om amerikansk business i den tiden jeg jobbet med Hayes. Sjefene i de store selskapene vi jobbet mot har jeg fortsatt kontakt med, sier Simon Flack

Foto: Ola Helness

Denne augustdagen tar de to partene opp tråden igjen.

Det er Simon Flack, som kjenner sin tidligere arbeidsgiver godt, som stiller til møtet. Han viser fram intensjonsavtalene på 500 millioner dollar og planene for datasenteret som kommunen får tilbud om å være med på.

– Det er positivt møte. Jeg viser dem at vi har finansiering på gang. Og de får bekreftet av advokaten at et samarbeid er mulig lovmessig, sier Flack.

På vei hjem får Flack beskjed om å komme og møte Hayes og Bodø/Glimts ledelse. Hayes i strålende godt humør. Amerikaneren har akkurat inngått en sponsoravtale med laget på ti millioner kroner, et enormt beløp i norsk fotballsammenheng. Han vil bruke storskjermene på stadion for å reklamere for alle smartcity prosjektene. Flack blir overrasket. Dette er ikke hans opplegg.

Men Hayes er ikke ferdig.

Bodø/Glimt og Geddes Lab underskriver millionavtale

Stemningen var god da Danny Hayes og Bodø/Glimt ble enige om en unik sponsoravtale. Pengene som Glimt skulle få, kom aldri på konto.

Foto: Bodø/Glimt

Ikledd Glimt-drakt drar Hayes ned til kulturhuset Stormen, byens storstue som han også har fattet interesse for. Der skriver han under på en avtale med Stormen-direktøren. 1,3 millioner kroner i året.

Det er nå det blir for mye. Dette er uforståelig for folk. Sponsoravtaler med et selskap som ikke har penger på konto enda. Avtalene lekker raskt ut til media. Datasenter, Ny by, fotballklubben? Er hele byen i ferd med å bli kjøpt opp?

I Bodø Nus lokaler i sentrum jobbes det natta igjennom. De forstår ikke sponsoravtalen med Bodø/Glimt. Hvor kommer pengene fra?

Vel én uke senere, kommer artikkelen. Den blir den første i rekken av mange.

Alt rakner

Det er blitt sen august når Bodø Nu slår det opp. Avisa sier at de har gjort en grundig sjekk av Harvester Trust i samarbeid med amerikanske finansjournalister.

Harvester Trust finnes ikke mener de. Om det i det hele tatt er noe penger et sted, er høyst uklart. Hayes har i hvert fall ikke kontroll over den formuen han sier han har, hevdes det.

Hayes føler seg presset. Han sender media ei mappe med dokumenter som ikke er ment for offentligheten. Dokumenter de kaller «forward looking statements» i USA. Altså hva Harvester Trust sikter på å få til. De er tenkt brukt mot nye samarbeidspartnere.

Det var en tabbe.

Avisen skriver at dokumentene Hayes har sendt redaktøren er full av mangler og feilaktige påstander.

Det er nå det for alvor begynner å rakne for Hayes sitt omdømme i nordlandsbyen.

Fra å ha vært oppfattet som et spennende innslag i en by på pengejakt, overtar skepsisen.

Nesten over natta blir byen unisont enige om at «han her amerikaneren», skal man være forsiktige med. Det kommer også store oppslag om «milliardspillet i Bodø» i Dagens Næringsliv og E24. Næringsministeren må svare for seg i Stortinget. Hvordan kunne Innovasjon Norge slippe til Hayes som en av hovedtalerne? Det stilles spørsmål ved hvorfor ingen hadde bakgrunnsjekket Hayes.

Samtidig ligger Simon Flack ligger i sykesenga med magesår og et hjerte som hopper i utakt.

Sykehuslegen sier klart ifra om at Flack må si opp jobben, hvis han skal bevare helsa. Arbeidspresset er for stort. Flack blir sendt hjem til et mørkt soverom, avskåret fra omverden.

For amerikaneren betyr sakene i media slutten. Selv om entreprenøren Aecom støtter han offentlig hjelper det ikke. Sakene hoper seg opp og til slutt ser de ingen annen løsning enn å trekke seg fra partnerskapet med Hayes.

Men var Hayes virkelig «juksemakeren» som mange mente han var? Hadde han forsøkt å lure en hel by? Og i så fall hva ville han oppnå med det selv?

Dokumentasjonen

NRK har gått gjennom dokumentasjon fra de månedene Danny Hayes jobbet med prosjekter ment for Bodø Smart City. Det er ingenting som tyder på svindel eller forsøk på å føre Bodø kommune bak lyset. Datasenterprosjektet hadde seriøse aktører bak.

Flere kilder bekrefter til NRK at avtalene var ekte og reelle.

Entreprenøren Aecom som Danny Hayes brakte på banen, jobber fortsatt med flere prosjekter i regionen.

– Han var en åpenbar selger, men kanskje en overselger, sier statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen og tidligere leder av Ny by- ny flyplass prosjektet.

Han tror kombinasjonen av kulturkrasj og Hayes eksentriske oppførsel kan ha blitt for mye.

Bjarmann-Simonsen sier at selv om samarbeidet mellom Hayes og kommunen kollapset, brakte Hayes med seg interessenter som kan være gunstige for Bodø.

– Han klarte å spinne opp utrolig mye på kort tid. I kjølvannet av Hayes har noen av de fremste kapital- og kunnskapsmiljøene fattet interesse for Bodø. Det ble snakket om svindel og fanteri, men jeg klarer ikke å se hvem som i så fall skal ha blitt lurt.

Leder for Innovasjon Norge i Nordland, Monica Ahyee, er ikke blant dem som lot seg sjokkere over beløpene amerikaneren kastet ut.

– På den internasjonale arenaen er ikke slike summer uvanlig, sier Ahyee.

Men redaktør i Bodø Nu, Markus André Jensen sier han fortsatt ikke har sett noe som får han til å tvile på det bildet avisa var med å tegne av Hayes i høst. Les hele hans svar nederst i saken.

Beverly Hills

Snart et halvt er gått siden sensommerdagene da alt snudde. I Bodø har de første solstrålene nådd over Børvasstindene. Dagene blir igjen lengre og lysere.

På andre siden av jordkloden, under en langt hetere sol, går Danny Hayes langs fortauet i Beverly Hills.

Hayes har under tvil gått med på å møte NRK. På flyplassen møter han opp i caps og shorts, langt unna den blankpolerte stilen han ble kjent for i Norge.

– Hvorfor gikk du rundt og spurte om du kunne kjøpe alt mulig da du kom til Bodø?

– Før jeg kom til Bodø var jeg i møte med en stor investeringsbank på Wallstreet. De var interessert i å hjelpe til med finansiering og børsnotering, hvis jeg fant selskap som var egnet til å gå på børs.

– Banken sa de kunne bidra med det som kalles en SPAC – Special Purpose Acquisition Company. Det er et blankt selskap som har intensjon om fremtidig oppkjøp av andre selskap.

NRK har snakket med direktøren som skrev brevet. Han vil ikke at navnet på banken skal nevnes, men sier at slike brev ikke gis til hvem som helst. «Dette var en klar forpliktelse fra banken til Harvester Trust. McCormickfamilien som står bak har betydelig rikdom», sier han.

Men, det gikk som kjent ikke slik Hayes hadde forestilt seg.

– Hvem vil vel være om bord på et synkende skip? Alle trakk seg unna meg. Som om jeg var djevelen selv.

Han skylder på både media og janteloven og hevder måten man dokumenterer avtaler er annerledes i Norge enn i USA.

– Enten godtok ikke media dokumentasjonen eller så forsto de den ikke.

– Det har blitt hevdet at slike intensjonsavtaler som det ble vist til, er ganske enkle å få og at nesten hvem som helst kan få det?

– Det er det ikke. Det kan være svært vanskelig. Spesielt fra store institusjoner er det ofte utfordrende å få noe som helst skriftlig. Jeg vil gjerne se de som får til slike avtaler uten å gjøre alt forarbeidet som vi gjorde.

Danny Hayes

Danny Hayes jobber hjemmefra, hvis han ikke er på reise. Telefonen er viktigste arbeidsredskap.

Foto: Ola Helness

Løsning i sikte

Det ble altså ikke Hayes og teamet hans som skulle få sjansen til å løse pengeklemma i nordlandsbyen med de luftige planene.

Rådmann Rolf-Kåre Jensen tror ikke Hayes var rett mann å samarbeide med for en offentlig aktør som Bodø kommune.

– Hayes var den karikerte utgaven av en amerikaner. Han snakket på inn og utpust, med store bokstaver og gjerne to streker under de store bokstavene. Som en sindig rådmann, må jeg si at jeg ble skeptisk. Han hadde nok satt seg for lite inn i norsk kultur og samfunnsliv, til at vi kunne oppfatte tilbudene som seriøse og med nok substans.

Ordfører Ida Pinnerød forteller at løsningen nå er i sikte.

– Vi ser nå på muligheten for å starte opp et eiendomsselskap eid av kommunen og fylkeskommunen. Det er mest sannsynlig at det blir en blanding av cash og et lån som lar seg betale ned over tid.

Danny Hayes, "Duften av dollar": grafikk
Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK