Da leken i lufta gikk galt
Paraglideren står ved kista. Leken i lufta har gitt familien så mye, men også tatt fra dem det kjæreste de hadde.
Trekløveret
Far, storebror og lillebror i midten tilbake i 2007. Henrik Holand Solø er bare 8 år, men skjønner allerede at flyging er hans lidenskap i livet. Storebror Morten Solø har allerede flydd paraglider i årevis og pappa Thor Solø er en pionér i luftsport.
Bare lillebror blir stor nok, skal de fly sammen under hver sin vinge.
Drømmen om å fly
Pappa Thor har hele livet vært fascinert av fuglene i lufta. På 70-tallet kommer drømmen om å fly stadig nærmere. Det fins vinger å få kjøpt.
Kompisgjengen til Thor kjøper noen hangglidere fra England. De aner ikke hva det innebærer og ikke eksisterer det noe regelverk for slik flyging. Siden Thor har bakgrunn i forsvaret, er det han som skriver sikkerhetshåndboken.
Pilotene finner ut at den 366 meter høye Keiservarden nord for Bodø er et egnet startsted for hanggliding. Noen bygger sine egne vinger som de tester herfra.
Det er på mange måter utrolig at det går bra med de første våghalsene som setter utfor. De vet ikke helt hva de holder på med og ikke har de noen å lære av heller. Men når de først får smaken på flyging er det ingen vei tilbake. De er rett og slett avhengige.
Vi sto på toppen her og ventet til det var minst seks biler på parkeringsplassen nedenfor. Vi visste hva de kom for. De kom for å se blod.
De som sitter hjemme og venter på at du skal komme hjem igjen har et spøkelse sittende ved siden av seg. For de vet ikke om du faktisk gjør det.
Pilotenes Mekka
Ryktene om Keiservarden og hanggliderpilotene som setter utfor her, når ut i Europa. Produsenter og testpiloter fra England kommer hit for å teste vinger. I en periode på syttitallet er Bodø sentrum for hanggliderentusiaster på kontinentet.
Men vinden kan være lumsk, også her. En pilot fra New Zealand stuper rett i bakken og omkommer i 1978.
– Han hadde modifisert hangglideren sin litt for mye, så den var ikke så flyvedyktig lenger. Men husk at vi hadde ingen å spørre om hva som funket og hva som ikke funket. Vi måtte prøve oss fram. Regelverket skrev vi selv, forteller Thor Solø.
Lidenskapen går i arv
Thor kommer seg gjennom pionerårene på 70-tallet med helsa i behold selv om det er fare på ferde noen ganger. Besettelsen av vinden viser seg å være arvelig.
Samtidig fatter femåringen Henrik interesse for flyging. Han insisterer på å bære utstyret selv og er ikke redd for å fly paraglider som passasjer med en voksen. Etter hvert dreier alt seg om flyging for gutten.
Lidenskapen for luftsport knytter de tre tett sammen. Henrik vokser til og kan snart fly sammen med storebror og pappa ut fra Keiservarden.
Men Morten legger vingen på hylla. Barn og familie blir første prioritet. På 2000-tallet kunne han klatre 5 fjell på en dag bare for å fly ned. Livet har forandret seg.
Anklene til Thor hangler og han må opereres. 71-åringen har mye trening foran seg før han i det hele tatt kan vurdere flyging. Men han gir ikke opp.
Henrik når sine mål og blir en allsidig pilot. Han tar norgesmestertittelen i vindtunnel og flyr både seilfly og mikrofly. Men aller mest paraglider. Neste mål er å utdanne seg til å bli jagerflypilot.
Det er midnatt og vi flyr paraglider i Bodø. Vi storkoser oss.
Flyging ligger i genene til Morten. Lillebror Henrik ringer og forteller om alle sine opplevelser i lufta og han fristes til å gjøre comeback. Trekløveret gir hverandre et løfte: De skal fly sammen i 2020.
Men Morten er ikke den han en gang var. Det er 7 år siden forrige flytur. Han er dårlig trent og har ikke akkurat idealvekta lenger.
Morten rives mellom tro og tvil. Han vet at flyging ikke er ufarlig og at de hjemme er bekymra. Han starter treningen forsiktig i en liten bakke i kontrollerte forhold. Målet er å fly fra det legendariske fjellet Keiservarden.
Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på om jeg skal begynne å fly igjen. Barna mine er i tvil om dette er rett.
Fredag den 13.
Torsdag 12. mars stenges Norge ned på grunn av koronapandemien. Luftrommet er fortsatt åpent for luftsport og dagen etter er det mulig å fly fra Keiservarden. Det er tre minusgrader og vindkastene er på 12 meter i sekundet. En vanlig paraglider kan ikke brukes i slike forhold, men det går an å fly en mindre vinge med mindre løft. Det som kalles en speedglider.
To kompiser flyr over toppen med slike vinger. De vet ikke at luftrommet er i ferd med å stenge. Flygingen går fint og de bestemmer seg for å ta en siste tur.
Det var en kamerat av meg som ringte. Han var på Keiservarden og så det som skjedde. Måten han beskrev ulykken på fikk meg til å konkludere ganske kjapt.
Et voldsomt vindkast har løftet Henrik Holand Solø til værs og slengt han bakover og inn i berget. Et redningshelikopter kommer, men livet står ikke til å redde. Henrik ble 20 år gammel.
Tapet er enormt tungt å bære for familien. Begravelsen må gå for neste tom kirke. Det er ikke lov å klemme hverandre engang.
Han var min øyensten, min bestevenn. Den eneste trøsten er at jeg vet han levde et godt liv. Han døde mens han gjorde det han elsket.
Han hjalp de rundt seg og satte alltid andre foran seg selv. Jeg er stolt av å ha hatt en lillebror som har gitt så mye av seg selv.
Må opp i lufta igjen
Morten har ikke glemt løftet han ga lillebroren. De hadde hyppig kontakt den siste tiden selv om de bodde 30 mil fra hverandre. Morten har tatt prøven og fått tilbake paragliderlisensen.
– Jeg trenger å fly for min egen del og for å hedre lillebror. Jeg tok sertifikatet igjen for at vi skulle kunne fly sammen. Da føler jeg det blir feil å ikke gjøre det nå.
Hjemme i Bodø går han gjennom utstyret før han skal prøve seg. De to barna på 6 og 10 år er bekymret for faren sin.
Barna skjønner ikke forskjell på en speedglider som Henrik fløy og en paraglider som er dobbelt så stor. "Skal du dø slik som onkel?", spør de.
Luftsportsforbundet gjør grep
Paraglideren som Morten skal fly er over dobbelt så stor som speedglideren som Henrik fløy. Teknologien på disse mindre vingene er ikke kommet så langt som på paraglideren. På samme måte som med hangglideren på syttitallet, må utøverne prøve seg litt fram. Den er konstruert med tanke på skikjøring ned fjellsider, men den kan også flys som en paraglider når det er mye vind.
Det siste året har fem ulykker med fatalt utfall skjedd med speedglidere i Norge ifølge Norges Luftsportforbund. Utdanning av speedgliderpiloter ble derfor midlertidig stanset i vår og pilotene måtte gjennom en ny prøve for å beholde sertifikatet.
Til tross for sin unge alder var Henrik en erfaren pilot. Både med paraglider og speedglider. Han var på feil sted til feil tid.
– Henrik var ekstremt opptatt av sikkerhet. Overraskende turbulens kan man aldri gardere seg mot i denne sporten, sier Thor Solø
Første tur etter ulykken
Endelig ligger forholdene til rette for flytur fra Keiservarden. Pappa Thor speider opp mot toppen der Morten skal starte.
Morten kommer til stedet der Henrik omkom tre måneder før. Han skjelver som et løv i vinden.
Tankene går til broren.
Han vet at flyturen ikke bør utsettes.
Det er nå eller aldri.
Thors comeback kan være like rundt hjørnet. Men synet av sønnen som flyr som fuglen, er en større glede enn å fly selv.
Han har fjær på ryggen han der. Akkurat som lillebroren sin.
Thor Solø er klar til å fly ut fra Keiservarden
Thor Solø ble instruktør på hangglider i 1978. Han skriver også håndbok for hanggliding.
Pilotene fløy gjerne om vinteren. I snøen var det mykere å krasje.
Henrik bestemte seg tidlig for å bli jagerflypilot.
Henrik har mange timer bak spakene på seilfly.
En slik speedglider er velegnet å bruke sammen med ski.
Henrik var Thor sin bestevenn gjennom hele livet.
Det var lett for Henrik å komme opp i lufta. Han hadde en perfekt kropp for paragliding. Lett og sterk
Slekt og venner minnes Henrik Holdand Solø på stedet der han omkom.
Foto: Ole Dalen, Arne Hammer, Ernst Furuhatt, Thor Solø, Odd Johnsen, Ola Helness, Lars Linde, Lars Lundberg, Voss Folkehøgskole, Johann Normann
