Tysfjord overgrepsoffer
Foto: Privat

Broren ville at hele verden skulle vite om Tysfjord

«Ingrids» bror ga opp livet etter å ha opplevd grove overgrep i barndommen. I dag tør «Ingrid» å dele historien. Nå starter Tysfjords jobb med å reparere et helt samfunn.

Et slitt bilde av en bror og en søster en sommerdag i Nord-Norge.

De har sommerferie og bak dem er det liv og røre.

«Ingrid» og broren vokste opp i et utrygt hjem i Tysfjord. Hun forteller om gjentatte grove seksuelle overgrep utført av flere voksne menn.

De voksne sviktet barna, og «Ingrid» og broren fant trøst og trygghet i hverandre. Bildet av dem sammen lå trygt i brorens lommebok.

Helt til han ikke orket mer.

En bror og en søster i et utrygt hjem

Det er ikke så lenge siden overgrep ikke ble snakket om i Tysfjord.

Men sommeren 2016 står 11 personer frem med sine overgrepshistorier i VGs artikkel «Den mørke hemmeligheten».

Snøballen begynner å rulle.

Politiet har opprettet 161 straffesaker i de såkalte Tysfjord-sakene. 151 av de er overgrepssaker begått i, av eller mot innbyggere i Tysfjord.

Blant disse er «Ingrids» historie. Etter 20 år med stillhet klarte hun å gå til politiet, fordi noen andre turte å gå i forveien.

Nå er saken under etterforskning.

– Jeg var klar høsten 2016. Jeg kunne kanskje sagt ifra før, men da tenkte jeg at jeg kanskje var alene eller folk ikke kom til å forstå. Hvordan skulle jeg fortelle historien? Jeg var veldig, veldig redd.

Til NRK forteller «Ingrid» om grufulle detaljer i en brutal barndom. Men av hensyn til sine nærmeste, vil hun at NRK ikke forteller for mye.

tysfjord overgrep

«Ingrid» og broren delte hemmeligheter de ikke turte å fortelle noen andre.

Foto: privat

«Ingrid» og broren følte på skammen og ensomheten.

– Det var lettere å tie og skamme seg, enn å fortelle.

Til «Ingrid» fortalte han at han ble til person han ikke ville være. Han ba om hjelp, men fikk ikke hjelpen han følte han trengte.

– Hodet hans var veldig fullt av tunge tanker. Triste tanker. Noen ganger forsto han ikke helt hva han tenkte selv, forteller «Ingrid».

For broren skal overgrepene fortsatt til voksen alder. Lasset med tanker ble tyngre og tyngre å bære. Broren ønsket å dø.

– Jeg snakket ham ifra det i flere timer på telefon og videosamtaler. Dro på besøk for å støtte og ikke dømme ham for det han har opplevd.

Frykten for å leve er større enn frykten for å dø

Bror til «Ingrid»

Høsten 2017 mister «Ingrid» broren.

Tysfjord overgrepsoffer

– Vi var i samme båt, og delte på den lille hemmeligheten som egentlig ikke var så liten, forteller Ingrid.

Foto: privat

Trygge Tysfjord

Både «Ingrid», broren og andre i Tysfjord har følt seg sviktet.

I halvannet år har politiet jobbet med Tysfjord-sakene, og leverte i november en 41 sider lang rapport. Politimester Tone Vangen beklager at de ikke gjorde en god nok jobb frem til juni 2016.

– Det vil jeg på vegne av politiet få beklage på sterkeste

Tone Vangen, politimester i Nordland politidistrikt

Hjemme på Drag sitter Rikke Elvira Kalvåg på nitten år. Hun har vokst opp i kommunen med en trygg og fin oppvekst.

– Jeg skjønner at andre som kommer utenifra har vanskelig for å forstå at jeg synes at det er trygt her. Det er vondt at venner og klassekamerater sliter med å si at de kommer fra Tysfjord.

Rikke kalvåg

– Jeg synes ikke sakene kan snakkes nok om, mener Rikke.

Foto: Lars-Bjørn martinsen / nrk

Overgrepshistoriene kom som et stort sjokk. Men Rikke ønsket ikke å holde for ørene, men heller ta det innover seg.

Nå har hun lest hele politirapporten.

De fleste av overgrepene som politiet har etterforsket er gjort mot barn yngre enn 16 år. Alderen på overgrepsofre strekker seg fra 4 år til 75 år, og rapporten viser til omfattende omsorgssvikt av barn.

– Bildet på hvor omfattende denne saken var, fikk jeg ikke før jeg satte meg ned og leste. Når du ser det svart på hvitt, samlet i en rapport, da blir det et alvor over det.

ungdom tysfjord

Vennene Dagmar Sofie Krogh (til venstre), Christer Ellingsen Solhaug (til høyre) og Rikke har ofte snakket om Tysfjord-sakene. Rikke føler hun må ta plassen i forsvar når hun snakker med folk som ikke bor i Tysfjord.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

Spekulasjonene om hvem det kan gjelde og hvordan dette faktisk er mulig, begynner å svirre blant ungdommene. Ingen har opplevd dette, det hele virker så fjernt.

Så tar en venn kontakt med Rikke.

– Det kom som et sjokk på meg at noen som har stått meg nært har opplevd det. De har opplevd grusomme ting, mens jeg aldri har merket noe. Det er veldig tungt.

Ingen underviste på skolen om temaet overgrep da Rikke vokste opp, forteller hun. Men slik undervisning kunne betydd mye for henne, selv om hun ikke har opplevd seksuelle overgrep.

– Jeg kunne kanskje satt sammen en og en til to. Kanskje jenta eller gutten i klassen sliter fordi noe som dette har skjedd.

– Ingen voksne skal leke «tissen-leker»

– Når Fie forteller hva onkelen gjør, hjelper mamma henne. Onkelen slutter å gjøre «tissen-ting» og ingen blir sinte på Fie.

Malte syltetøyglass med telys flimrer koselig i det mørke klasserommet på Drag skole i Tysfjord. På tavla mellom røde papirhjerter og utklipte snøfnugg, snurrer en film.

Det er ikke en julefilm, men NRK Supers "Kroppen min eier jeg" som lærer barn om seksuelle overgrep.

– Overgrep kan være at noen er trollete med dere, eller at noen gjør ting med deres kropp som ikke er riktig, sier lærer Lena Labba til fjerde klassingene foran henne.

Hun folder hendene over magen og ser på barna med en bekymret, men trygg mine.

Etter at de første overgrepssakene i Tysfjord kom til overflaten, har skolen kontaktet Statens barnehus for å finne gode måter å snakke med elever om overgrep.

KLASSE PÅ DRAG OM OVERGREP

På tavla bak Lena Labba står dagens tema skrevet. I klassen lærer barna om forskjellen på gode og vonde hemmeligheter

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / nrk

Massiv kritikk har haglet mot flere instanser i kommunen som skal hjelpe når overgrep skjer.

Den tidligere Tysfjord-lensmannen etterforskes nå av Spesialenheten for politisaker etter en anmeldelse for grov uforstand i tjenesten.

Den Læstadianske menigheta, ved ledelsen, er anmeldt av SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep) i Troms for brudd på varslingsplikten.

Kommunen er anmeldt for tilsvarende som den læstadianske forsamlinga.

Men i høst gikk kommunen i gang med et prosjekt for å reparere og rydde opp i kommunen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler 7,5 millioner kroner i skjønnsmidler til prosjektet over en periode på 2,5 år.

Det har fått det lulesamiske navnet «Jasska» som betyr trygg, og deler seg inn i fem kategorier.

– Mye av dette går på gjøre noe med holdningene og selvfølelsen. Virkemidlene er å bli flinkere, øke kunnskap og ferdigheter for å forebygge, avdekke og hindre at noe skjer, forteller rådmann Arne Kvensjø.

Arne Kvensjø

Arne Kvensjø ble hentet inn som rådmann i år. Han har tidligere vært rådmann i Brønnøy kommune og gikk av med pensjon i 2011. Likevel har han engasjert seg i Kommunenes Sentralforbund (KS) som rådgiver og prosessveileder.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

– Det som er min tro og mitt håp er at det som har skjedd i Tysfjord, aldri mer skal skje.

– Er det i dag en større sjanse for at de som jobber med barn og unge, klarer å oppdage seksuelle overgrep?

– Det føler jeg meg helt sikker på. Tilbakemeldingene jeg får er at de lærer noe hele tiden.

Trusselbrev

Plutselig skjer det mye i Tysfjord og overgrepene snakkes om. Det er det ikke alle som tåler.

På joggetur kjører en bil opp mot «Ingrid». Ut vinduet truer noen henne med å være stille for man vet aldri når «bomba går av».

NRK kjenner til et titalls personer som har mottatt trusler etter Tysfjord-saken.

På Drag uttrykte Ann Brattaker Urheim i media sin støtte til ofrene da overgrepene ble kjent.

Noen dager senere kom det et brev i postkassa.

Trusselbrev

Slik lød brevet Urheim fikk i posten. Det originale brevet har politiet, dette er en kopi. De sensurerte delene i brevet er navn.

Foto: LARS-BJØRN / NRK

– Det gikk på trusler om at jeg burde være oppmerksom på noen i min nære krets også hadde gjort straffbare handlinger. Det oppfattet jeg som en trussel om taushet.

Hun anmeldte brevet til politiet, men sammen med to andre anmeldte trusselbrev ble saken henlagt.

– Jeg tror det er folk som ikke vil ha det fram, som sitter på noe selv eller kjenner noen.

Urheim spurte det angivelige offeret i trusselbrevet om påstanden stemte. Hun benektet det på det sterkeste.

– Når man ikke vet hvem som er avsenderen er det ubehagelig. Men jeg går ikke rundt og tenker på dette, forteller Urheim om trusselbrevet

Ifølge politirapporten bor cirka 60 % av de mistenkte enda i Tysfjord, mens 60 % av ofrene har flyttet.

I et lite samfunn som Tysfjord forsvinner man ikke inn i en mengde av ukjente.

– Jeg husker samme sommeren som sakene hadde kommet ut og jeg var på en aktivitetsmarknad. Snudde man seg til høyre så man en overgriper, og snudde man seg til venstre så man et offer. Akkurat da kjente jeg på at «uff her er vi alle sammen midt oppi mølja».

Urheim tror at det hele er svært vanskelig for mange.

– Dette blir å dra ut i tid og da blir det en stor påkjenning over tid. Men jeg håper at vi kan komme styrket ut av dette.

– Du er engelen i livet mitt

«Ingrid» har pyntet til jul og i vinduskarmen står det en tjukk rødkledd figur med ski på beina. Ved siden av står en slank gulhåret figur i rød kjole.

nisse

Nissen til venstre var en gave fra Ingrids bror.

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK

– Jeg og broren min brukte å lage slike ting og gi det til hverandre i julegave da vi var små.

Broren ga «Ingrid» skigåeren mens «Ingrid» ga broren figuren i kjolen.

– Vi var kanskje ikke så kreative, ler Ingrid.

Men figurene betyr ekstra mye for henne nå.

– Han sa mange ganger at jeg var engelen og lyset i livet hans.

Sammen hadde de lenge kjent på skammen og sviket, og da Ingrid ville gå til politiet heiet broren henne fram.

– Han ønsket at verden skulle vite. Verden er jo stort, men han ønsket faktisk at hele verden skulle vite.

"Ingrid" og søster

Søsteren til «Ingrid» sørger også over broren, men søstrene finner styrke i hverandre. Hun vil ikke være med å fortelle, men støtter «Ingrid».

Foto: LARS-BJØRN MARTINSEN / NRK