Syntetisk tale og lydbøker hjelper Einar Fauske til å ta både økonomi- og administrasjonsfag og jus.

Syntetisk tale og lydbøker hjelper Einar Fauske til å ta både økonomi- og administrasjonsfag og jus.

«Jern-Einar»

En kraftig hjerneblødning gjorde Einar Fauske nesten helt blind. Nå har han tatt en bachelorgrad i datateknologi. Det tok ham ti år.


Einar Fauske (32) drar fram en CD fra hylla og skyver den inn datamaskinen. Ansiktet plasserer han helt inntil den varme dataskjermen. En digital stemme begynner å lese høyt fra pensum.

Fauske justerer opp lesehastigheten til det dobbelte – så trippel hastighet. Stemmen leser nå så raskt at det for mange er umulig å få med seg det som sies. Men Fauske lytter rolig. Etter en alvorlig hjerneblødning for 13 år siden, har han lest flere tusen pensumsider på denne måten.

– Jeg kunne blitt en pleiepasient, men jeg ville så gjerne gjøre noe meningsfylt med livet, sier den smilende 32-åringen med skjorte og slips.

Einar Fauske

Einar Fauske i Glassgata på Høgskolen i Narvik.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

På slipsklypa står det «Høgskolen i Narvik», en slipsklype Einar Fauske viser frem med stolthet. En annen ting han viser frem er en liten hevning i hodet – et dren på innsiden av huden, som holder ham i live.

– Jeg bruker å si at hvis mamma skal selge meg, så må hun skrive i annonsen at det er en meget påkostet 82-modell, ler han.

Han har vært gjennom flere hjerneoperasjoner etter hjerneblødningen i 2002. Minnene fra den tiden tar slutt i jula 2001. Fire måneder er borte fra hukommelsen. Men han har blitt fortalt alt i detalj.

Drømmen

Februar 2002:

Uten at Einar Fauske vet det, er en medfødt blodåre på bristepunktet inne i hodet hans.

Han er 19 år og har året før fullført videregående skole i Svolvær med full fordypning i matte, fysikk og kjemi. Han har startet studiene ved Høgskolen i Narvik. Han har et klart mål om å få en utdannelse innen datateknikk.

Einar Fauske som russ i 2001 før hjerneblødningen

Einar Fauske som russ i 2001 før hjerneblødningen.

Foto: Privat

Hver helg drar han nesten 240 kilometer fra Narvik til Svolvær for å jobbe på postkontoret. I midten av februar 2002 har han fri fra skolearbeid og skal være i Svolvær en hel uke for å tjene penger.

På kvelden 15. februar spiser han middag hos tante og onkel i Svolvær. Han drar hjem tidlig – han har fått vondt i hodet og vil legge seg. Han spør moren om smertestillende. Når moren kommer inn på rommet, besvimer sønnen og slutter å puste.

– Som mor tenker man ikke mye i en slik situasjon, forteller Kari Fauske.

Den 16 år gamle broren er akkurat kommet hjem og starter førstehjelp. Han legger hodet bakover for å få frie luftveier. Pusten kommer tilbake, men ikke bevisstheten.

Men er det liv er det håp. De tilkaller hjelp.

Koma

Einar Fauske i koma

Einar i koma på intensiven i Tromsø. Han ble liggende i koma i over én måned.

Foto: Privat

Einar Fauske fraktes til sykehuset i Gravdal i ambulanse. Underveis til sykehuset skjønner legene at tilstanden til Einar er livstruende og legger ham i narkose.

I Gravdal tar legene røntgenbilder og konstaterer hjerneblødning. Han må sendes til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Ambulansefly blir bestilt, men været denne dagen er dårlig.

Ambulanseflyet kan ikke lande på grunn av dårlig sikt og Fauske sendes derfor med redningshelikopter til Bodø og så videre til Tromsø. I Tromsø finner legene en sprukket blodåre som skaper stort trykk mot hjernen.

– Vi fikk noen pessimistiske utsikter. Han var meget syk og vi måtte forvente hva som helst, forteller moren.

Legene forteller at Einar kan dø eller ende opp med store hjerneskader.

Første livstegn

Han ligger i koma i en måned uten livstegn. Han blir overført til sykehuset i Bodø.

Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det

Einar Fauske (32)

Første livstegn kommer 17. mars. Det er lillebroren Tore sin bursdag. Moren sitter ved sykesenga til Einar og prater med Tore i telefonen. Plutselig reiser Einar seg opp, tar telefonen fra moren og legger den inntil det nå trykkfrie hodet.

– Halloen, Tore. Gratulerer med dagen, sier Einar.

– Einar! Er det deg?! Har du det bra? Spør broren.

– Ja, jeg har det kjempefint, sier Einar.

Etter et par ord til sovner han igjen.

Når han omsider våkner opp etter seks uker i koma, har han mistet 90 prosent av synet og korttidshukommelsen er skadet. Synsnervene har blitt strukket og han har fått skader på hjernestammen.

Det første han husker er fra månedsskifte april-mai i 2002. Mye av hukommelsen er borte, men kjemiske, matematiske og fysiske formler husker han.

– Vi ønsket å vite om han hadde glemt alt, så jeg ba han om å forklare grunnstoffrekka i kjemi. Da lyste han opp og begynte å ramse opp, forteller moren, Kari Fauske.

– Da fikk jeg en bekreftelse på at han hadde bevart mye.

Motivasjonen

Høgskolen i Narvik, som utdanner ingeniører, sykepleiere og økonomer, klamrer seg fast i den bratte bakken ved foten av Fagernesfjellet.

Einar viser vei gjennom høgskoleområdet med forsiktige, men målbevisste skritt. Han hilser på nesten alle studentene han møter i Glassgata på campus. Døren til et varmt kontor blir låst opp. To plakater av hans store idol, Erna Solberg, pryder veggene.

– Hvis det er noe man har nok lyst til, kan man mobilisere uante krefter, konstaterer Einar og tenker tilbake.

Før hjerneblødningen var han en aktiv, ung mann. Han drev med langrenn, klatring, telemark og gikk turer i fjellet. Han var opptatt av å få ny kunnskap og gjøre det bra på skolen. Han tok ofte ordet i forsamlinger.

Hvem som helst kan bli hva som helst, så lenge de er motivert. Problemet for de fleste er at de ikke er det.

Arvid Urke, høgskolelektor og mentor for Einar Fauske

Etter hjerneoperasjonene venter flere år med fysisk opptrening før han kan ta fatt på den virkelig store oppgaven. Han blir sendt til Sunnaas sykehus, som er landets største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering.

– Under rehabiliteringen sa han at han skulle gjennomføre utdanningen, om det så tok ti år, forteller Kari Fauske.

Hver dag blir en kamp for Einar Fauske, men han bestemmer seg for å komme tilbake på HiN. Han vil prøve seg på en bachelor i datateknologi.

– Jeg kunne jo ikke gi opp drømmen om å få en god utdanning. Tro må man ha, sier han mens entusiasmen lyser i de svaksynte øynene bak brilleglassene.

Einar Fauske sammen med moren og broren på første tur i terrenget i 2002

Einar Fauske sammen med moren og broren på første tur i terrenget i 2002. I to år etter hjerneblødningen måtte Einar følge pulsgrenser satt av legene, som ikke måtte overskrides ved trening.

Foto: Privat

Det store vendepunktet kom i 2004. Synspedagogen hans foreslår at han skal repetere fag han hadde før han falt i koma.

Han drar innom Høgskolen i Narvik, der han får nye fag å lese på hjemme i Svolvær. Men lærebøker med over 600 sider på engelsk er tunge å fordøye for en med 90 prosent redusert syn. Leseskjermen viser bare noen få ord av gangen og boka må føres frem og tilbake for hver linje. Arbeidet tar ekstremt lang tid.

– Det var en håpløs jobb, husker Einar Fauske.

Han reiser til Narvik og deltar på enkelte forelesninger, men det er ikke nok.

Utfordringene

I 2005 er han tilbake på høgskolen, men møter mye motgang. Det skal gå tre år før han består et eneste fag.

En viktig ting jeg lærte på Sunnaas sykehus er at om det ikke går, så går det og.

Einar Fauske

Svarene på oppgavene er riktige, men han har ikke svart på spørsmålene. Han har ikke de rette hjelpemidlene og studieteknikkene. Skriftlige eksamener med litt tillegg i tiden, er ikke nok. Synet er flekkvis og ting forsvinner.

– Det var en vanskelig periode. Han slet med motivasjonen i starten, og store fagbøker på engelsk var lite motiverende, forteller moren.

Leseskjerm

Einar Fauske brukte lenge leseskjerm for å kunne lese pensum, men det tok enormt mye tid.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Flere mener det er umulig for ham å ta en bachelorgrad innen data og IKT, og vil ikke hjelpe.

Men andre hjelper til. Den som hjelper mest, er Arvid Urke. Han er høgskolelektor og nærmer seg pensjonsalder.

Arvid Urke, høgskolelektor ved Høgskolen i Narvik

Arvid Urke er utdannet diplom markedsøkonom fra Norges Markedshøgskole, ingeniør fra Trondheim Ingeniørhøgskole, offentlig godkjent radiograf fra Radiografskolen i Tromsø, og pedagog fra Høgskolen i Narvik. Han mener Fauske har spart staten for 10 millioner kroner når han kommer ut i jobb.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Arvid har lenge ønsket å gjøre noe spesielt, og bestemmer seg for å involvere seg sterkt i rehabiliteringen til Einar.

– Det gikk en tanke gjennom hodet mitt om at nå fikk jeg en utfordring som vi skal greie.

Han bestemmer seg for å ikke gå av med pensjon før Einar har fullført utdanningen.

Hardt arbeid

2008:

Einar Fauske får tilbakemeldinger på at han kommer nærmere målet om å bestå. Han blir anbefalt å skrive ned alt han opplever og gjør for å forbedre korttidshukommelsen.

– Det har vært en lang prosess som startet i det små. Han klarte mer og mer selv og er nok mer optimistisk enn de fleste, sier moren.

Det første faget han består etter hjerneblødningen er matematikk. Han får delt opp den skriftlige eksamenen over to dager med tillegg i tiden – til sammen syv timer. Eksamensoppgaven er trykt opp på A3-ark, og han får gjøre oppgaven på kontoret sitt med vakt til stede.

– Da gikk det, sier Fauske.

Han har gått Birken hver eneste uke.

Arvid Urke, høgskolelektor og mentor for Einar Fauske

Men det vanskeligste gjenstår. Han har strøket på fysikkeksamen to ganger. Synet er problemet. Lærerne legger til rette for at han skal få ta eksamen muntlig.

– De tre siste ukene før denne eksamenen jobbet jeg med fysikk nesten hele døgnet. Bare de to siste dagene før eksamen leste jeg, med synet mitt, mellom to og tretusen Power Point-lysbilder.

Einar Fauske består eksamen.

– Det var en helt fantastisk følelse.

Etter dette får han muntlige eksamener i alle fag. Åtte av dem på Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Einar Fauske

Et program som heter Zoomtext leser den digitale teksten for Einar. Språk, stemme og avspillingshastighet kan justeres for å passe hans ønsker.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Syntetisk tale og lydbøker hjelper ham til å ta både økonomi- og administrasjonsfag og jus. Våren 2014 leverer han inn en bacheloroppgave på 97 sider og høsten samme år når han endelig målet om 180 studiepoeng – over 13 år etter at han startet på Høgskolen i Narvik for første gang.

Tilrettelegging

Rundt én av tre som starter ingeniørutdanning i Norge faller fra, men tålmodighet, motivasjon og en stor drøm om å få en utdannelse har ført Einar Fauske dit han er i dag.

– Tilretteleggingen på Høgskolen har vært uvurderlig. Tekniske hjelpemidler, eget kontor og elektronisk pensum fra biblioteket har vært enormt viktig.

I et konferanserom med store, lyse vinduer inntas dagens lunsj. Einar sitter sammen med sin mentor og smører forsiktig på brødskiva.

– Det eneste jeg ikke liker ved ham, er det politiske standpunktet, fleiper Arvid Urke.

Han forteller om første gang de møttes og hvordan de satset på fokus, disiplin og hardt arbeid fra første stund.

Han er egentlig en medisinsk sensasjon. Men hadde han ikke hatt den sterke motivasjonen, hadde det aldri gått

Arvid Urke, høgskolelektor og mentor for Einar Fauske

At Arvid Urke skulle bli en mentor for Einar gjennom ti år, visste ingen av dem da de møttes første gang. Men etter hvert utviklet det seg et nært tillitsforhold.

– Einar trengte å ha en fast støtteperson. Han har kommet til meg og jeg har åpnet de dørene som skulle til for å realisere drømmen og målet.

Da Urke fylte seksti hadde skolen markering for den meritterte lektoren. Einar Fauske holdt tale.

– Det er første gang jeg har sett ham gråte. Da talen var ferdig sa han at han nektet å gå av med pensjon før jeg var ferdig med utdannelsen. Det var godt å høre. Hadde jeg ikke hatt en slik støttespiller, ville ikke dette gått, forteller Fauske.

Einar Fauske og mentor Arvid Urke har blitt gode venner etter 10 års kamp for å få Einar en utdannelse.

VIDEO: Få et innblikk i det unike vennskapet. Einar Fauske og mentor Arvid Urke har blitt gode venner etter ti års kamp for å få Einar en utdannelse.

De siste tiårene har forskere oppdaget at hjernen har evne til å reparere skader.

– Muligheten for forbedring er helt avhengig av graden av hjerneskade. Moderate skader kan bli helt bra igjen, men ved alvorlig skade kan du risikere å være skadet for livet, forteller spesialist i nevrologi og avdelingsleder for nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Espen Dietrichs til fagbladet NITO Refleks.

Han forklarer at hvis et område i hjernen er helt ødelagt, er ikke dette mulig å erstatte. Om du derimot får en delvis skade, kan du trene opp andre deler til å ta over de gamle funksjonene.

Disiplin

Jeg må jo få gjort noe meningsfylt videre i livet. Jeg har en drøm om å kunne bidra i samfunnet.

Einar Fauske

Etter å ha blitt kjent med Einar, flommer Arvid Urke over av superlativer og beundring for sin elev.

– Jeg har stor respekt for ham. Det han har prestert, tror jeg ingen andre i verden ville klart. Det har krevd enormt med tålmodighet. Han har gått Birken hver eneste uke, sier 63-åringen.

Men det har også krevd mye tilrettelegging.

– Det er et krav i dag om at det skal være universell tilrettelegging uansett hvilken funksjonshemning man har. Jeg tror nok mange har vært skeptisk til at han skulle klare dette, men vi har alltid hatt troen, og det har vært avgjørende.

Urke jobber også som markeds- og rekrutteringsrådgiver på skolen med spesielt fokus på studiemestring og motivasjon. Og akkurat motivasjon er årsaken til at eleven har greid å fullføre utdanningen, mener Urke.

– Han har hatt en drøm og har aldri veket fra denne. Årsaken er motivasjon og arbeidsvilje. Hvem som helst kan bli hva som helst, så lenge de er motivert. Problemet for de fleste er at de ikke er det.

Når han forteller om eleven som sitter ved siden av, presser tårene på. Det er tydelig noe sterkt som har drevet dem til dette øyeblikket.

– Vi har trodd så sterkt på dette.

– Det var ikke mange andre som trodde på det, sier Einar.

– Nei, ingen andre, sier Urke mens stemmen brister.

– Nå ble jeg like sentimental som når du holdt tale til meg på 60-årsdagen min, snufser han før de begge ler.

Sammen har de begge holdt troen på at de ville komme i mål.

– Det visste jeg, men jeg vet ikke hvorfor.

– Det heter seg jo at når man har en sterk nok drøm, så vil hele universet hjelpe deg å nå den, sier Einar tilbake.

Viljestyrke

Psykolog Jan-Ole Hesselberg.

Psykolog Jan-Ole Hesselberg.

Foto: NRK

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg definerer viljestyrke slik: Den evnen man har til å utsette behovet for noe her og nå, til fordel for et større mål som ligger lenger fram i tid.

Sterk viljestyrke står ofte bak når folk klarer å holde fokus, og en motivasjon må gjerne utløses av noe.

– Å finne en trigger som fanger fokuset og interessen, kan gjøre at noen klarer å holde målet over tid og har tro på et positivt utfall. De aller fleste har evner til stor viljestyrke, men noen sliter med å finne det de brenner nok for.

Noen klarer å finne motivasjon lett, mens andre aldri finner den. Men det er også mulig å trene opp viljestyrken.

– Det er gjort studier som tyder på dette. Å ta små utfordringer og være oppmerksom på disse over tid, kan trene viljestyrken som en muskel, sier Hesselberg.

At Einar Fauske har klart å holde motivasjonen oppe over ti år med studier, er bemerkelsesverdig, ifølge psykologspesialisten.

– Det er spesielt. Vi har alle vært i situasjoner der vi har vært fast bestemt på noe i starten, men viljestyrken har dabbet av veldig etter hvert. Det å høre om noen som har klart å gjøre dette over en periode på ti år, er nok noe som gjør inntrykk på mange av oss.

Han mener at en optimistisk personlighet hjelper, men at mange kan lære av utholdenheten til Einar Fauske.

– Utholdenhet er kanskje en mangelvare i dag. Vi er vant til å få tilfredsstilt behovene våre kjapt. Det å se noen som er i stand til å utsette det og stå på over lang tid for å nå et mål, til tross for store utfordringer, er alltid inspirerende.

Fokus

Einar Fauske er nå blitt 32 år og drømmer nå om å få brukt utdannelsen i en jobb. Han håper nå å finne en arbeidsgiver som vil ha han, tross dårlig syn og hukommelse.

VIDEO: Se hva planene til Einar er for fremtiden. Drømmen er å finne en arbeidsgiver som vil ha han, tross behovet for tilrettelegging.

I dag har Einar Fauske fullført utdannelsen innen datateknologi, men er fortsatt involvert i det teknologiske miljøet ved Høgskolen i Narvik, for eksempel i utforming av nettsider og universell utforming av bygget for svaksynte. Hver trapp er markert med etasje inngravert på gelenderet.

Studentene ved skolen har utnevnt ham til æresambassadør for Høgskolen i Narvik, som den eneste i høgskolens historie.

Einar Fauske er æres ambassadør ved Høgskolen i Narvik

Diplomene til Einar dekorerer veggen på kontoret sammen med en plakat av idolet Erna Solberg.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Han er blitt valgt inn i kontrollkomiteen til Studentparlamentet, som skal ta vare på studenters rettigheter. Han har også holdt forelesninger på sykepleierutdanningen om hjerneblødning og er med på arrangementer med Norges Blindeforbund.

I tillegg er han politisk engasjert. Inne på kontoret ser Einar opp på plakaten av Erna Solberg.

– Hun er idolet mitt og jeg har møtt henne flere ganger.

Du er litt Jern-Einar, du?

– Ja, det var fint sagt, ler Einar.

Einar Fauske fikk brev fra Erna Solberg

Einar Fauske fikk brev fra Erna Solberg i forbindelse med valgkampen i 2009.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Men Einar Fauske er ennå ikke helt i mål. Nå er han fast bestemt på å få brukt utdannelsen i en jobb. Drømmen er å finne en arbeidsgiver som vil tilrettelegge slik at han får bidra til samfunnet.

– Jeg har vært avhengig av en del støtte og tilrettelegging, men jeg håper at det skal komme til nytte.

Han skrev bacheloroppgave om utforming av nettsider for svaksynte og blinde. Drømmen er å jobbe med noe lignende videre.

Arvid Urke mener at Fauske har spart staten for over 10 millioner kroner når han kommer ut i jobb.

– Jeg er overbevist om at han vil få jobb. Den arbeidsgiveren som får hans personlighet på arbeidsplassen, vil være privilegert. Alternativet ville vært at han i ung alder endte som uføretrygdet, sier høgskolelektoren.

Einar Fauske på toppen av Geitgaljen 1053 meter over havet sammen med moren

Påsken 2013 var Einar Fauske på toppen av Geitgaljen (1053 moh.) sammen med moren.

Foto: Privat

Fauske lever i troen på at synet blir gradvis bedre og bedre. Optimismen virker uknuselig.

– Har du aldri vært nedfor og tenkt at dette ikke går?

– Jeg har prøvd å tenke positivt. En viktig ting jeg lærte på Sunnaas sykehus er at om det ikke går, så går det og.

Kontoret til Einar Fauske

På kontoret til Einar Fauske har personer vært innom og skrevet oppmuntrende ord på tavla.

Foto: Sigurd Steinum / NRK
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost