NRK Meny
Normal

WWF: – Stor grunn til å være bekymret

Verdens skoger splittes opp i stadig mindre deler. Det får store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, ifølge en ny studie.

Skog i Indonesia

Skogene rundt omkring i verden splittes opp i stadig mindre deler, ifølge en ny studie. WWF mener dette er et stort problem. Her fra et fjellområde i Jambi-provinsen i Sumatra, Indonesia.

Foto: ROMEO GACAD / Afp

Professor Nick Haddad ved Carolina State University

Professor Nick Haddad ved North Carolina State University.

Foto: Missy McGaw

En gang var store deler av planeten vår dekket med skog. Men etter hvert som menneskeheten har kolonisert kloden, har vi også ryddet store områder for å gjøre vei for landbruksområder, byer og tettsteder, skriver det akademiske nettstedet The Conversation.

– Resultatet er at det store flertallet av de gjenværende skogene på planeten i dag er splittet opp i bruddstykker, og fremstår som langt mindre enhetlig enn tidligere, sier Nick Haddad til NRK, som er professor i biologi ved North Carolina State University i USA.

Han står bak en ny, global analyse hvor han har sett nærmere på tilstanden til verdens skoger på et globalt plan.

– Dette er en syntese av studier fra de siste 35 årene, og har tatt oss to år å fullføre. Resultatene viser at den pågående «fragmenteringen» av verdens skoger har fått dramatiske konsekvenser for artene som lever i dem.

– Kurven peker fortsatt nedover

Dyring av soya i Brasil

Utsikt over et område som har blitt ryddet av soyabønnedyrkere i Novo Progreso, Para, Brasil. Tatt september 2004.

Foto: ALBERTO CESAR-GREENPEACE / Ap

Hvis du står i en tilfeldig skog på planeten i dag, vil du i én av fem tilfeller befinne deg mindre enn hundre meter fra kanten av skogen - med gårder, byer eller hogstfelt på den andre siden av skoggrensen, skal vi tro studien.

– Tre av fire ganger vil det være mindre enn én kilometer fra der du står til kanten av skogen. Det sier noe om hvor fragmenterte skogene våre er i dag, sier Haddad.

Dette er problematisk fordi mange av artene som lever i skogen har vanskelig for å overleve nær skogkanten, ifølge forskeren.

– Disse stedene er gjerne lysere, mer forblåst eller har andre temperaturer enn lenger inn i skogen.

– Hva er konsekvensene?

– I løpet av de siste 20 årene, har vi estimert at i gjennomsnitt 50 prosent av artene har forsvunnet fra de skogene som har blitt påvirket av fragmentering, og kurven peker fortsatt nedover.

Soya-høsting i Brasil

Innhøsting av soya i Brasil.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

– Bør kobles sammen

Problemstillingen kan bli mer aktuell i årene som kommer. Med økt befolkningsvekst, vil det kanskje bli stadig vanskeligere å bevare de naturlige områdene vi har igjen. FN forventer at vi vil bli 9,6 milliarder mennesker i 2050 og 10,9 milliarder i 2100, mot 7 milliarder i dag.

Når alle disse skal ha mat og en plass å bo, hvordan vil det da gå med dyrenes naturlige habitat?

– Jeg mener det vil være viktig å bevare de resterende store områdene med skog og andre habitat, også i fremtiden. Byer og gårder må da gjøres mer effektive, sier Haddad.

Han peker på at én løsning for å bevare det biologiske mangfoldet på verdensbasis, kan være å koble sammen små fragmenter av skog til større enheter.

– Gir grunn til bekymring

Trude Myhre

Skogbiolog og rådgiver Trude Myhre i WWF-Norge.

Foto: Anja Elmine Basma

Skogbiolog Trude Myhre i WWF mener studien gir stor grunn til bekymring, og at den viser hvor viktig det er å verne de siste restene av gammel naturskog i Norge.

– Også i Norge er oppsplitting av skogene et enormt problem. Flatehogster, skogsbilveier og strømmaster splitter opp skogene våre i mindre og mindre biter. Det er ikke uten grunn at over halvparten av de utrydningstruede artene våre lever i skog, sier Myhre.

Hun mener mange av disse artene blir «øyfaste» i små øyer av skog, mens landskapet rundt forandrer seg.

– Vi har så lite sammenhengende gammel skog i Norge, at for å nå målet om 10 prosent skogvern må vi restaurere skog.

Gammel og ny skog sloss om lys og næring i upleid kulturlandskap i Moldelia

Også her i Norge er skogene fragmenterte, ifølge Trude Myhre i WWF.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Ikke forenelig med biologisk mangfold

Jørund Rolstad i Norsk institutt for skog og landskap mener imidlertid at en effektiv kommersiell produksjon i skog ikke er forenlig med stort biologisk mangfold.

Jørn Rolstad i Skog og landskap

Jørund Rolstad i Norsk institutt for skog og landskap.

Foto: Privat

– Uansett hva man skal produsere, det være seg mat eller trefiber, så må man ta vekk noe av mangfoldet for å kunne bli mer effektiv. «Fragmentering» er egentlig bare en del av dette større bildet, selv om det er viktig i enkelte skoger i dag.

Ifølge Rolstad er ikke fragmentering det største problemet for biologisk mangfold i skogene her til lands.

– I boreale barskoger er skogbranner en naturlig og utbredt forstyrrelse. I så måte har de boreale barskogene alltid vært «naturlig» fragmentert. Dette innebærer at de artene som lever her er langt mer tolerante og robuste for fragmentering enn i andre deler av verden.

– Hardt hogd

Rolstad medgir samtidig at skogene i Norge har vært hardt hogd i mange århundrer.

– Allerede på 1700-tallet var mye norsk skog sterkt uthogd. I dag finns det knapt urskog som er upåvirket av mennesker igjen i Norge. Over 90 prosent av skogen i Norge er derfor sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.

I dag finns det knapt urskog som er upåvirket av mennesker igjen i Norge.

Jørund Rolstad / Norsk institutt for skog og landskap

Til tross for dette, mener forskeren at man har få eksempler her til lands på at arter har forsvunnet fra de norske skogene – i alle fall de siste tiårene.

– Forskerne bak denne studien drar det litt langt når de «ekstrapolerer» til de boreale skogene våre. Det er imidlertid et politisk mål å øke avvirkningen framover. En del områder med mer naturlig preg kan derfor stå i fare for å bli hogd de nærmeste årene.

Brazil Amazon Deforestation

Et avskoget område i nærheten av Novo Progresso i Brasils nordlige delstat Para.

Foto: Andre Penner / Ap

Mener regjeringen må ta grep

Det liker Trude Myhre i WWF dårlig. Hun mener regjeringen må ta grep for å verne de siste restene av gammel naturskog i Norge.

– Det er helt krise at regjeringen gir subsidier til å bygge skogsbilveier inn i urørte skogsområder og samtidig gir støtte til skogsdrift i bratt terreng. Disse to miljøskadelige subsidiene bidrar med kirurgisk presisjon til ødeleggelse av urørte skogsområder, som kan være aktuelle for vern.

Myhre viser til en artikkel hos Miljødirektoratet, som viser at presset på norsk natur har økt.

– Det er et paradoks at landbruksministeren har overskudd av penger til ødeleggelse av den skogsnaturen miljøministeren ikke har budsjett til å verne. WWF forventer at regjeringen fjerner de miljøskadelige skogsubsidiene, slik de har forpliktet seg til gjennom FNs biokonvensjon.

– Skogvern har et historisk høyt budsjett

NRK har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, men der har ingen i politisk ledelse vært tilgjengelig for kommentar denne uken.

Kommunikasjonsrådgiver Erik Aasheim i Klima- og miljødepartementet skriver i en e-post at Norge hadde et historisk høyt budsjett på skogvern i 2014, noe som har blitt videreført i 2015.

– Vi har nettopp vernet ni nye skogområder i Oslomarka. Det vil bli vernet ytterligere skogsområder i løpet av 2015. Arbeidet med frivillig vern av skog har vært en suksesshistorie. Dette arbeidet fortsetter på fjorårets nivå, skriver Aasheim.