NRK Meny
Normal

WWF: – Dette prosjektet virker underlig

Miljøorganisasjoner er skeptisk til planene om å utvinne isbiter fra den krympende Svartisen for å selge på et luksusmarked i utlandet.

Engenbreen/Svartisen

Svartisen er Norges nest største isbre, og dekker et areal på omlag 370 kvadratkilometer.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Fagsjef i WWF, Nina Jensen

Nina Jensen i WWF er skeptisk til prosjektet.

Foto: Eva Marie Strand

– Det virker svært underlig at det offentlige skal gi støtte til å hakke opp Svartisen når vi vet at den krymper på grunn av klimaendringene, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF.

Som NRK fortalte i går vil Nordland fylkeskommune sammen med Statskog gi et tilskudd på 250.000 kroner til prøveboring og uttak av isbiter fra Svartisen i Nordland. Håpet er at isbitene skal havne i drinker over hele verden, noe som vil bidra til nye arbeidsplasser og markedsføring av regionen.

Jensen i WWF mener det må finnes andre og bedre måter å markedsføre landsdelen på.

– Jeg tror ikke det er riktig å skape kortsiktige arbeidsplasser på å spise opp de siste delene av en isbre som er i ferd med å forsvinne.

– Nødvendig med konsekvensutredning

Sigurd Enge

Sigurd Enge, rådgiver i arktiske spørsmål hos Bellona.

Foto: Bellona

Også rådgiver i arktiske spørsmål hos Bellona, Sigurd Enge, er skeptisk til prosjektet.

– Hvis det er snakk om 60 arbeidere som industrielt skal utvinne isbiter i Svartisen, så frykter jeg for konsekvensene.

Enge mener det vil kreve mye energi å holde produktet kaldt, og at transporten til andre deler av verden sannsynligvis heller ikke vil være særlig miljøvennlig.

– Det vil være tvingende nødvendig med en større konsekvensutredning for å se hvordan dette prosjektet vil påvirke breens tilstand og utvikling før man går i gang med storskala produksjon, sier han.

Avviser kritikken

Bak prosjektet står gründer Geir L. Olsen. Han mener de har tenkt miljø hele veien, og peker på at det kun er snakk om å bruke to beltegående tråkkemaskiner med boreutstyr på breen.

Olsen forteller videre at de har tenkt å ta ut is som er i ferd med å kalve fra breen og som da blir å smelte uansett.

– Vi henter isen oppe ved Storglomvatnet. Der er det tre brearmer som går ned til et vann som i dag brukes til kraftproduksjon. Kommer vi opp i full produksjon, så utgjør det rundt 3600 kubikk i året, noe som til sammenligning tilsvarer rundt 54 sekund kraftproduksjon på kraftverket der, sier han.

– Enn transporten?

– Dette blir jo en eksportartikkel, så noe energi til frakt kreves, som en hvilken som helst annen vare, fastslår han.

Storglomvatnet

Isen skal hentes ut fra Storglomvatnet (bildet).

Foto: Tore Veisetaune / (cc) Statskog Fjelltjenesten
Laster kart, vennligst vent...