Mener den neglisjeres av myndighetene: – Ikke kommersiell nok

Etter at tre utrydningstruede haier døde i garnet, etterlyser WWF mer finansiering og forskning for å redde håbrannen.

Håbrann fanget i garn på Sjona utenfor Nesna

Tre slike håbranner havnet ufrivillig og uønsket i garnet i Sjona utenfor Nesna på Helgeland 2. januar 2021.

Foto: Rayner Jakobsen, Rune Olsen og Elsa Venes

Den er like spesiell som den er skummel: haiarten håbrann er en utrydningstruet og rødlistet art som holder til i norske farvann.

– Den er fredet mot direktefiske og trengs å beskyttes, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

2. januar ble tre slike fanget uønsket i garnet til to fiskere som egentlig ønsket seg torsk i fjorden Sjona på Helgeland.

Dette er et levende stillbilde som viser en kort filmsnutt av tre haier av arten håbrann som taues inn til land bak en fiskebåt.

De tre haiene var for tunge til å få opp i båten og måtte taues inn til land. Fiskerne anslår den tyngste kan ha veid opp mot 200 kilo.

Foto: Privat

– Det er jo en fisk som er rødlistet og som man ikke ønsker å få i garnet, men som dessverre har svømt dit og dødd. Jeg håper dette er et resultat av at det har blitt mer håbrann i fjorden, sier fisker Rayner Jakobsen til NRK.

Haiene hadde svømt i garnet og dødd. Fiskerne fikk dem ikke opp i båten, og måtte slepe de 200 kilo tunge skapningene etter seg.

Mener haien neglisjeres

Rundt 3.000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge, på grunn av oss mennesker.

– Norge er forpliktet til å ta vare på utrydningstruede arter i norsk farvann, så vel som å bygge dem opp. Nå må Regjeringen sørge for å ta bedre vare på utrydningstruede arter og få dem opp på et bærekraftig nivå, sier Myhre.

Han mener haiene er blitt neglisjerte en god stund i norske farvann.

– Vi har store kunnskapshull om hvordan havet er, også her hjemme. Dagens forvaltning tar ikke høyde for hvordan artene påvirker hverandre eller hvordan de påvirkes av sine leveområder. Vi må få på plass forvaltningsplaner, kall dem gjerne gjenoppbyggingsplaner, for å ta bedre vare på våre utrydningstruede arter, sier han.

Fredrik Myhre, WWF, miljørdågiver, seniorrådgiver, marinbiolog

Fredrik Myhre i WWF: seniorrådgiver og marinbiolog.

Foto: Privat

Han mener det ikke er satt av nok økonomiske midler til å gjennomføre kartlegging av ulike bestander.

Haien har liten kommersiell verdi, og har havnet nederst på rangstigen.

Myhre ønsker seg mer finansiering til havforskning. Blant annet til merking av haien, slik at forskerne kan følge med på artens oppførsel og utvikling.

hai_sjohai, sjona, helgeland, torskefiske, garn, håbrann
hai_sjohai, sjona, helgeland, torskefiske, garn, håbrann
hai_sjohai, sjona, helgeland, torskefiske, garn, håbrann

For å sikre noen av de mest truede artene, utgir Miljødirektoratet handlingsplaner for truede arter.

Statsforvalterne (tidl. Fylkesmennene) har ansvaret for å utarbeide og følge opp de fleste handlingsplanene, ifølge direktoratet.

Mia Husdal i Statsforvalteren i Nordland skriver til NRK at det ikke er de som forvalter havet. Og at det er Fiskeridirektoratet som er rette myndighet i denne sammenhengen.

– Løsningen finnes allerede

Myhre i WWF mener Regjeringa kan gjøre mer for å hindre slik bifangst og ivareta håbrannen og andre utrydningstruede arter.

– Det finnes allerede teknologi som gjør at haien styrer unna disse garnene, sier han.

Denne skal visstnok gå ut på at haien har en sjette sans, dens elektroreseptorer (også kalt Lorenzinis ampuller), som er geléfylte porer på snuten.

– Disse porene kan registrere elektrisitet. Hvis man da utstyrer garn og liner med små metalldeler som utstråler elektrisitet, vil haien kunne styre unna garnet, forklarer marinbiologen.

Han viser til forsøk i flere andre land hvor dette har vært suksess.

– Andre steder har lignende bifangst blitt redusert med 27 prosent, sier han.

Fiskeriminister: – Ikke et stort problem

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sier at de foreløpig ikke anser bifangst av håbrann som et stort problem.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Vi har i dag ingen indikasjoner på at det tas mye håbrann i dag som bifangst, som ikke rapporteres til Fiskeridirektoratet, sier han til NRK.

Teknologien som Myhre i WWF viser til, kjenner Fiskeridepartementet til.

– Dersom det oppstår behov for nye tiltak, kan en slik elektronisk løsning være et av flere mulige alternativer, sier Ingebrigtsen.

Ifølge Fiskeridepartementet bruker de store ressurser på regulering av for eksempel haiarten pigghå.

– Hai er en art som påvirker andre arter i havet. Vi har en økosystembasert forvaltning av våre fiskebestander, som vil si at vi ser artene i økosystemet og verdikjedene i sammenheng.

Det er ikke bare hai som havner i garn.

Såpass mange niser havner i garn at her har Fiskeridepartementet satt inn tiltak: små alarmer, pingere, på garnet.

De sender ut signaler på frekvenser hørbare for sjøpattedyr, herunder nise, og bidrar til å skremme nisene fra fiskegarnene.

Fra nyttår ble det innført et innført påbud og bruk av akustiske pingere innen garnfiske i området Vestfjorden i perioden fra 1. januar til 30. april, opplyser Fiskeridepartementet til NRK.