Hopp til innhold

WWF-Jensen: – Frykter alvorlige konsekvenser for livet i havet

Nina Jensen er dypt bekymret for konklusjonene i en ny rapport fra Verdens naturvernunion.

Nina Jensen

Ifølge rapporten var 2015 det varmeste året i havet på 136 år. Og det fjerde slike rekordåret siden 2005. Det bekymrer WWF-sjefen.

Foto: WWF-Norge/Fredrik Myhre

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Den ferske studien fra IUCN viser at menneskeskapte klimaendringer nå for alvor er i ferd med å forandre livsbetingelsene i havet, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF, som selv er utdannet marinbiolog.

Bakgrunnen er en ny, omfattende rapport som Verdens naturvernunion (IUCN) står bak. Forskere fra hele verden har gjort opp kunnskapsstatus knyttet til at havet blir varmere. Et tema som ifølge rapporten har havnet litt i skyggen av klimadiskusjonen de seneste årene.

Likevel er det store endringer på gang. Siden den industrielle revolusjon har menneskeheten tilført co₂ i atmosfæren tilsvarende 365 milliarder tonn karbon.

Det antas at havet hittil har tatt opp rundt 50 prosent av menneskeskapte co₂-utslipp, med den konsekvens at kjemien har endret seg (se faktaboks).

Ifølge rapporten fra IUCN har den globale gjennomsnittstemperaturen i havoverflaten vist en oppvarmingstrend på cirka 0,13 grader per tiår siden begynnelsen av det 20. århundre. Frem mot 2100 er det ikke usannsynlig at temperaturen kan stige med så mye som 1–4 grader.

Det kan få store negative konsekvenser for livet i havet, advarer Nina Jensen i WWF.

– Havet blir varmere og surere, mange arter sliter og flere forsøker å rømme nordover. Konklusjonene i denne rapporten bør være dypt foruroligende for alle.

To forhold spiller inn

Are Olsen, førsteamanuensis i biogeokjemi ved Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, forklarer at det er to forhold som spiller inn når man snakker om havoppvarming.

Det ene er at havet absorberer co₂, og hjelper til med å begrense veksten av co₂ i lufa. Det andre er rett og slett at havet absorberer varme som ellers ville vært i atmosfæren.

– Havets kapasitet er uendelig stor, men det en treg prosess. I mellomtiden får vi en oppbygging av co₂ i atmosfæren.

En er avhengig av å ha en viss havsirkulasjon som transporterer karbonet ned i havdypet, for det er der en har et stort volum av vann, forklarer han.

– Hvis sirkulasjonen i havet begynner å avta, og alle klimamodeller viser at den vil avta, så vil opptaket av co₂ i havet gå saktere.

Flere eksempler fra norsk natur omtalt

Virkningene av temperaturøkning og en endret kjemi i havet beskrives i IUCN-rapporten som omfattende og gjennomgripende. Man har allerede sett en betydelig korallbleking av større korallområder – rike økosystemer som også er viktige leve- og oppvekstområder for en rekke arter i havet.

Flere eksempler fra norsk natur er omtalt i den nye rapporten. Blant de viktigste punktene, trekker Nina Jensen frem:

* Langs store deler av kysten av Sør-Norge er de artsrike sukkertareskogene borte. Her handler forskernes forklaring om varmere vann og mer næringsstoffer. I de berørte områdene har en hel naturtype blitt erstattet av en annen og vesentlig mindre artsrik type.

Lundefugler ved Skomvær i Røst

Lundefugler ved Skomvær på Røst. Her har forskerne registrert en negativ trend for sjøfugl.

Foto: Tycho Anker-Nilssen

* Temperaturendringene rammer allerede flere arter av sjøfugl, vesentlig fordi tilgangen på mat endrer seg. Både lomvi og lunde trekkes fram i den nye IUCN-rapporten. Det er kraftig nedgang i mange hekkebestander, og modeller tyder på at krykkja vil bli helt utryddet fra Norge innen 10 – 100 år.

* Når havet blir surere sliter også en rekke dyreplanktonarter som danner skall av kalk eller er avhengig av kalk for å vokse. Dette er ofte arter som er viktige matkilder for mindre og større fiskearter. Hummerlarver, kamskjellarver, vingesnegler er eksempler på slike dyreplankton.

* Rapporten omtaler også faren for spredning av sykdomsfremkallende organismer. Forskerne regner med økende risiko for utbrudd av skadelige vibrio-bakterier i havområder med moderat temperatur, som i Norge.

Vibrio-bakteriene finnes som miljøbakterier i sjøvann og brakkvann i tropiske og tempererte strøk. I berørte områder kan både skjell og fisk inneholde vibrio-bakterier. Bakteriene dør ved varmebehandling.

– Man har også sett at torsken kan få problemer som følge av havforsuring. Torskeeggene tåler dårlig at havet blir surere. Når vannet i havet blir varmere kan torskebestandene rømme nordover, men havforsuringen slipper den ikke unna, sier Nina Jensen.

Kan få endret oppførsel

Forsker Are Olsen deler oppfatningen av at det er grunn til bekymring, og sier det er mange forskere som er redde for at situasjonen kan bli alvorlig i fremtiden.

– De minste organismene, selve byggesteinene i økosystemene, er spesielt følsomme for endringer, og det har blant annet vist seg at en endret pH-verdi i havet vil kunne påvirke hjernefunksjonen til enkelte fisk og skjell, med det resultat at oppførselen deres endrer seg.

Et varmere hav påvirker fremmedarters mulighet til å overleve i norske farvann. I sommer har man for eksempel sett en kraftig økning i stillehavsøsters langs Skagerrak, som fortrenger blåskjell og andre arter som hører hjemme i norsk natur.

Kraftige CO2-bobler langs vestkysten av Italia

Enkelte steder kan man se åpninger hvor co₂ slipper ut fra havbunnen (bildet). Her fra vestkysten av Italia.

Foto: Sam Garrard

Norske havområder spesielt utsatt

Ifølge nettstedet Miljøstatus.no, hvor Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør, er norske havområder i nord spesielt utsatt for endringer.

Her er de marine næringskjedene relativt enkle, sammenlignet med tropiske havområder, og sårbare hvis sentrale arter som vingesneglen - som spiller en betydelig rolle i det marine næringsnettet - skulle forsvinne.

I en artikkel peker Havforskningsinstituttet på havforsuring som en av de «potensielt største truslene mot bærekraftige marine økosystemer». De tror Arktis vil være blant de første områdene hvor en kan forvente å observere reelle effekter av havforsuring på marint liv.

Men bildet er ikke nødvendigvis ensidig negativt. Forskere har også sett at noen arter klarer seg bra i surere hav.

Store verdier

Nina Jensen, WWF-Norge

Nina Jensen, her avbildet under besøk på Svalbard.

Foto: Eivind Molde / NRK

Diskusjonen er viktig ikke bare i et økologisk perspektiv, men også økonomisk. Forsøk på å vurdere verdiene i havet, ender som regel opp i tall langt utover en vanlig persons fatteevne.

De største økonomiske tapene vil trolig falle på de menneskene som er avhengig av havet i sitt daglige liv. Typisk fattige kystnasjoner, advarer IUCN-rapporten.

Nina Jensen mener den nye rapporten nok en gang viser hvor viktig det er å få til store reduksjoner i klimagassutslippene raskt.

– Den dramatiske utviklingen vi ser i havet bør være en vekker. Vi må slutte å endre jordens klima, og vi må gjøre det fort. Konsekvensene er dramatiske allerede, og de kommer bare til å bli verre.

Fjellet Staven på Røst.

Forsuringen begrenser også havets evne til å ta opp co₂. I dag regner en at havet tar opp 25 prosent av de menneskeskapte utslippene, ifølge Miljøstatus.no.

Foto: Halvard Jakobsen / NRK