Vurderer å kutte i yrkesfag for å stoppe frafallet

Ved bilmekanikerlinja på Bodø videregående skole jobber elevene på en gammel stasjonsvogn. Fra høsten av skal de ut som lærlinger for å kunne få fagbrev, men så langt har kun 2 av 13 sikret seg lærlingplass.

En av dem som fortsatt venter på svar er 18 år gamle Alf Inge Østli.

– Jeg har søkt tre-fire steder, men så langt uten respons. Fremtiden er usikker, og det er selvfølgelig ikke noe artig. Får jeg ikke plass blir det å finne seg jobb, eller å gå 2.-året på nytt igjen, sier Østli oppgitt.

18-åringen er langt fra alene, for i fjor stod cirka 9000 elever innen yrkesfag i Norge uten lærlingplass.

Dårligst i landet

Sammenlignet med andre fylker, har ikke fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap), mye å rope hurra for.

I Nordland fullførte kun 64 prosent av dem som startet på videregående i 2009 utdanningen. Tallene for yrkesfag er 50 prosent, noe som er cirka 10 prosentpoeng dårligere enn sammenlignbare fylker som Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Rogaland. Fylker med tilsvarende stor andel yrkesfagelever.

I Nordland betyr altså dette at fire av 10 risikerer å droppe ut. Dette er mye av årsaken til at skolene i nord nylig ble omtalt som landets dårligste.

– Vi kan ikke akseptere at vi får en nord/sør-problematikk, der den nordligste landsdelen ligger såpass langt etter, sier Olsen.

Hun vurderer flere tiltak for å bedre på de dystre tallene. Blant disse en nullvisjon for frafall, og å redusere andel yrkesfagtilbud i fylket.

– For meg handler det om at vi skal treffe med den utdanninga vi tilbyr. Hvis den utdanninga ikke er i tråd med som arbeids- og næringslivet etterspør, og tilgangen på læreplasser, så må vi vurdere om vi skal justere på den såkalte tilbudsstrukturen.

– Pynter bare på tallene

Elevorganisasjonen i Nordland og leder Emelie Kjærnlie Kristiansen mener på sin side dette kun vil pynte på tallene.

– Dette forslaget begynner i helt feil retning. Vi skjønner poenget til fylkesrådet. Men dersom mange ikke får lærlingplasser er løsningen å skaffe flere lærlingplasser, ikke færre yrkesfagelever, sier hun.

Hun mener fylkeskommunen må sette tydelige og strenge krav til kommunene og andre offentlige instanser for å få bukt med problemet.

– Fylkeskommunen er rett og slett nødt til å være den strenge mammaen som sier ifra, for det er ganske latterlig hvor mange år dette har vært et problem nå.