Bør jentene slå tilbake mot overgriperen?

– Jeg gleder meg ikke. Det å slå noen er en barriere, heldigvis, sier Elinor Andersen.

Men når den 90 kilo tunge instruktøren Jan Møller går til angrep, skal Elinor slå. Det er nemlig poenget - hun skal lære å forsvare seg selv.

I Bodø kampsportsenter har et titall jenter møtt opp for å få kurs i selvforsvarssystemet Krav Maga.

• Få fire tips til hvordan du kan stoppe angriperen - se video lenger ned

Nå skal de lære seg å forsvare seg mot en potensiell overgriper. Det gjør de ved å gå løs på instruktør Jan Møller, som for anledningen er godt polstret med beskyttelse over hele kroppen.

– Ser brutalt ut

I tur og orden går kvinnene til angrep, mens Jan Møller roper ut instrukser. Det ser rått og brutalt ut, men det må det, ifølge instruktøren.

• Se hvordan det foregår i videoen over!

– Vi skal lære jentene å bli bevisste på det som skjer inne i hodet når man blir utsatt for et overgrep. Vi vil få tankegangen til å gå raskeste vei til handling, sier Møller.

– De skal lære å få hodet til å si nei. I det de sier nei, har de allerede begynt på en handling hvor de har spent kroppen, og kan avvise på en bestemt måte.

(artikkelen fortsetter under)

Strømmer til kursene

Kvinnene i Bodø er ikke alene om å ville lære seg teknikker for å kunne forsvare seg selv.

I slutten av november hadde politiet i Oslo registrert 53 overfallsvoldtekter i hovedstaden. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2010.

Resultatet har vært en eksplosiv økning i antall jenter som vil lære seg selvforsvar. Norsk Kampsportforbund melder om fulle kurs over hele landet, særlig i storbyområdene. I Oslo-området har tusenvis av jenter meldt seg på, og pågangen omtales som ekstrem.

• Les også: Vil slå tilbake mot voldtektsmenn

Voldtektsbølgen fører til at mange jenter føler seg utrygge.

– Det er klart at vi har det i bakhodet, og det er derfor vi setter så stor pris på dette kurset. Vi vil lære oss å bli mer selvsikre i en eventuell situasjon hvor man blir overfalt, sier Elinor Andersen.

Hadde ikke hjulpet

Men hvor mye hjelper et selvforsvarskurs egentlig?

Sommeren 2006. Tuva er på byen med venner. På vei hjem skjer det, som for mange jenter er det verste marerittet.

Til Hallo P3 fortalte hun tidligere i høst om sin opplevelse.

– Jeg skulle bare ut fra utestedet for å trekke litt frisk luft. Da ser jeg en mann som vinker på meg. Jeg går bort til ham for å høre hva han ville, og det neste er litt vagt for meg. Jeg blir dratt rundt et gatehjørne. Der blir jeg voldtatt.

Tuva ble overfalt av flere menn, som var fysisk overlegne. Hun hadde ingen mulighet til å slippe unna.

– I min situasjon hadde ikke selvforsvar hjulpet i det hele tatt, sier 28-åringen til NRK.no.

(artikkelen fortsetter under)

– Kan gi falsk trygghet

Tuva har ikke deltatt på noe selvforsvarskurs, verken før eller etter overfallet. Hun er usikker på i hvor i stor grad et sånt kurs kan være med på å hindre en overfallsvoldtekt.

– Det ikke alltid det er mest hensiktsmessig å gå til angrep. Blir du utsatt for et overfall, så kan det nok være lurt å ikke gå til angrep dersom overgriperen er større, mener hun.

– Dessuten kan det være kjempefarlig å gjøre motstand dersom overgriperen har kniv.

Et dilemma

Det Tuva skisserer, er dilemmaet alle som blir utsatt for et overgrep står overfor.

I hvor stor grad skal man gjøre motstand. Skal man gå til angrep og håpe å slippe unna, men med fare for liv og helse, eller skal man være forsiktig for å ikke provosere overgriperen?

Selvforsvarskurs er sannsynligvis ikke noen rask løsning, og ekspertene vil ikke si noe bastant om hvordan man bør reagere. Enhver voldtekt er unik, og det er derfor vanskelig å gi kategoriske svar. Det er fordi det ikke finnes noe «rett» eller «galt» reaksjonsmønster.

– Spørsmålet om man skal slåss mot voldtektsmenn har vært diskutert blant fagfolk lenge. Det kan enkelt oppsummeres som: «Jeg gjorde motstand, og skremte vekk overgriperen» og «Jeg kjempet imot, og han skar over halsen min», sier Terje Sigvartsen.

Han er tidligere leder for kriminalteknisk avsnitt ved Oslo politidistrikt. Han var også med under oppstarten av det første voldtektsmottaket i Oslo i 1987.

(artikkelen fortsetter under)

Overgriperen vil ha kontroll

Ifølge Sigvartsen søker overgripere tilfredsstillelsen de får ved å ha kontroll. I en sånn situasjon kan det å yte motstand gjøre vondt verre, mener han.

– Det kan være sånn at når overgriperen skjønner at han ikke har kontroll, tyr han til mer vold for å få kontrollen tilbake, og det kan være skummelt. Da vet man aldri hvor langt han er villig til å gå, sier den erfarne politimannen.

Det samme forteller psykologspesialist, Ingunn Holbæk, leder for traumeklinikken til Modum Bad i Oslo.

– Det jeg vet, er at jenter som har opplevd overgrep ofte sier: «Første gang det skjedde prøvde jeg å slå tilbake, men da ble det mye verre». Det er noe risikoen ved å gå inn i kampmodus. Veldig ofte blir de mer skadet, fordi overgriperen blir mer hardhendt og mer voldelig, forteller hun.

Lite forskning

I Norge finnes det lite forskning på hva som lønner seg og ikke lønner seg i en overfallssituasjon. Til det finnes det for lite konkret data.

Årsaken til det er at jentene som klarer å kjempe seg løs, i mange sammenhenger aldri anmelder forholdet.

Dessuten kvier forskerne seg for å legge stein til byrden hos jenter som sliter med dårlig samvittighet for at de ikke kjempet imot.

Men det betyr ikke at at selvforsvarskurs er bortkastet tid. Forskere og eksperter NRK har vært i kontakt med, er samstemte. Disse kursene kan han en positiv effekt.

– Hvorfor gå med bind for øynene?

Det mener de utvilsomt også i Bodø kampsportklubb.

Sammen med instruktør Jan Møller viser Heidi Birgitte Sebergsen frem teknikkene Krav Maga-kurset skal lære jentene.

Sebergsen har studert Krav Maga i ett år og hun mener det er en selvfølge at jenter skal lære å ta vare på seg selv.

– Overalt i dag trener vi på føre-var-prinsipp. Når man skal om bord i flyet går man gjennom sikkerhetskontrollen og rutiner om bord i flyet. Hvorfor skal man ikke gjøre det med livet sitt?, sier Sebergsen.

– Hvorfor gå med bind for øynene og bare si: «Dette skjer ikke meg». Vi lever i et samfunn hvor kvinner er spesielt utsatt.

Sebergsen tror selvforsvarskursene kan trigge jenter til å finne frem aggressiviteten inne i seg selv hvis de skulle bli overfalt.

– Disse kursene lærer oss å si nei. I det du sier nei har du satt hodet inn i en «setting» hvor du gir signaler til kroppen din om at dette vil du ikke. Der ifra kommer det en eksplosivitet som gjør at du klarer å gjøre motstand. Kanskje er du da så heldig at du klarer å stikke unna. Det er det som er målet.

– Jeg sier ikke at du blir en ekspert, men du får lære teknikken og da kan du kanskje klare å utøve den. De enkle grovmotoriske teknikkene har vi i oss, det å feie unna en arm, stikke fingrene i øynene og det å sparke mot skrittet. Da klarer du kanskje å sette motstanderen ut et lite sekund.

– Kvinner bør kjempe imot

I Canada mener Toronto Rape Crisis Center, en feministisk organisasjon som driver støttearbeid for ofre for seksualisert vold, at kvinner absolutt bør kjempe imot.

70 prosent av kvinner som slåss mot overgriperen under et overfall unngår voldtekt, hevder de.

«Forskning viser at kvinner som kjemper imot har større sannsynlighet for å hindre en voldtekt enn de som ikke gjør det. Om det er våpen inne i bildet betyr ikke noe for dette utfallet», skriver de på sine nettsider.

Flere positive aspekter

Psykologspesialisten Holbæk ved Modum Bad vil ikke spekulere i hvorvidt de tallene stemmer.

Men selv om det kan innebære en risiko å slå tilbake, ser Holbæk flere positive aspekter ved selvforsvarskursene.

– I det militære har de funnet ut at om man har trent på hva man skal gjøre i en kampsituasjon, er sannsynligheten for at man holder hodet kaldt mye større. Det skulle tale for at det å trene selvforsvar, vil øke sannsynligheten for at man klarer å benytte seg av det når en sånn situasjon skulle oppstå, påpeker hun.

– Har lyst til å ta kurs

Det over fem år siden Tuva ble overfalt på åpen gate i Oslo. Når NRK spør om hun kunne tenke seg å delta på selvforsvarskurs er hun ikke helt sikker.

– Jeg har lyst til å ta et kurs, men jeg strever litt med å måtte slåss med andre, det kan trigge opp minner. Jeg har ikke bearbeidet nok til at jeg kan gjøre det ennå, men kanskje det kan være en del av det å bli bedre, sier hun.

Og selv om hun ikke hadde mulighet til å slå tilbake, og dermed ikke hadde hatt hjelp av et kurs, tror hun likevel kursene kan gi jenter økt selvtillit.

– Det kan styrke det mentale hos jentene, og det er en beskyttelse i seg selv. Da har man det klart i bevisstheten, og da stoler du kanskje på at du kan forsvare deg. I det ligger det også at du må passe på. Man er kanskje mer årvåken og det kan gjøre at man ikke havner i en sånn situasjon.

– Handler først og fremst om å overleve

Uansett hvordan man vrir og vender på det. Alle jenter opplever et overgrep individuelt, og noe fasit svar er vanskelig å gi, mener hun.

– Det er forskjellige måter å reagere på, og det handler jo først og fremst om at man skal overleve. I noen situasjoner kan det lønne seg å fryse helt, andre ganger kan kamp være det som gjør at man overlever. Når man er i en sånn situasjon handler man på instinktene, forteller Tuva.