Hopp til innhold

Omtales som hærverk: – Kan bli stor kunst

Nok en gang har noen tatt med seg vinkelsliperen til fjellveggen. Kunst eller hærverk? Kunsthistoriker og professor mener det ikke er så svart-hvitt.

Øye

ØYE: Nytt tilfelle av ett innrisset øye i fjellveggen i Lofoten. Denne gangen med en tåre.

Foto: Privat

NRK har omtalt hvordan mange fjell i Lofoten har blitt møtt av en person med vinkelsliper.

Nylig skjedde det igjen.

Bare noen uker etter at det ble risset inn et øye i fjellveggen på Skottinden, ble også Store Skrådalstinden utsatt for vinkelsliper, ifølge Lofot-Tidene.

På fjellet Skottinden har gjerningspersonen, som Holdal antar er den samme, risset inn et øye som måler opp under 20 centimeter i lengde.

På fjellet Skottinden har gjerningspersonen risset inn et øye som måler opp under 20 centimeter i lengde.

Foto: Privat

Miljødirektoratet er tydelig på at dette er skadeverk.

– Jeg synes det er en uting hvis det skal bre om seg at folk driver med tagging, innrissing eller lignende ting. Det er mange besøkende og det vil fort bli veldig lite pent.

Det sier Trond Flydal, seksjonssjef ved juridisk seksjon for naturmangfold i Miljødirektoratet.

Trond Flydal, leder i juridisk seksjon for naturmangfold

URØRT: – De fleste setter pris på at ting er urørt og at man har en natur hvor folk ikke setter merke etter seg.

Foto: Stein Roar Leite / NRK

– Beklagelig

Flydal mener innrissingen potensielt kan ødelegge turopplevelsen.

– Det er veldig beklagelig at noen fortsetter med slik virksomhet. Man må gå ut fra at det er en aktivitet som kan ødelegge litt opplevelsesverdien for andre turgåere.

– Kan man se på det som dagens form for bergkunst?

– Vi har hatt lignende problemstillinger knyttet til tagging. Jeg synes det er mer naturlig å sammenligne det med den type aktivitet.

– Det er mange likhetstrekk med tagging.

Tagging er en form for graffiti, ofte stiliserte navnesignaturer, som blir spraymalte eller tusjet på vegger, offentlige toalett og liknende.

– Det er flere lovverk som kan regulere den type virksomhet.

Professor: Kan få kulturhistorisk verdi

Eksperter NRK har snakket med mener derimot at det ikke trenger å være så svart-hvitt.

Ellen Marie Sæthre-McGuirk er professor i kunst og håndverk ved Nord universitet. Hun understreker at hun ikke har sett innrissingene i fjellveggen, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Hærverk som går utover kulturminner er svært problematisk, sier Sæthre-McGuirk.

Men samtidig kan innrissing i fjellberg ha stor fremtidig kulturhistorisk verdi.

– Det er faktisk slik at noe kan bli stor kunst som vi ikke anser til å være stor kunst i dag. Det er ikke nødvendigvis en rett frem definisjon av det ene eller det andre.

– Kanskje vil det vise seg om tusen år at nettopp dette øyet er den tingen som fremtidens mennesker vil huske, tenke og reflektere rundt, når de tenker på hvordan livet var på 2000-tallet og i 2022. Og kanskje ikke.

Definisjonen på hva som blir hva av kulturhistorisk verdi er med andre ord ikke rett frem.

Ellen Marie Sæthre-McGuirk, Nord universitet

SKILLE: – Tilfellet med skiløperen kan man definitivt definere som hærverk. Når det gjelder moderne innrissinger, kan det være vanskeligere å se hvor skillet skal gå.

Foto: Espen Hansen Kvikstad

I de fleste tilfeller er det derimot unødvendig med lignende inngrep i naturen, ifølge Sæthre-McGuirk.

– Mange liker å tegne, men det er ikke nødvendigvis alle disse tegningene som vårt samfunn og hele menneskeheten trenger å bevare mange tusen år frem i tiden. Å vise respekt for naturen tror jeg er en god tilnærming for de tilfellene der.

– Men hvor vidt disse objektene vil være stor kunst i fremtiden, vil tiden vise.

Hærverk eller kunst?

Kunsthistoriker Tommy Sørbø bemerker:

– Noe stor kunst er det ikke akkurat. På den andre siden, så er det veldig mye installasjoner og kunst i dag, som ikke har noen særlig håndverksmessig eller teknisk, erkjennelsesmessig kvalitet.

Tommy Sørbø

PROFESJONELT: Sørbø nevner mer profesjonelle uttrykk, som Skulpturlandskap Nordland eller det som kalles landscape art.

Foto: Lars Tore Endresen

– Så kanskje er de litt inspirert av det, og tenker «når andre kan sette en stein her eller erklære et tre for et kunstverk, så kan vel jeg også gjøre mitt».

Tommy Sørbø forteller at han selv risset inn i fjellveggen som guttunge. Han brukte riktignok ikke vinkelsliper.

Sørbø sier det er høyst menneskelig at enkeltpersoner ønsker å skape ting. Han mener det ligger naturlig for mennesket å ville legge igjen spor.

Les også: Høysesong for hærverk: Anmelder ødeleggelser på flere tusen år gammel bergkunst

Hærverk helleristning Tysfjord
Hærverk helleristning Tysfjord

– Det å forandre naturen ved å si «her var jeg», er ikke akkurat ukjent for det å være menneske.

Sørbø beskriver inngrepet i fjellveggen som en form for motreaksjon til all utbygging som skjer i verden.

– Ellers er det forferdelig mye skadeverk rundt omkring når man ser lave firefelts motorveier og de voldsomme naturinngrepene det er.

Han har derimot forståelse for at Miljødirektoratet det hærverk.

Selv mener han det ikke er et problem, så lenge det ikke går utover kulturminner.

– Jeg forstår at Miljødirektoratet kaller det for hærverk. Men jeg synes ikke det er spesielt problematisk når det er i de dimensjonene, og når det er på steder hvor det ikke blir veldig eksponert for mange mennesker og i nærheten av kulturminner.

Les også: Fra hærverk til gatekunst

Anders Sunna
Anders Sunna

Kunst eller ikke – det kan være straffbart.

Disse lovene kan praksisen være i strid med:

  • Straffeloven
  • Naturmangfoldloven
  • Friluftsloven

– Det setter spor etter seg, som ser ut til å være ganske varig. Det er klart at hvis alle skulle drive med den type aktivitet så ville det bli veldig synlig. Og det er beklagelig synes jeg, sier Flydal i Miljødirektoratet.