Aksjonerte mot vindkraftverk: – Et ran

Et av landets største vindkraftverk er snart i drift på Øyfjellet i Vefsn. Til stor motstand fra reindriftsnæringa, som frykter for livsgrunnlaget sitt.

I fjor ble det ampert, da motstandere aksjonerte mot planene. Onsdag var det duket for ny aksjon. Da ville aksjonister stanse transport opp til området.

Bakgrunnen for dagens aksjon er en historisk viktig sak som startet i Høyesterett. Det får NRK opplyst fra de som står bak.

Utfallet av den såkalte Fosen-saka blir viktig når domstoler skal vurdere utbygginger i fremtiden. I saker hvor samiske interesser berøres.

– Det er klare paralleller mellom Fosen-saka og Øyfjellet. Det sier aksjonsleder Torbjørn Lindseth.

Lindseth er styremedlem i organisasjonen Motvind.

– Det er det samme ranet av sørsamisk beiteland som foregår. Den norske stat har på ingen måte fulgt opp forpliktelsene som ligger i Urfolkskonvensjonen.

Som vi skjønner er ikke konflikten på Øyfjellet en unik sak.

Fakken vindkraftanlegg utenfor Tromsø. Raudfjell og Kvitfjell på Kvaløya. Fosen i Trøndelag. Planlagte Davvi vindkraftverk mellom Tana og Lebesby. Er andre eksempler hvor kraftutbygging kommer på kant med samiske interesser.

Hva handler dette egentlig om? Hvorfor blir det så steile fronter?

Kaller det «grønn kolonialisme»

Eva Maria Fjellheim forsker på konflikter rundt vindkraft i sørsamiske områder. Fjellheim er stipendiat ved Senter for samiske studier i Tromsø.

Hun trekker opp de historiske linjene:

– Etter krigen argumenterte man med at inngrep i samiske landområder og kraftutbygging var nødvendig for å bygge landet.

I dag er det klimapolitikken og det såkalte «grønne skiftet» som legitimerer ytterligere arealinngrep i samiske reinbeiteområder. Konsekvensene er de samme: Det samiske reinbeitelandet innskrenkes bit for bit, sier hun.

– Jeg jobber ut fra begrepet «grønn kolonialisme». Det er når vindkraft og annen «grønnmerket»-industri bygges uten samtykke til berørte reinbeitedistrikt. Og når det gjøres på bekostning av samisk bruk av landskapet som allerede er bærekraftig.

Historisk er nok utbyggingen av Alta – Kautokeino-vassdraget best kjent. En konflikt som strakte seg fra rundt 1968 til 1982. «Alta-saken» fikk også stor betydning for utviklinga av norsk samepolitikk utover 1980-tallet.

Den markerer også på mange måter starten på en endret lovgivning på mange områder. I dag er det flere lover på plass som skal ivareta samiske interesser.

Likevel blir det altså betente saker som havner i domstolene.

Fjellheim peker på hvordan vindturbiner ofte kommer i tillegg til andre inngrep. Vannkraft, kraftlinjer, og jord- og skogbruk. Hytter, veier, jernbane og friluftsliv er eksempler.

– Mister man tilgangen til landområdene, står man også i fare for å miste verdifull kunnskap.

Det kan gjelde bruk av områder som har blitt overført gjennom generasjoner. Relasjonen reineierne har med landskapet som går tapt har en kulturell egenverdi. Den kan ikke måles med penger, mener Fjellheim.

– Derfor er beskyttelse av urfolks tilgang til sine tradisjonelle landområder helt grunnleggende i urfolksretten.

Kan vindturbiner og rein leve side ved side?

Når man spør myndighetene om lov til å bygge et kraftverk, skal det imidlertid vurderes om det kan påvirke samiske interesser.

Når det likevel blir gitt tillatelse tross protester, vises det gjerne til en begrunnelse om at rein og vindkraft kan sameksistere:

– Utbygger er ofte opptatt av å finne avbøtende tiltak basert på teoretiske muligheter for sameksistens. Det betyr ikke at det er mulig å gjennomføre i praksis.

– Den sørsamiske reindrifta er allerede hardt presset. Den har måttet gjøre store tilpasninger som ikke samsvarer med den reindrifta man ønsker å utøve, sier Fjellheim.

Viktig rettssak starter i dag

Nå er altså en viktig dom like om hjørnet.

I dag startet Fosen-saka i Høyesterett. Her er satt av hele fem dager til et søksmål reineiere har anlagt mot Fosen Vind.

Saken behandles i storkammer, som brukes når saken er spesielt viktig. Det innebærer at 11 av Høyesteretts 20 dommere skal behandle den.

Saken er den første som skal ta stilling til om vindkraftanlegg i samiske reinbeiteområder kan bryte med folkeretten.

– I dette tilfellet retten til å utøve samisk kultur, sier Fjellheim.

Det er to spørsmål som skal behandles.

På den ene siden står spørsmålet om erstatning for skaden som er påført reineierne.

På den andre siden, om konsesjonen er ugyldig fordi den bryter med nettopp urfolks rett til å utøve sin kultur, sier hun.

– Resultatet vil få stor betydning for andre saker om vindkraft i samiske reinbeiteområder. Også for framtidige rettssaker om Øyfjellet, avslutter hun.