Fiskarlaget vil stenge «angivertelefon»

Fiskarlaget krever forståelse for at enkelte fiskeregler kan bli brutt uten at det dermed er tale om en «kriminell tanke».

Leder Reidar Nilsen argumenterte for dette da han på Fiskarlagets landsmøte i Trondheim torsdag innledet til debatt om regelverk, kontroll og sanksjonsformer i fisket. Samtidig rettet han sterk kritikk mot deler av regelverket, kontrollvirksomheten og straffereaksjonene som fiskerne blir utsatt for.
Fiskarlagets landsstyre har lagt fram et forslag med tilsvarende kritikk for landsmøtet.

– Stigmatisere

Landsstyrets forslag, som med få endringer blir vedtatt fredag, inneholder blant annet en oppfordring til myndighetene om å avvikle tipstelefonen. Begrunnelsen er at det ikke kan være nødvendig å stigmatisere og mistenkeliggjøre hele næringen gjennom en egen tipstelefon.
«Denne type angivertelefon forbindes i hovedsak med alvorlige narkotika- og kriminalsaker, og ikke i tilknytning til lovlig næringsaktivitet», heter det i forslaget til vedtak.

– Ikke saklig grunnlag

Reidar Nilsen sa i sin innledning at landsmøtesaken om kontroll og sanksjoner kanskje er den saken som engasjerer fiskerne aller mest, fordi den handler om hverdagen for den enkelte fisker.

– I likhet med øvrige næringer og samfunnet for øvrig, må en anta at det også i fiskeriene forekommer ulovligheter. Det er imidlertid ikke saklig grunnlag for å hevde at det jukses mer i fiskeriene enn i øvrig næringsliv, tvert om, sa Nilsen.

Han mener opinionen kan ha fått inntrykk av at det forekommer mer juks i fiskeriene enn det som er tilfelle. Og at noe av årsaken er at fiskerilovgivningen kriminaliserer fiskerne også i tilfeller der det bare er teoretiske muligheter for at det er gjort forsøk på ulovlig fiske. Nilsen hevdet at enkelte lovutøvere har vært svært opptatt av å bringe slike saker til mediene.

Ilandføringsplikten

Ilandføringsplikten – som innebærer forbud mot utkast av fisk – er én av bestemmelsene som Norges Fiskarlag reagerer på. Reidar Nilsen sa at Fiskarlaget er enig i at utkast av fisk skal unngås så langt det er mulig. Men problemet oppstår når det ikke finnes omsetningsmuligheter. Som eksempel nevnte han store bifangster av lodde ved rekefisket i Barentshavet.

– Her vil fiskernes organisasjoner være med å ta sitt ansvar. Men også landindustrien og salgslagene må involveres sterkere i dette spørsmålet, i form av kjøpeplikt. I mellomtiden må det gis anledning til at enkelte arter kan gå tilbake til naturens kretsløp, sa Nilsen.

Han kom også med kritiske innvendinger mot sanksjonene på grunn av «formalfeil» ved føring av fangstdagbok. Men han avsluttet med en sterk oppfordring til alle fiskere om å følge lover og regler, «slik at så få som mulig kan bebreides».

Færre anmeldelser

Fiskeridirektør Liv Holmefjord orienterte landsmøtet om kontrollmyndighetenes virksomhet og arbeidet med nye kontrolltiltak.
Hun opplyste at det i år har vært en kraftig økning i antall inspeksjoner, men at det hittil i år har vært vesentlig færre advarsler og anmeldelser. I perioden fra januar til september resulterte bare 1,1 prosent av inspeksjonene i anmeldelser for lovbrudd. I samme periode i fjor var den tilsvarende andelen 6,3 prosent.