Forbereder seg til å drepe alt liv i Ranelva

Det kan bli rotenonbehandling av den tidligere friskmeldte Ranelva allerede denne måneden.

Lakseunger fra Ranelva infisert av gyrodactalus salaris

Lakseunger fra Ranelva infisert av parasitten gyrodactylus salaris. Allerede ved utgangen av september kan Ranevla bli rotenonbehandlet på nytt.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Miljødirektoratet har gitt grønt lys til Fylkesmannen i Nordland til å forberede rotenonbehandling av Ranelva, skriver Rana blad.

– Vi setter i gang tiltak slik at vi er klare til å starte behandling i løpet av få uker. Dosering av rotenon, utstyr og mannskap må planlegges, sier seksjonsleder Tore Vatne ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland til NRK.

Må behandles raskt

Seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavd, Fylkesmannen i Nordland

Seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Nordland

Foto: Øystein Nygård / NRK

Mandag denne uken startet Mattilsynet analysen av 247 smålaks fra Røssåga i Nordland, etter funn av gyrodactylus salaris på laks i Ranelva. Konklusjonen var at gyrodactylus salaris ikke er påvist i prøver fra Røssåga.

Gladnyheten betyr at smitten foreløpig er isolert til Ranelva, men smittekilden er fortsatt ikke funnet.

– Det blir nå gjort nye undersøkelser for å lete etter smittekilder i området. Fortsatt mangler noen svar på prøver, men dette er et puslespill som nå settes sammen.

For å ta knekken på parasitten må man minske smittespredningen fort.

– Vi legger opp arbeidet slik at behandlingen kan skje ved utgangen av september. Det betyr mye å få vekk smitten, slik at ikke andre elver blir smittet, sier Vatne.

Ranelva og Røssåga ble i 2003 og 2004 behandlet med rotenon mot lakseparasitten, og i 2005 startet reetablering av laksebestandene. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen må søke om tillatelse hos Miljødirektoratet før de kan starte behandlingen.

– Det er mye praktisk som må organiseres i forkant. Derfor setter vi nå i gang planleggingen.

Rotenon er en kunstig fremstilt gift som brukes til å utrydde fisk i vassdrag som er angrepet av parasitten. Den dreper all fisk og alle andre gjellepustende skapninger som blir utsatt for gifta.

(Artikkelen fortsetter under)

Fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hansen

Fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hansen samlet fredag inn smålaks fra Ranelva, som nå er analysert ved Verinærinstituttet.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Kostbar behandling

Veterinærinstituttet gjør en gjennomgang av flere unglaks fanget både i den infiserte elva, og i den omkringliggende smitteregionen.

– Vi skal planlegge bevaringstiltak for sjøørret i vassdraget. Laksen er tatt vare på i levende genbank, men sjøørreten trenger tiltak. Det blir nå gjort en innsats for å få tak i sjøørret og ta vare på den, slik at vi kan bygge opp bestanden igjen etterpå, sier Vatne.

Behandlingen er både kostbar og tidkrevende. I snart 40 år har den lille parasitten plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag.

669 millioner skattekroner er brukt på å fjerne den dødelige lakseparasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer.

Blir spist levende

Laksen som blir angrepet av gyrodactylus salaris blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt. Da prøvene fra Veterinærinstituttet om gyrofunnet ble kjent onsdag i forrige uke, kom det som et sjokk.

– Det slo ned som en bombe. Dette er det nærmeste man får et sjokk i jobbsammenheng. Vi har trodd vi var ferdig med gyro i Nordland, sa seksjonsleder Tore Vatne i miljøvernavdelingen til NRK.no da.