Når du kjører E6 nordover fra Trøndelag til Nordland passerer du en bue med nordlys ved fylkesgrensa.
I et annerledesår som 2020 der ni av ti valgte bilen i sommer og vendte snuten nordover, har mange ferierende nordmenn kjørt under buen i år.
Det populære landemerket «Porten til Nord-Norge» er folks første møte med landsdelen.
Nå tar førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen Nord universitet til orde for å rive porten. Han sier til Avisa Nordland at det er på høy tid at porten jevnes med jorda. Både fysisk og symbolsk.
Erlend Bullvåg er dekan ved Handelshøgskolen på Nord universitet.
Foto: Nord universitet– Det finnes ingen grunn til å ha en port til en landsdel. Fordi en port sier noe om at her passerer du en grense, og at du kan forvente noe annet enn på den andre siden, sier Bullvåg til NRK.
Han mener porten som reiselivsprodukt er et blikkfang, men at den står for mye mer enn det og er stigmatiserende.
Vil ikke være annerledes
– Problemet er at den symboliserer noe som er forskjellig, en landsdel som er langt borte. Men vi er en viktig del av Norge og det bør i større grad være utgangspunktet.
Bullvåg mener porten hører fortiden til.
Bør Nord-Norgeporten rives?
– Den ble i sin tid satt opp som et bidrag til reiselivet for å profilere Nord-Norge. Men så har verden gått fremover og vi har fått signaler fra våre innbyggere at det trengs en normalisering av landsdelens rolle i Norge, sier han til NRK.
Han sier han er klar over at det finnes andre «porter» rundt om i landet.
– Men forskjellen er at de åpenbart representerer reiselivet, mens her står det en port på grensa til en hel landsdel. Og det synes jeg er stigmatiserende, sier Erlend Bullvåg.
– Unik landsdel med unike muligheter
Regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO sier at han forstår budskapet Bullvåg sender.
Men Bjarmann-Simonsen vil ikke rive ned porten. Han vil heller snu det til å være noe positivt.
– Dette er en unik landsdel med unike muligheter, så det kan like gjerne være positivt å ha et slikt symbol som viser at nå har du kommet til Nord-Norge, sier han til NRK.
Hadde Daniel Bjarmann-Simonsen vært lærer, hadde det stått «LA STÅ» på tavla hans. For regiondirektøren i NHO synes ikke at porten skal rives.
Foto: Malin Nygård Solberg / NRKHan sier han ikke kjenner på det gamle stigmaet det kanskje var mer av før.
– Jeg synes landsdelen oser av selvtillit og vilje til å skape noe. Ut fra det jeg har sett så vil det være få som støtter den symbolske handlingen dette vil være.
– Bullvåg kan jo bare kjøpe den og rive
Tidligere var «Porten til Nord-Norge» eid av Grane kommune. I 2013 kjøpte brødrene Lars Jonas og Jan-Michael Westerfjell porten og bygningene rundt for 200.000 kroner.
Hvert år besøker rundt 50.000 personer turistattraksjonen, som også har rasteplass, sanitæranlegg og en sommeråpen suvenirbutikk og kiosk.
Westerfjell reagerer på Erlend Bullvågs ønske om å rive «Porten til Nord-Norge». Men er enig i at det å markere inngangen til en landsdel kan symbolisere at noe er annerledes.
– Alle landsdeler, fylker, kommuner og virksomheter prøver å dyrke sin særegenhet. Å være forskjellig fra andre, kan gi konkurransefordeler. Den sunne distansen mellom sør og nord vil være til stede uavhengig av denne portalen.
– Vet Bullvåg at den er til salgs? Han kan jo kjøpe den og rive hvis han vil.
I sosiale medier er det hundrevis av bilder med folk som stolt viser frem porten, enten de er fra landsdelen eller er turister på vei til Nord-Norge.
– Porten er viktig for oss som et trekkplaster. Det er et naturlig stopp med en slik portal, kontra et skilt i veikanten, sier Westerfjell.
