32 kilometer fra nærmeste fastland, helt ytterst på helgelandskysten, ligger det lille fiskeværet Myken. Her står de fargerike husene tett langs øyas hovedvei, men bak mange av vindusrutene er det mørkt.
Det håper fem ektepar fra Oslo, Trondheim, Lurøy og Sandnessjøen å gjøre noe med.
Ble forelsket i øya etter seiltur
– Dette er et sted som lever helt på kanten av sin eksistens. Vi har over lengre tid tenkt på hva vi gjøre for å skape flere arbeidsplasser, slik at vi selv kan flytte hit. Et whiskydestilleri er den beste ideen så langt, sier Roar Larsen, som er en av initiativtakerne bak Myken Destilleri.
Han jobber til vanlig som sjefsforsker ved Sintef i Trondheim, men har drømt om Myken helt siden en tilfeldig seiltur for seks år siden.
Øysamfunnet gjorde et så sterkt inntrykk at Larsen kort tid etter tok med seg kona og sine fire barn og flyttet dit for et friår.
– Det var et fantastisk år. Det var ingen av oss som hadde lyst til å flytte da året var omme.
Siden da har han og vennegjengen fundert på hva de kan gjøre for å skape nytt liv på øya. Svaret ble whisky.
– Vi har alle et sterkt forhold til øya. Noen av oss har vokst opp der, mens andre har bodd der over en kortere periode. Håpet er at vi løpet av noen år kan skape fem arbeidsplasser på stedet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Whiskyproduksjon i gammelt fiskebruk
Nå er et gammelt fiskebruk kjøpt inn og produksjonsutstyr skal snart bestilles fra Portugal. Det planlegges produksjon av både røkt og urøkt whisky og ambisjonen er at de første dråpene med Myken-whisky skal destilleres i løpet av året. For å få til det må gjengen ha en tilvirkningsavtale.
– Det er jo ikke slik at det bare er å sette i gang med å lage alkohol. For å få tillatelse til å lage whisky må vi ha en del papirer på plass. Vi har søkt om tillatelse og antar at det vil ta et par måneder før den er ferdig behandlet.
– Hvorfor akkurat et whiskydestilleri?
– Whisky er et fantastisk spennende produkt med mange nyanser. Dessuten er det slik at mens det totale spritsalget i Norge synker, så øker salget av whisky. Derfor tror vi at dette er et produkt som passer godt inn i tiden.
Larsen sier at de i starten vil bruke fritiden sin og konsentrere driften i bolker, slik at de slipper å si opp jobbene sine.
– I løpet av én enkelt uke vil vi kunne få kjørt tre runder med mesking, gjæring og brenning. Da får vi fylt et par fat og tar deretter en pause, før vi kjører en ny uke senere. På den måten kan vi komme i gang uten at vi må si opp jobbene våre og bruke all tid på dette.
Han forteller at de vil starte i det små og deretter ekspandere driften.
– I begynnelsen vil det være behov for to personer som driver prosessen. Når vi etterhvert skalerer opp mot ønsket produksjonsvolum og kontinuerlig drift, noe som vi håper vil skje i løpet av de første tre årene, vil det etter våre beregninger være behov for tre personer i selve produksjonen. Senere håper vi at produktet får en så god posisjon i markedet at vi vil kunne klare å skape fem arbeidsplasser.
– Har dere noen erfaring med whisky?
– Nei, ikke annet enn av vi har drukket det! Men vi er veldig interessert og tror at vi skal få til et godt produkt.
SMAKSTEST: Trygve Lunheim og Roar Larsen i Myken Destilleri tester ut whiskysmaken på et svensk whiskydestilleri. – Smaking må til for å få den riktige kvaliteten!, sier Larsen.
Foto: Privat– Mange utfordringer med whiskyproduksjon
Whiskykonsulent Chris Maile i Whisky Consulting sier det blir stadig mer populært å starte opp mikrobryggeri og egen whiskyproduksjon.
– Trenden er stor i Tyskland og Danmark og vi ser at den er i ferd med å bre seg til Sverige og Norge, sier Maile.
Han tror vennegjengen bak Myken Destilleri har gode muligheter til å lykkes, men det er også en del utfordringer som venter whiskygründerne.
– For det førte kan det bli en kostbar affære, men det avhenger av størrelsen. Hvis en vil starte produksjon av 200.000 liter innebærer det investeringer på rundt 50 millioner i løpet av en femårsperiode, men hvis en satser i en litt mindre skala, som for eksempel på et nivå rundt 15.000 - 20.000 liter, trenger det ikke å koste mer en ett par millioner. Da er det også ganske enkelt å få tak i utstyr.
Han forteller at lagring av whiskyen er essensielt og at lagring på en øy kan by på værforhold som ikke nødvendigvis er optimale.
– På en øy kan temperatur og luftfuktighet svinge mye i løpet av året, noe som ikke er heldig for whiskyen. Det kan også være vanskelig å få tak i fat av god nok kvalitet. I tillegg må de selvfølgelig følge strenge regler for å kunne kalle produktet whisky, sier Maile.
Han tror likevel at dette er utfordringer som er mulig å overkomme.
– Det er absolutt mulig å få dette til. Det gjelder bare å søke god hjelp og få råd hos de som allerede kan faget.
Hardt prøvd fiskevær
På Sintef-kontoret er i hvert fall Larsen klar for å brette opp armene og starte produksjonen så snart alle tillatelsene er på plass. Markedsføringsplanene er allerede klare.
– Vi tror vi har en unik mulighet til å bli gjenkjent i markedet ettersom at vi er det første whiskydestilleriet i Arktis. Vi bruker også avsaltet sjøvann rett fra Vestfjorden og produktene våre modnes under midnattsol og nordlys. Det gjør whiskyen vår unik.
Fra det nye whiskydestilleriet vil vennegjengen ha utsikt over det idylliske øyværet. Om sommeren er øya et ferieparadis for hytteeiere og båtfolk, men om vinteren har stedet bare syv fastboende.
For noen tiår tilbake var Myken et levende fiskevær, men stedet har vært utsatt for harde prøvelser.
Vinteren 1981 forliste seisnurperen «Western» mellom Lovund og Myken. Mannskapet på syv omkom. Fire av de syv var en far, hans to sønner og en svigersønn.
Tragedien rammet innbyggerne på Myken hardt og preget øysamfunnet i lang tid.
I dag er skolen lagt ned, men den lokale butikken er åpen året rundt og husene blir tatt vare på.
Nå er håpet at whiskyproduksjon kan bidra til å skape blest rundt øya.
– Går det som vi ønsker fører dette også til ringvirkninger for andre aktiviteter på Myken. Det aller beste hadde vært om flere barnefamilier vil flytte hit og skolen kunne åpnet igien, sier den forhåpningsfulle gründeren.
