Tirsdag er statsminister Erna Solberg på turne i Vesterålen. Der kunne hun fortelle at regjeringen åpner for at også de minste fiskebåtene skal få samle flere kvoter på en båt, og at lærlinger skal få egne fiskekvoter i lærlingtiden.
– Vi er opptatt av å få ungdom inn i fiskeribransjen og finne nye måter å gjøre det på. Å få flere ungdommer til å satse på fiskeri dreier seg om å øke driftsgrunnlaget for båtene og å vite at du har en god og stabil inntekt, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
Hun sier fiskere på samme måte som andre næringsdrivende må få anledning til å investere for framtiden i egen arbeidsplass.
- Les også:
Ut på høring
Det nye forslaget som sendes ut på høring gjelder båter som er under 11 meter.
Regjeringen har lenge varslet at de ønsker at også de minste fartøyene skal få lov til å slå sammen (strukturere) fiskekvoter.
Strukturkvotene blir på 80 prosent av kvoten fra fartøy som inndras og varer i 20 år.
– Helt avhengig av unge fiskere
Allerede fra høsten ønsker regjeringen at kvoter som i dag tildeles utdanningsinstitusjoner skal knyttes til den enkelte elev. Lærlingene får med seg ekstrakvote i lærlingtiden.
– Det skal gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger i fiskebåtene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) til NTB.
– Vi er helt avhengig av at kystflåten trekker til seg nye, unge fiskere. I dag er mangel på lærlingplass en flaskehals i rekrutteringen. Derfor vil vi innføre egne kvoter som de kan ta med seg ut på båten der de skal være lærling. Ordningen vil gjøre det mer attraktivt å ta imot lærlinger, samtidig som den enkelte lærling får en mer realistisk erfaring med fiskeryrket, fortsetter Aspaker.
Fiskerne delt
Fiskerorganisasjonene deler seg i synet på regjeringens forslag om å la også de minste fiskebåtene samle flere kvoter på en båt.
Lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, er sterkt uenig i at sammenslåingen av kvoter (strukturering) gjør de minste fiskebåtene mer lønnsomme. Fiskerne setter seg i gjeld samtidig som inngangsbilletten for ungdom blir dyrere, hevder Kystfiskarlaget.
– Dette er et grep for å gjøre denne gruppen ulønnsom. Det er et unødvendig grep fordi det ikke er overkapasitet i denne gruppen. Den økonomiske motivasjonen i dette forslaget blir å kjøpe og selge kvoter og på den måten få fortjeneste til rederne, sier Pedersen.
Likebehandling
Norges Fiskarlag hilser på sin side forslaget velkomment. Fiskerlagsleder Kjell Ingebrigtsen ser først og fremst en likebehandling med de større fartøyene som lenge har anledning til å slå sammen flere kvoter på ett fartøy.
– Dette forslaget er i tråd med det landsmøtet i Norges Fiskarlag ønsker. Alle er ikke helt enige. Fiskarlaget i Nordland er imot strukturering for båter under 11 meter. Men fiskarlaget er prinsipielt for strukturering i fiskeflåten. Strukturering gjør det mer lønnsomt å ha mannskap om bord, sier Ingebrigtsen til NTB.
Han varsler at Fiskarlaget vil gå imot tidsbegrensningen på 20 år for strukturkvotene som ligger i forslaget.
– Vi ønsker ikke noen tidsbegrensning av kvotene. Jeg har vanskelig å forstå hvorfor det skal være nødvendig å begrense dette til 20 år. Det er kort tid, sier Ingebrigtsen.
Foreløpig tidsbegrensning
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ønsker heller ikke tidsbegrensning av strukturkvoter. I regjeringserklæringen tar Solberg-regjeringen til orde for evigvarende strukturkvoter.
– Dette forslaget er tilpasset det regimet vi har i dag. Tidsavgrensede kvoter er en del av regjeringserklæringen som vi jobber med hvordan vi skal realisere. Den saken må vi til Stortinget med, og der må vi finne framtidas løsning. De 20
årene må forstås slik at det er dette som er dagens ramme, sier
Aspaker.