– Utvalgets fantasi når det gjelder å finne nye skattegrunnlag og muligheter for å øke skattetrykket er jo stort, sier Audun Maråk i havflåtens organisasjon Fiskebåt.
Torsdag kom regjeringens skatteutvalg med sin rapport. De kommer med flere forslag for hvordan staten kan få inn mer penger. Deriblant økt moms på alt fra mat til kultur og kollektivtransport.
I tillegg foreslår de å innføre grunnrenteskatt på fiskerinæringen. Nøyaktig hvordan en slik skatt skal utformes sier skatteutvalget ingenting om.
Men de mener altså at det bør utredes så fort som mulig.
– Det er ikke noe nytt at økonomiprofessorer og teoretikere mener vi skal legge om beskatningen slik de foreslår. Men vi vil anta at politikerne har antageligvis har en annen tilnærming til det en økonomene, sier leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø.
LØFTEBRUDD: Audun Maråk i Fiskebåt mener det vil være et politisk løftebrudd å innføre grunnrenteskatt. – Vi har vært gjennom en storstilt effektivisering. Da vi begynte det arbeidet ble vi lovet at overskuddet skulle gå tilbake til næringa. En grunnrenteskatt på det overskuddet vil derfor være et løftebrudd. sier han.
Foto: Rune Andreassen / NRKHar tjent godt de siste årene
De siste 25 årene har det skjedd store endringer i fiskerinæringen. Mye har blitt gjort for å gjøre den mer effektiv, noe som har ført til blant annet færre og større fartøy.
Ifølge skatteutvalget har dette også ført til at fiskerinæringen har tjent mer penger enn tidligere. Så godt har fiskerinæringen gjort det at de, ifølge utvalget, har hatt en positiv grunnrente de siste 10–15 årene.
Litt forvirret? Les forklaringen på grunnrente og grunnrenteskatt ved å trykke her.
Poenget er: Skatteutvalget mener fiskerinæringen har tjent såpass mye på fisken de siste årene at næringen bør betale grunnrenteskatt.
Det er Kåre Heggebø i fiskarlaget uenig i.
– Ja, vi har hatt god lønnsomhet i flere år, men ikke på et nivå som vi mener gir en så god avkastning at det skal trigge en slik skatt.
Heggebø får støtte fra Audun Maråk i Fiskebåt.
– Sett over tid er lønnsomheten og avkastningen i fiskerinæringen for lav. Den gir ikke grunnlag for å innkreve grunnrenteskatt, sier Maråk.
Han understreker likevel at det kan bli grunnlag for en slik skatt etter hvert. I alle fall dersom lønnsomheten i fiskerinæringen holder seg på dagens nivå.
Mener næringen har mye å hente
I rapporten sin skriver skatteutvalget også at en endring i fiskerinæringene vil kunne gi enda mer penger tilbake til samfunnet.
Ifølge utvalget utnytter ikke fiskerinæringen sitt fulle potensial slik den er organisert i dag, dersom målet er å få inn mest mulig skattepenger.
Det er næringen selv klar over. Men Kåre Heggebø i fiskarlaget understreker at fiskerinæringen er organisert slik den er av en grunn.
– Næringen er ikke organisert for maksimal lønnsomhet av en grunn. Det er for å spre verdiskapningen på flere aktører langs hele kysten. Dersom vi skulle organisert oss optimalt for å kunne tjene mest mulig, vil det føre til færre og større aktører og fartøy, sier Heggebø.
– Dersom maksimalt utbytte er målet, har vi en lang vei å gå i struktureringen. Men jeg tror ikke det er veien politikerne ønsker å gå.
Men selv om det er ønskelig med flest mulig aktører innenfor fiskerinæringen langs kysten, peker pila nedover. Norge har aldri tjent mer penger på fisk. Samtidig bygges næringen ned.
De siste ti årene har for eksempel 61 fiskemottak forsvunnet.
En rapport fra Riksrevisjonen viser også at fiskeaktiviteten langs kysten har blitt redusert kraftig.
Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener en grunnrenteskatt kan bidra til å snu denne utviklingen.
Må utformes riktig
– Hele formålet med fiskeripolitikken er å bidra til bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene. Riksrevisjonens rapport konkluderte med det motsatte. Rettighetene til fisken ligger i stadig færre hender, noen få aktører tjener store penger, og ungdommen sliter med å komme seg inn i næringen, sier Fylkesnes.
– Industrien på land har blitt bygd ned og fisken selges til utlandet hvor den blir bearbeidet.
Fylkesnes mener derfor at en riktig utformet grunnrenteskatt kan være en bra ting.
MULIGHETER: Torgeir Knag Fylkesnes i SV tror det er mulig å bruke en grunnrenteskatt til å snu den negative utviklingen i fiskerinæringen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB– Dersom fisken ikke skaper verdi på land, for eksempel ved at den fryses ned og blir sendt til utlandet, må du ha en høy skatt. Men dersom fisken leveres fersk på land og skaper jobber, da blir skatten lavere, foreslår SV-politikeren.
– Da vil du få et skattesystem som tar industrien tilbake til samfunnene langs kysten.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) har hele tiden vært tydelig på at han mener det er uaktuelt å skattlegge fiskerinæringen slik.
Jobber for å finne løsninger
Skjæran mener det viktigste er at fiskerinæringen fører til arbeidsplasser, folk og verdiskapning langs kysten.
– Mitt utgangspunkt er det samme som det har vært: At grunnrente i fiskeriene tas ut i form av verdiskaping, arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, skriver han i en e-post til NRK.
– Vi jobber nå med å utvikle en fiskeripolitikk som kan skape større aktivitet i kystsamfunnene og at de som får høste av fellesskapets ressurser må legge mer igjen lokalt og regionalt.
