Bygde rassikring der det sjelden går snøskred – nå vil bygda ha sikret hele veien

Den siste tiden har bygda Beisfjord i Narvik kommune vært i søkelyset etter at et snøskred isolerte hele bygda over flere dager.

Det samme skjedde i 2019. Og i 2012. Og i 2011. Og i 2010.

Det siste skredet har ført med seg en debatt om de som kjører på den eneste veien inn og ut av bygda, faktisk er trygge.

For over 15 år siden ble det bygget et rasoverbygg på veien, men denne strekningen er ikke den som er mest utsatt for snøskred.

Det synes Knut Arne Ness, som var med på å bygge rasoverbygget, er rart.

– Da vi bygget så lurte flere av arbeiderne og lokalbefolkningen i bygda om hvorfor det ble bygget der, hvor det er mye vegetasjon og lite snøskred, sånn jeg forstod det. Det har vel knapt gått skred på overbygget siden vi bygget det, sier han.

Beskytter mot is og stein

Men så enkelt er det ikke.

Rasoverbygget ble ifølge beisfjording Frits Opdal bygget på grunn av is- og steinsprang på den lille strekningen.

Selv om det ikke går mye skred akkurat der, betyr ikke det at rasoverbygget ikke har noen funksjon.

Likevel er han klar på at resten av veien må sikres for at de som kjører på veien skal føle seg trygge.

– Vi ser at de siste 10–15 årene så har det eskalert med ras, og de kommer som regel på samme plass, der det gikk skred nå. Da er det en fordel å få sikret veien, enten med rasoverbygg, eller som vi i bygda ønsker, med tunnel.

Rassikring til 70 milliarder

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene alene står nå på mellom 70 og 100 milliarder kroner, ifølge NAF.

I tillegg kommer et etterslep på rassikring av veinettet som det vil koste rundt 70 milliarder å utbedre, ifølge kommunikasjonssjef i NAF, Camilla Ryste.

– Mer ekstremvær og økt nedbør vil føre til flere skredhendelser og at det raser på nye steder. Derfor haster dette. Bedre vedlikehold og rassikring henger sammen, og er viktig for folks trygghet på hverdagsreisene, sier Ryste i en pressemelding.

NAF mener det haster for regjeringen å levere på løftet om å redusere veietterslepet.

– Hvis regjeringen ikke er i gang innen kommunevalget og har lagt en god og forpliktende plan for hvordan de vil sørge for at vedlikeholdsetterslepet reduseres, vil nok Ap og Sps representanter i kommuner og fylker måtte svare for dette, sier Ryste.

Koster over 100 millioner

Rasoverbygg er derimot ikke gratis.

Fylkesdirektør i Nordland, Odd Inge Bardal, sier at en slik investering må diskuteres grundig før det til slutt finner veien inn i et fylkesbudsjett.

– Vi snakker om mer enn 100 millioner kroner, om den strekningen som raset gikk nå skal sikres. Det er en stor investering som i beste fall vil ta tid å få plass til i våre budsjetter.

Han legger til at Nordland har over 4000 kilometer med fylkesvei, og at Beisfjord ikke har den eneste veien som er rasutsatt.

– Det finnes andre veier som er mer rasutsatt, men dette vil bli en diskusjon om prioriteringer. Vi må vurdere hyppigheten av ras, hvor mye trafikk det er og om det finnes alternative ruter. Det er ingen alternative ruter til Beisfjord, så det blir tatt med i vurderingen.

Regjeringen vil lage en plan

NRK har stilt Samferdselsdepartementet spørsmål om hvilke planer de har for å sikre norske veier.

Fra pressevakten får NRK opplyst at regjeringen vil ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene lages en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.

Et skredpunkt er definert som en strekning på veinettet der det er et skredproblem. Skredpunktene er inndelt i tre kategorier etter hvor stor skredfaren er.

– Vi har i tildelingsbrevet til Statens vegvesen 2022 bedt etaten ta initiativ til et innledende møte med KS og fylkeskommunene for å diskutere en gjennomføringsplan på fylkesveinettet.

Ifølge Statens vegvesen er samlet kostnad ved å utbedre skredpunktene med middels og høy skredfaktor på fylkesveinettet beregnet til om lag 36 milliarder kroner. Tilsvarende kostnader på riksveinettet er beregnet til om lag 38 milliarder.