Hopp til innhold

Vurderer kommersiell hvalfangst

Hvalfanger i Lofoten jubler over at kommersiell hvalfangst igjen kan bli tillatt etter å ha vært forbudt i 24 år. – Håpet er å få ta større hval, sier hvalfanger Leif Ole Olavsen.

Hvalfangst i Vestfjorden

FORBUDT I 24 ÅR: Vågehvalkvoten for 2010 ble økt med 45 prosent fra i fjor til i år. Her fra hvalfangst i Vestfjorden i 2009.

Foto: Kari Skeie / NRK

Kommersiell hvalfangst kan bli tillatt igjen etter å ha vært forbudt i 24 år, ifølge utkastet til en plan som er laget av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC.

– Dette er gode nyheter for oss hvalfangere. Endelig har IWC tatt til vett, jubler hvalfanger Leif Ole Olavsen, som eier hvalfangsskuta MS «Brandsholmbøen» i Lofoten.

Eksport viktigst

Det viktigste med forslaget er at det åpner nye muligheter for salg og eksport av norsk hvalkjøtt. Høyest på ønskelista til hvalfangerne er økt eksport til Japan.

– Det vi sliter med i dag er å få solgt hvalkjøttet. Kanskje vi kan få bedre tilgang til det japanske markedet, sier Olavsen.

Men forslaget fra IWC kan få flere positive konsekvenser. I år er det nemlig bare 12 norske hvalskuter som skal delta i årets hvalfangst.

– Det er altfor få båter. Åpnes det for kommersiell fangst, vil det bety mye for rekrutteringa til yrket, som er lik null i dag, ifølge hvalfangeren, som minnes de gode, gamle dagene.

– Dette var en gang en gullkantet næring med lange, stolte norske tradisjoner, sier Olavsen.

Vil ta større hval

IWC vedtok i 1986 et midlertidig forbud mot kommersiell hvalfangst, og dette er siden forlenget med ett års mellomrom. Norge reserverte seg mot moratoriet da det ble inngått, og er sammen med Island det eneste av IWC-landene som i dag driver begrenset kommersiell fangst.

Nå mener Olavsen hvalfangerne bør få jakte på andre og større hvalarter enn vågehval.

– Vi bør få begynne å høste av andre hvalbestander også, som finnhval. Det er enormt hva disse dyrene spiser av torsk, hyse, lodde og sild, sier han.

Bærekraftig nivå

Forslaget fra IWC reduserer kraftig antallet hval som kan tas i det som kalles forskningsfangst, men til gjengjeld åpne for begrenset kommersiell fangst.

– Kommisjonen vil fastsette grenser for fangsten som er innenfor et bærekraftig nivå i en tiårsperiode, heter det i forslaget.

Til gjengjeld vil også forskningsfangst bli underlagt IWC.

Greenpeace skeptisk

Truls Gulowsen

SKEPTISK: Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

IWC håper forslaget vil gjøre slutt på en langvarig splittelse mellom land som er motstandere av hvalfangst og hvalfangstnasjoner som Japan, Norge og Island.

Greenpeace tror IWC sitt forslag er et forsøk på å komme landene som er med i kommisjonen i møte.

– Det er spennede at kommisjonen prøver å komme landene i møte for å få den ulovlige fangsten inn i ordnende forhold. Men jeg vil bli ekstremt overrasket dersom forslaget blir en realitet. Landene kommer neppe til å kunne bli enige om kvoter. Vi skal huske på at Island, Japan og Norge er i mindretall i kommisjonen, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til NRK.

Han synes debatten om kommersiell hvalfangst minner litt gårsdagens debatt.

Ingen vil ha norsk hvalkjøtt

– Faktum er at det ikke finnes etterspørsel etter norsk hvalkjøtt på verdensmarkedet. Det er allerede mulig å eksportere hvalkjøtt til Japan, men de har nok problemer med sitt eget kjøtt. De sliter med to år gamle lagre med hvalkjøtt fra Sørishavet.

Han vil gjerne avlive den norske myten om japanerne sluker alt vi ikke vil ha.

– Da Island startet kvotefangst av 150 finnhval var det store forhåpninger til japansk eksport. Men Japan var ikke interessert, og bare en tredjedel av kvoten ble tatt, sier Gullowsen, som minner om at den atlantiske finnhvalbestanden befinner seg på Verdens naturvernunions rødliste.

– Urealstisk forslag

Leder av Norges Småkvalfangerlag Bjørn Hugo Bendiksen synes forslaget er urealistisk.

– Det er ingen politisk vilje i kommisjonen for å åpne for kommersiell hvalfangst. Dette er en nedtrappingsplan som skal ende i null. Planen deres går ut på å tillate kommersiell hvalfangst over en tiårsperiode, men målet er fremdeles at kommersiell hvalfangst skal opphøre, sier han.

Bendiksen tror heller ikke forslaget blir vedtatt i kommisjonen.

– Prosessen vil bryte sammen. En god del av vernelandene mener at et slikt forslag åpner for alt for mye. De kommer til å stemme det ned, sier han.

Vil stoppe all hvalfangst

Norges hvalfangstkommisjonær, Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet, deler synet til Norges Småkvalfangerlag.

– Intensjonen fra vernelandene med Storbritannia, Australia og EU i spissen, er at all hvalfangst skal opphøre. Vi har ikke mottatt noen signaler fra disse landene om at de vil inngå noe kompromiss, sier han.

Forslaget skal opp på et møte i neste uke. Målet er at det skal legges fram på årsmøtet til kommisjonen i juni i år.

– Målet er å få med alle medlemslandene i kommisjonen. Jeg tror det blir vanskelig å komme fram til enighet så lenge flere land har et uttalt mål om at all hvalfangst skal opphøre, sier Klepsvik.

Hva mener du om at kommersiell hvalfangst igjen kan bli tillatt? Si din mening!