NRK Meny
Normal

Forsker vil ha følelser inn i oljedebatten i Lofoten

En konsekvensutredning om olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten blir mangelfull hvis den ikke svarer på verdibaserte spørsmål om opplevelse og følelser knyttet til miljøødeleggelse, mener forsker.

Forsker Thomas Johansen om konsekvensutredning

Seniorforsker Thomas Johansen (innfelt) mener at en konsekvensutredning ikke blir god nok om den ikke også svarer jordnære og emosjonelle spørsmål.

Foto: Billy Jacobsen/Nordlandsforskning

Seniorforsker Thomas Johansen ved Nordlandsforskning tar til orde for at en eventuell konsekvensutredning bør vektlegge verdibaserte og kvalitative spørsmål i tillegg til de rent faktabaserte.

Johansen har skrevet doktorgrad om konsekvensutredning av olje- og gassvirksomhet i Norge. Han vil at folks følelser knyttet til oljeutvinning må få en større plass.

– Konsekvensutredningene er fylt opp av data som er kvantifiserbar i antall kroner og øre, arbeidsplasser, CO2, støy og arealbeslag. Rene faktakunnskaper og ingen kvalitative data som går på virkningen for mennesker, samfunn og natur. Det fanges ikke opp av måleapparatene som konsekvensutrederne baserer seg på, sier han til NRK.no.

Politikerne baserer sine beslutninger på «harde» fakta. Johansen mener det blir for snevert.

– Det er mulig å bake inn også kvalitative undersøkelser om de opplevelsesmessige og emosjonelle sidene ved en mulig olje- og gassvirksomhet i Lofoten. Det vil gi et mer helhetlig beslutningsgrunnlag, mener Johansen.

Vil ha inn samfunnsforskere

Ifølge Johansen forteller fakta- kunnskapen om kroner og øre knyttet til en utvinning ingenting om hva vi burde gjøre ut i fra et helse-, trivsel - eller økologisk perspektiv.

Men er ikke allerede oljedebatten i Lofoten proppfull av følelser?

– Jo, men disse følelsene vektlegges ikke i arbeidet rundt konsekvensutredning. Derfor bør samfunnsforskere inn i dette arbeidet, som kan snakke med folk, gjøre intervjuer med dem en oljeutvinning får konsekvenser for, sier Johansen til NRK.no.

– Ekstra sårbart i Lofoten

Johansen har i sin doktogradsavhandling sett på hvordan konsekvensutredninger av oljefelt i Norge generelt blir til. Han mener at Lofoten med sine spesielle kvaliteter knyttet til fisk, natur og kultur gjør dette området ekstra relevant.

– Uten denne konteksten gir ikke en konsekvensutredning noen mening. Hva med tristhet, meningstap, og skyldfølelse knyttet til rovdrift på natur, mulig naturkatastrofe i Lofoten? Både tanken på dette i dag og konsekvensene for fremtidige generasjoner er dystre, sier han til NRK.no.

Avgjørende fase

Ørjan Robertsen, Love Petro

Ørjan Robertsen i LoVe Petro, en interesseorganisasjon for 200 medlemsbedrifter i Lofoten og Vesterålen ønsker en konsekvensutredning med sikte på å åpne de omstridte områdene for petroleumsvirksomhet.

Saken om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen er er inne i en avgjørende fase i de forhandlingene som pågår mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Ørjan Robertsen i LoVe Petro, en interesseorganisasjon for 200 medlemsbedrifter i Lofoten og Vesterålen ønsker en konsekvensutredning med sikte på å åpne de omstridte områdene for petroleumsvirksomhet.

Han sier Thomas Johansen doktorgradsavhandling er interessant.

– Viktige hensyn til fiskerinæringen og miljø skal ivaretas i en konsekvensutredning. En konsekvensutredning betyr ikke automatisk et ja til åpning. Rapportene som er produsert så langt viser at eventuell petroleumsvirksomhet vil skape store positive ringvirkninger, spesielt for kystsamfunnene mellom Bodø og Tromsø, sier Robertsen.

Vil ikke snakke om Lofoten

I forkant av sonderingene sa KrF-leder Knut Arild Hareide at det vanskelige spørsmålet om konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen måtte avklares tidlig i prosessen. Men mye tyder på at disse sonderingene ikke har startet.

Påtroppende statsminister Erna Solberg (H) har ikke villet kommentere om Lofoten, Vesterålen og Senja har vært tema under sonderingsmøtene, men Hareide uttalte følgende til NTB torsdag.

– Vi har valgt å ikke begynne på alle de vanskeligste temaene. Det er heller sånn at det er en god miks av ting vi på forhånd visste vi var enige om og saker vi ikke er enige om.